Ungskogpleie øker skogens verdi

Dette er særlig knyttet til at man ved å fremme dimensjonsutviklingen kan redusere omløpstiden, styrke kvalitetsproduksjonen på de utvalgte trærne og gjøre bestandene mer robuste mot vind- og snøskader. 

Økonomisk nytte må vurderes mot kostnad
Den økonomiske nytten av ungskogpleie kan både omfatte nedrydding av uønsket, konkurrerende vegetasjon og avstandsregulering innen fremtidsstammene.

Virket fra ungskogpleien blir som regel ikke utnyttet, men fokus på bioenergi har nå aktualisert rasjonelle uttak, særlig i våre naboland. Forsøk med flertreaggregater er i gang.

Ungskogpleie kan bidra til mer fleksibilitet i forhold til tynningsstrategier, vil generelt øke sikten i bestandet, og øker dermed fremkommeligheten og grunnlaget for en rasjonell tynning. Nytten av ungskogpleie må vurderes opp mot kostnaden ved å utføre tiltaket. En normal prestasjon med motorryddesag ligger gjerne på 3-6 dekar per dag, men styres særlig av terreng og uttaksstyrke. Nye, fleksible maskiner for ungskogpleie er under utvikling i våre naboland i øst.

Ungskogpleie har effekter på kvalitet
Skog og landskap har anlagt en rekke forsøk med ulike treslag, der biologiske og økonomiske effekter av ungskogpleie og regulering av treantallet er undersøkt. Forsøkene viser at man har gode muligheter til å påvirke dimensjonsutviklingen gjennom en tidlig tetthetsregulering. Middeldimensjonen blir gjerne opptil 5 cm større over et vanlig omløp.

For de 60-80 groveste trærne per dekar angir imidlertid våre forsøk at forskjellene i dimensjon mellom de tetteste og mest glisne bestandene er relativt små, mindre enn 2 cm. Kronehøyden faller jo sterkere man reduserer tettheten og kvisttykkelsen øker med avtagende treantall. Forsøkene viser at man i ungskogpleien har gode muligheter til å påvirke kvalitetsegenskapene i en ønsket retning.

Liten effekt på høydeutvikling
Høydeutviklingen påvirkes i liten grad av tetthetsregulering, innenfor de tettheter vi normalt opererer. Våre bestandssimulatormodeller antyder at verdiproduksjonen ligger høyest når utgangstettheten er i intervallet 160 til 400 stammer/daa, og med et optimum rundt 220 stammer/daa. De langsiktige forsøkene ved Skog og landskap har vært grunnlaget for de tetthetsanbefalinger som er blitt gitt

I ungskogen, skog der overhøyden er < 12 meter, bør tettheten ligge mellom ca. 150 trær per daa (rød linje) og 300 trær per daa (blå linje), når målet er optimal produksjon og god kvalitet på fremtidsstammene.

Anbefalt tetthet avhengig av treslag og voksested
Anbefalt tetthet varierer med treslag og voksestedets beskaffenhet. På de rikeste markslagene kan tretettheten være større enn på fattige markslag. Som tommelfingerregel har det tidligere vært foreslått at regulert tetthet på ulike boniteter bør være:

• Grandominert skog: Tetthet i stk/daa = H40 x 11
• Furu- og lauvdominert skog: = H40 x 14

For lauvtrær og lerk er det særlig ønskelig i forhold til kvalitetsutvikling, stabilitet og produksjon, at den kvistfrie stammedel på fremtidsstammene utgjør 30 til 50 prosent av trehøyden. Dette kan man kun oppnå gjennom tidlig reguleringer og helst gjennom flere reguleringer i omløpet. For andre treslag som er mer skyggetålsomme (for eksempel gran, sitkagran, edelgran) har man større fleksibilitet og reguleringene kan komme senere.

I områder med stor elgtetthet anbefales det å vente med avstandsregulering i furu eller lauvbestand til middelhøyden har passert 5-7 meter.

Forsøk med Toppkapping
Skog og landskap har også anlagt forsøksfelter der "Toppkapping" eller "Solberg-regulering" er undersøkt. Metodene går ut på at man velger ut et definert antall fremstidsstammer og kapper toppen av konkurrerende stammer, gjerne i høyde 1-2 meter.

Så langt kan man for lauv og furu vise til positive effekter i forhold til kvalitet på gjenstående trær. For gran har det så langt vært problematisk at nye topper fra greiner har vokst seg inn blant de herskende trærne. Flere forsøk må gjøres for å klarlegge om toppkappingsmetoden vil gi åpenbare fordeler fremfor konvensjonelle metoder.