Gode tider for lokkrustsoppen

2006 var det kongleår. Lokkrustsoppen, som bokstavelig talt lever av grankongler, har gode tider da, og er en sterk konkurrent til de som samler granfrø. I angrepne kongler dannes det ikke frø.

Skogfrøverket meldte at det i enkelte bestand var så mye angrep av lokkrustsopp at det ikke ble samla frø der i fjor. Lokkrustsoppen har imidlertid ei anna og mer ukjent side, den kan angripe voksende granskudd og gi et karakteristisk skadebilde. Dette kan skje allerede i planteskoler.

Lokkrustsoppen (Thekopsora areolata) vertsveksler mellom heggeblad og granblomster. Som så mange andre rustsopper har lokkrustsoppen 5 sporestadier. Spermatier og aecidiesporer dannes på gran, mens uredo- og teleutosporer dannes på hegg. Det siste sporestadiet, basidiesporer, dannes direkte fra teleutosporene. På heggeblad kan en utpå sommeren sjå rød- til fiolettaktige kantete flekker (Fig. 1) hvor det dannes uredosporer på undersida. Uredosporer kan smitte fra heggeblad til heggeblad og oppformere sjukdommen. Det er ikke bare hegg som kan angripes, også andre Prunus arter er mottakelige og de fleste av disse er overømfintlige for sjukdommen. På bladene dannes det små nekroser som gjerne faller av. Det ser ut som om de er skutt med hagle. På disse vertene, blant annet kirsebær og plomme, kalles da også sjukdommen haglskuddsjuke.

Angrep av lokkrustsoppFigur 1: Kantente flekker på heggeblad er typisk etter angrep av lokkrustsoppen. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap

Teleutosporene dannes i brunaktige hoper på oversida av heggebladene og er modne om våren. Da vil basidiesporer spres til granblomstene. Basidiesporer er tynnveggede og lette, og kan fly langt av gårde med vinden. Derfor kan en finne infiserte kongler nokså langt vekk fra nærmeste hegg. Etter infeksjon i granblomsten vokser soppen inn i konglen og utover sommeren dannes det først spermogonier og etter hvert aecidier istedenfor frø.

Grankongler infisert av lokkrustsoppFigur 2: To grankongler infisert med lokkrustsoppen blant uangrepne ennå grønne kongler. De infiserte konglene er tørre og brune og kongleskjellene har begynt å sprike. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap Lokkrustsopp under utviklingFigur 3: Aecidiehopene er under utvikling. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap

Aecidiehopene sprenger på kongleskjellene slik at de begynner å sprike så infiserte kongler skiller seg lett ut fra friske kongler (Fig. 2 og 3). Først neste vår er aecidiesporene modne. Da faller øvre del av aecidiehopene av som et lokk, derav navnet lokkrustsoppen. Disse vil smitte unge blad hos hegg. Aecidiesporene er tjukkveggede og tyngre enn basidiesporene så de vil ikke spres så langt.

Bøyd topp i grantreFigur 4: Bøyd topp i ung granskog er ikke så uvanlig å sjå i områder med mye hegg. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskapNærbilde av bøyd toppFigur 5: Infeksjonsstedet, der krummingen starter er tydelig å se. Et sideskudd er også angrepet. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hos gran er det ikke bare blomsten som kan angripes. Også unge skudd, og da gjerne toppskuddet, kan angripes (Fig. 4). Infeksjonen skjer gjerne omtrent midt på siste årsskudd (Fig 5). Infeksjonen er gjerne ensidig og veksten hemmes på den siden slik at skuddet krummes. Toppskuddet vil imidlertid helst vokse rett opp så etter en stund får skuddet ofte en karakteristisk S-form.

Rustsopper er ekte biotrofer som ernærer seg av levende plantemateriale. De er derfor ikke spesielt interessert i å drepe vertsvevet. Rustsopper er da også vanskelige å dyrke på kunstig medium og om de ikke danner sporer eller andre tegn til soppen i vertsvevet kan det være vanskelig å fastslå om de er tilstede. Ofte dannes det ikke sporestadier i grantopper infisert av lokkrustsoppen, så dette ble først kjent i 1947 etter undersøkelser i Norge av Roll-Hansen. Vi har lenge hatt mistanke om at lokkrustsoppen også er i stand til å angripe små granplanter i planteskoler, men når vi har undersøkt plantene har vi ikke funnet aecidiestadiet. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd hvor vi undersøkte andre skadegjørere i planteskoler fant vi også mange planter med symptomer som kunne ligne lokkrustangrep. Med molekylære metoder har vi nå slått fast at det er lokkrustsoppen som forårsaker dette spesielle symptomet også på små granplanter i planteskoler. Hvor hyppig dette er vet vi ikke, og det vil nok variere fra år til år. I 2006 var det imidlertid lett å finne angrepne granplanter.

Svært typisk for angrep på granskuddene er ei markert sone hvor infeksjonen har skjedd, og hvor vi finner at soppen er til stede (Fig 6). På de små granplantene er det i denne sona ei brun nål, og som regel kun ei brun nål (Fig. 7). Det er nærliggende å tro at infeksjonen skjer i tilknytning til denne nåla, men hvordan det skjer er ukjent.

Lokkrustangrepet granplanteFigur 6: Angrepet liten granplante. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap Nærbilde av angrepssted på liten granplanteFigur 7: Nærbilde av samme plante som i figur 6, som viser ei brun nål ved infeksjonsstedet. De andre nålene er grønne. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når skuddet krummes etter infeksjon er det lett å sortere ut skadde planter. Ofte krummes ikke skuddet og da er det vanskeligere. Da må en lete etter begynnende nekrose på toppskuddet ved sorteringa om høsten. Som regel er infeksjonsstedet oppsvulmet med litt kvaeutflod. I mange tilfeller har toppen over infeksjonsstedet visnet. Da har kanskje sekundære sopper etablert seg i det svekkede vevet over infeksjonsstedet.

Angrep av lokkrustsopp i et tidlig stadieFigur 8: Angrep av lokkrustsopp på et tidlig stadium. Skuddet er bøyd ved infeksjonsstedet, men det er ingen synlig skade der ennå. Skuddet har vokst videre og etter hvert rett opp. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap Granplante overvintret i kjølelager etter angrep av lokkrustsoppFigur 9: Granplante etter overvintring på kjølelager. Ved infeksjonsstedet er barken brun og nålene har falt av. Toppen er ennå grønn og fin. Ved inspeksjon kun av toppen i en tett bunt er en slik skade ikke lett å sjå. Foto: Halvor Solheim, Skog og landskap

Del artikkelen

Kommenter denne artikkelen

skogoglandskap.no ønsker velkommen til en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler