Bare blåbær

Vi har data
Blåbærdekningsprosent ble innført som parameter i Landsskogtakseringen i 1995. Først ble gjennomsnittlig dekningsgrad anslått skjønnsmessig for hele takstflata. Det viste seg å være vanskelig å vurdere dekningen sikkert for et så stort areal. I 2001 ble det derfor innført et system der dekningsgraden blir anslått for 4 ruter på 0,5 x 0,5 m. Dette muliggjør mer nøyaktige anslag. Disse rutene er systematisk utlagt på takstflata og blir merket i felt slik at registreringene kan gjentas. På denne måten kan vi overvåke utviklingen i mengde blåbærlyng.

Ikke for mye, ikke for lite
Blåbær trives best der det er passe mye av alt - av lys, vann, næring i jorda. Den er en såkalt halvskyggeplante som ikke trives i tett skog. På åpne hogstflater med full lystilgang taper blåbær i konkurransen med mer agressive, lyselskende planter, som f. eks. smyle.

Dekning av blåbærlyng og dekning i kronesjiktet.

Figuren viser hvordan dekning av blåbærlyng varierer med kronedekning i bestandet. Ved kronedekning på mellom 50 og 60% får vi størst dekning av blåbærlyng. Her dekker blåbærlyng i gjennomsnitt 20,5% av skogbotnen.

Størst mengde blåbærlyng får vi der trekronene dekker ca halvparten av arealet på flata. Lunner, Oppland. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap.

Dekning av blåbærlyng fordelt på hogstklasser. Den gamle skogen har mest blåbær
Dekning av blåbærlyng viser seg å variere med bestandsutviklingen.

Etter flatehogst på vegetasjonstyper med mye blåbær, vil smyle konkurrere ut blåbærlyngen i en periode. Etter hvert som skogbestandet slutter seg, vil blåbærlyngen gradvis komme tilbake. Blir skogen for tett, blir lystilgangen for liten. Gammel, hogstmoden skog er ofte mer glissen som følge av tynning- eller gjennomhogster og her er lystilgangen optimal for blåbærlyng.

Interessekonflikt
Innføring av bestandsskogbruket har bidratt til en økning i volum og tilvekst i norske skoger, en ønsket utvikling. Ønsket om optimal tetthet av trær fra foryngelse til avvirkning er imidlertid ikke gunstig for blåbærlyngen. I slike bestand blir lystilgangen for liten. Blåbær må da finne sin plass på mer marginale skogsmarker der skogen er mer glissen. Forskere har stilt spørsmål om bestandsskogbruket fører til at det blir for lite blåbærlyng, slik at dette får negative konsekvenser for beitegrunnlaget til bl.a. elg og skogsfugl.

Alternative hogstformer som plukk- eller bledningshogster og selektive hogster gir et mer sjikta skogbilde med en viss lystilgang ned til skogbotnen. Under slike forhold vil blåbærlyngen ha bedre vekstforhold.

Dekning av blåbærlyng på en del vegetasjonstyper. Blåbærskog
Vegetasjonstypene har fått navn etter de plantene som dominerer eller er typiske. Ikke uventet har blåbærskog størst dekning av blåbærlyng. Bærlyngskog, særlig friske former, kan imidlertid også ha mye blåbærlyng. Furuskoger i nedbørrike områder er eksempler på dette. Tørre vegetasjonstyper, som lavskog, har lite blåbær, her er vanntilgangen for liten. Nærngsrike vegetasjonstyper, som høgstaudeskog har også lite blåbær. Her taper blåbærlyngen i konkurransen med høgvokste urter, gras og bregner.

Kombinasjonen av vegetasjonstypen blåbærskog og bestand i hogstklasse 5 gir en gjennomsnittlig dekning av blåbærlyng på nær 25%.

Vitaminer og antioksidanter
Blåbærenes verdi som råstoff for saft og syltetøy har vært kjent lenge. Mindre kjent er bærenes helsemessige betydning. Ny forskning har dokumentert at det store innholdet av vitaminer og antioksidanter kan ha gunstig virkning på bl.a. blodomløpet og synet og reduserer blodsukker og kolesterol. Se lenkene under for fyldig omtale av blåbærenes gunstige virkning.Blåbær er smekkfulle av vitaminer og antioksidanter. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap