Tilgang til genressurser
Hveteåker med gård. Foto: Åsmund Asdal
Menneskeheten hadde vært tjent med at denne tilgangen fortsatt var fri. Imidlertid har muligheter til å patentere og på annen måte beskytte genressurser ført til at tilgangen er blitt mer begrenset.
Konvensjonen for biologisk mangfold slår fast at hvert enkelt land har suverenitet over sine genressurser, og kan sette vilkår for uttak og bruk av disse. Når det gjelder planter har det ført til at nye ekspedisjoner for å finne genmateriale til foredling i artenes opprinnelsesområder krever en tillatelse fra landet materiale skal hentes fra, noe som ikke alltid er enkelt å få til.
For å lette tilgangen til genmaterialet er den Internasjonale plantetraktaten inngått. Denne har til hensikt å gjøre genressursene tilgjenglig for foredling og kommersiell utnyttelse, samtidig som bønder og annen befolkning, spesielt i fattige land hvor mange av disse plantene kommer fra, skal få sin del av verdiene som skapes med utgangspunkt i deres plantemateriale.
De nordiske land har vedtatt at det plantegenetiske materialet som finnes i Nordisk genbank skal stilles fritt tilgjengelig for all bruk, forutsatt at ingen krever rettigheter til dette som utelukker andre fra å benytte materialet. Denne holdningen er mindre restriktiv enn vilkårene som stilles i de fleste andre land, og Norge og Norden ønsker på denne måten også å bidra til at det genetiske mangfoldet fortsatt skal betraktes som menneskehetens felles arv som kan utnyttes til felles beste.
Frø eller levende formeringsmateriale av plantesorter som finnes ved Nordisk Genbank eller i Genressurssenterets samlinger stilles til disposisjon for de som ønsker å bruke dem.
På husdyrsektoren er det mulig for interesserte bønder å skaffe seg dyr av gamle husdyrraser. Genressurssenteret kan eventuelt formidle kontakt.
