Landsskogstakseringens data

Datagrunnlaget er Landsskogtakseringens prøveflatetakst. Dataene inngår som en del av Norges offisielle statistikk.

Landsskogtakseringens database inneholder en rekke parametere som beskriver skogarealenes egenskaper både når det gjelder økonomiske og miljømessige kvaliteter. I våre standardrapporter er det gitt en fyldig tabellsamling med de mest etterspurte sammenstillinger av dataene. Erfaringen viser imidlertid at det er et behov for å se dataene sammenstilt på flere måter enn det som finnes i rapportene.Gjennom internett kan våre brukere nå spørre mot databasen, og få areal, kubikkmasse, tilvekst og treantall for de områdene man ønsker, fordelt på de parameterne man ønsker. Alt areal under barskoggrensen (med unntak av Finnmark) er omfattet av undersøkelsen, men det er bare på skogmark at det er gjort en detaljert beskrivelse. Dataene blir i hovedsak presentert på to geografiske nivå; nasjonalt- og fylkesnivå.


Bruksområde
De viktigste brukerne av Landsskogtakseringens data er den offentlige forvaltningen på nasjonalt nivå og på fylkesnivå. Dataene gir et grunnlag for utformingen av skogpolitikken og en kontroll på effekten av virkemiddelbruken.

I de senere år har det vært en stadig økende etterspørsel etter nasjonal skogstatistikk fra internasjonale organer. For Norges del er det Landsskogtakseringens data som gir grunnlag for slike rapporteringer. I forhold til Kyotoavtalen er Norge forpliktet til å rapportere på karbonutslipp i henhold til arealendringer. Siste år har det vært arbeidet mye med å tilrettelegge Landsskogtakseringens registreringer og beregninger som et viktig grunnlag for slik rapportering, både med hensyn på Kyotoavtalen og Klimakonvensjonen.

I forskningen har materialet vært brukt til for eksempel utvikling av beregningsmodeller som skal beskrive skoglig dynamikk.

Skognæringen er en viktig bruker av dataene, blant annet som bakgrunnsinformasjon til strategisk planlegging for bioenergi, treforedlings- og sagbruksindustri. I tillegg kommer utdanningsinstitusjoner, ulike fagmiljøer innen landbruk og miljø samt interesserte enkeltpersoner.

Datagrunnlag
Landsskogtakseringens data er samlet inn fra prøveflater som er lagt ut i et systematisk nett. Over hele landet med unntak av Finnmark er det lagt ut permanente prøveflater i et forband på 3x3 km. Totalt er det ca. 16 000 prøveflater under barskoggrensa.
Omtrent 11 000 av disse ligger i skog, hvorav ca 8 700 i produktiv skog. Disse oppsøkes hvert 5. år, og danner grunnlaget for skogstatistikk for hele landet. For å få et tilstrekkelig antall prøveflater til å presentere data på fylkesnivå, legges det ut et antall temporære prøveflater i de fylkene hvor det forataes en fylkestakst. Etter dagens opplegg vil det gå 15 år mellom hver gang et fylke takseres.

I felt registreres en rekke data som beskriver arealet der prøveflata ligger (flatedata). Innenfor en sirkelflate på 250 m2 måles og beskrives alle trær som er større enn 5 cm i brysthøydediameter hvert 5. år (tredata). Ut fra dette kan stammevolum, total biomasse, tilvekst, treantall, dimensjonsfordeling, innvekst, avgang osv. beregnes.

Beregninger
For å kunne omregne data fra prøveflatene til å gjelde for f. eks et fylke må arealfaktoren være kjent. Denne finnes ved å telle opp alle prøveflatene i fylket og dele antallet på fylkets areal. I et 3x3 km nett vil arealfaktoren være svært nær 9 km2 eller 900 ha. Det vil si at hver prøveflate representerer 900 ha.

For alle trærne som er målt beregnes det volum med og uten bark samt tilvekst. Ved å gange med arealfaktoren framkommer hvor mye hvert enkelt tre representerer i det aktuelle området. Ved å summere disse igjen vil man finne f. eks samlet volum i området.

 

Del artikkelen

Kommenter denne artikkelen

skogoglandskap.no ønsker velkommen til en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler