Bevaring av norske grønnsaksorter
Klosterbønne er en gammel norsk bønnesort som er blitt dyrket og bevart gjennom snart 150 år. Foto: Åsmund Asdal
De viktigste frøformerte grønnsakene i norsk hagebruk og i norsk kosthold har vært kålvekstene, gulrot, bønner og erter. Av alle disse unntatt gulrot finnes det norske sorter og landsorter. Flest sorter har vi fra artene i Brassica-slekten; kålrot, nepe og kål. Hvilke sorter som er tilgjengelig kan finnes på Internett-siden til NordGen (tidligere Nordisk Genbank).
Finnes fortsatt uoppdagede gamle sorter?
Mange gamle grønnsaksorter er bevart og kan skaffes, men mange er også blitt borte. I gamle sortslister fra 1900-tallet kan man finne navn på sorter som ikke kan skaffes lenger, heller ikke hos NordGen. Et grovt overslag tilsier at ca halvparten av de kjente norske grønnsaksortene som ble brukt på 1900-tallet er blitt borte, men den andre halvparten finnes bevart.
Dersom noen har tatt vare på eller fått overlevert frø av gamle norske grønnsaksorter er Genressurssenteret interessert i å inkludere disse i sine og NordGens samlinger. Sjansene for å finne hittil "uoppdagede" sorter er nok størst når det gjelder erter og bønner, som er lette å frødyrke. Brassica-artene er toårige og krevende å dyrke frø på, og vi regner med at det som ikke er funnet fram til nå er gått tapt. Men intet hadde vært hyggeligere enn en overraskelse på dette punkt.
Klonsamlinger med stor genetisk variasjon
De fleste grønnsakslag frøformeres, men noen må oppbevares som levende planter. Dette gjelder grønnsaker som pepperrot, sjalottløk, rabarbra og jordskokk. Disse tas vare på i såkalte klonarkiv eller feltgenbanker, og når det gjelder disse grønnsakene så finnes samlingene ved Bioforsk Øst avdeling Landvik i Grimstad. En samling av utenlandske sorter av rabarbra finnes ved Universitetet på Ås.
I tillegg til frøet som lagres i NordGen har Genressurssenteret et lite lager av frø av gamle norske grønnsaksorter som er gått ut av vanlig handel. Frøet kan stilles til disposisjon for privatpersoner eller foreninger som ønsker å bruke sortene.
Frøet sendes ut gratis, men mottagerne vil bli bedt om å dyrke nytt frø av sortene, både for eget bruk senere og med tanke på at frø kan stilles til disposisjon for andre interesserte.
