Kystgeit

Det er funnet beskrivelser av kystgeithold helt tilbake til 1700 - tallet. I Selje kommune og på øyene Skorpa og Sandsøya sør i Møre og Romsdal finnes i dag en liten kystgeitpopulasjon. Her har geita tradisjonelt vært holdt som kjøttprodusent i en driftsform tilpasset det bratte landskapet og det barske klimaet ute i havgapet.

Det er bare i Selje vi finner kystgeithold bevart som en levende og ubrutt tradisjon. Rester av kystgeitstammen på øyene Skorpa og Sandsøya lever forvillet. På Skorpa ble geitene drifta fram til 1940, da øya ble fraflytta. Flokken på Sandsøy har ikke vært drevet aktivt i de seinere år.

Kystgeitene på Sandsøy og Skorpa ble tidligere holdt som husdyr, men etter at øyene ble fraflyttet lever rester av flokkene forvillet og klarer seg selv året rundt. Foto: Brit Hareid

Utseende og særtrekk
Kystgeita ligner mye på norsk melkegeit, men produserer mindre melk og har mer kjøttfylde. Geitene har gode og sterke bein og tett ull og ragg. De fleste av både geiter og bukker er hornet. Kystgeita har et godt lynne og er lett å temme ved regelmessig kontakt med mennesker. Moregenskaper hos geit er gode, og familier med to og tre generasjoner holder ofte sammen.

Driftsform og kjøttprodukter
Driftsformen og matskikkene knyttet til kystgeitholdet er kulturhistorisk unike med nasjonal bevaringsverdi. Kystgeitene går ute mesteparten av året. De tas imidlertid inn på seinvinteren, og kjeer inne. Dette for å verne de nyfødte kjea fra rovfugler, og for å holde dyra tamme.

De fleste kje av hankjønn blir kastrert. Ribbe til pinnekjøtt og spekelår fra 3-4 år gamle kastrater er det mest ettertraktede produktet fra kystgeitholdet. Tidligere var geitehode "skjeltehaud" også høyt verdsatt og alt på geita ble utnyttet. I dag er det flere som lager blodpølse, ellers er mye av den gamle tradisjonskosten på veg ut.

God etterspørsel etter tradisjonell mat fra kystgeit, og god respons på nyutviklede produkter bør kunne gi gode muligheter for videre hold og drift med kystgeiter.

Situasjonen i dag
Kystgeit er definert som en nasjonal bevaringsverdig rase av Norsk genressurssenter og av Genressursutvalget for husdyr. Kystgeit er svært trua. Det finnes i dag ca 180 avlshundyr igjen i Selje. Selv om antallet dyr har økt de senere årene er det fortsatt et stort behov for å øke populasjonen og livdyrsalget.