Grenmarasal

Kjennetegn
Grenmarasal har elliptiske blad (6-9 × 3-6 cm) som er halvannen til to ganger så lange som brede (lengde-breddeforhold 1,4-2,2), med avrundet spiss og bredt kileformet basis. Bladene er oftest skåret 1/3-1/2 inn mot midtnerven (innskjæringsgrad 0,3-0,6) med trange skar mellom de bredt avrundete lappene. Bare sjelden ses ett fritt småblad ved basis.

Bladene har (7-)8-9(-10) par relativt tydelige sidenerver, ofte med innskutte nerver mellom disse. Bladstilk og nerver er lyse, ikke rødlige. Blomsten hos grenmarasal er 10-12 mm bred. Hos typiske former av grenmarasal er pollenknappene kremfargete. Rødlige pollenknapper er funnet hos planter som også avviker i andre trekk. Disse bør kanskje oppfattes som en egen småart. Fruktene blir avlange og oransjerøde.

Grenmarasal vokser opp til et lite tre på 4-7 m med relativt kraftige, stive kvister. Arten vokser gjerne på skrinn jord i bratte berg, på åsrygger, i furuskog og tørre skogkanter, og i all hovedsak på baserik grunn.

Grenmarasal i blomst ved Breviksbrua, Porsgrunn. Legg merke til kremfargete pollenknapper. Foto: Per H. Salvesen

Grenmarasal i frukt ved Breviksbrua, Porsgrunn. Foto: Per H. SalvesenKulturhistorie og prydpotensiale
Grenmarasal er i dag ikke i bruk som prydtre, men tas enkelte steder vare på av hageeiere i områder hvor den vokser naturlig. Vi anser den for å ha et visst prydpotensiale på grunn av sine blanke blad. Siden artene i småasal-gruppa generelt er kortvokste kan de ha en nisje som prydtrær i småhager eller i grupper der det ikke passer med for store trær.

Utbredelse
Grenmarasal er en norsk endemisme og finnes på Sørøst-landet først og fremst i Grenlandsområdet og ved Kragerø i nedre Telemark, samt ved Utbredelsen av arter i småasal-gruppa. Klikk på kartet for å se det i stort format. Kartet er basert på undersøkelse av levende planter og herbarieeksemplar. Utarbeidet av Per H. Salvesen, 2010. Kristiansand i Vest-Agder. Mindre forekomster i Buskerud (Nedre Eiker) og Aust-Agder (Grimstad) har vært ført til grenmarasal men skiller seg fra den typiske formen i ulike trekk. Enkelte av disse representerer trolig egne, lokale utviklingslinjer.

Verneinteresser
Grenmarasal vurderes som nær truet i den nye norske rødlista for 2010. Den har relativt få forekomster og vokser dessuten særlig i områder med utbyggingspress. Den er mange steder allerede forsvunnet under veianlegg, industri eller annen bebyggelse og er registrert som en art i tilbakegang. Det kan også være at den inneholder genetisk variasjon det kan være verdt å ta vare på med tanke på framtidig foredling som prydtre. 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.