Ramsløk - gammel tradisjon tas opp igjen

Økende interesse og nye produkter har gjort at interessen for å dyrke ramsløk (Allium ursinum) i hager også har økt. Planten er ganske vanlig, spesielt i kyst og fjordstrøk fra Østfold nord til Nord-Trøndelag og finnes ofte i store mengder på næringsrik moldjord i fuktig løvskog. Vellykket flytting av ramsløk inn i hager er rapportert nord til Finnmark, dvs. langt nord for artens naturlige utbredelsesområde. Ellers i verden finnes ville ramsløk fra Storbritannia og Frankrike i vest, gjennom sentral Europa, sør til Italia og øst til Kaukasus

Kan forveksles
Planten har to brede blad og hvite stjerneformede blomster. Ramsløk vokser oftest i store mengder og danner et tett bunndekke under vekstperioden. Man bør være obs på at bladene kan forveksles med de giftige plantene liljekonvall (Convallaria majalis) og, i hager og noen steder naturalisert i Norge, høstkrokus (Colchicum autumnale). Men man kan være trygg hvis bladene har den karakteristiske løklukten.

En ramsløk-skog i blomstring er et vakkert syn. Også lukter det veldig godt! Foto: Stephen Barstow

Man bør også vite at ramsløk kan være litt aggressiv og spre seg, spesielt i god fuktig jord. Noen hageiere har angret på at de har plantet den. Såkalt Forest Gardening (Permakultur) har blitt populær i utlandet, dvs dyrking av flerårige grønnsaker, bærbusker og frukttrær sammen i et mini økosystem. Ramsløk er en av grønnsakene som kan prøves i bunnsjiktet i et slikt system. Ramsløk har også blitt dyrket som spiselig bunndekker rundt flerårige humleplanter og andre klatrende nyttevekster som f.eks. Nordens spinat (Hablitzia tamnoides) (se lenke nedenfor)

Klosterplante
Dyrking i hager er ikke av ny dato. Det var sannsynligvis vanlig å plante ramsløk i klosterhagene. Ramsløk var tidligere dyrket tidlig på 1800-tallet i Danmark, og i Kaukasus dyrkes den fortsatt. Minst en russisk sort ramsløk finnes. Artikkelforfatteren har fått tak i litt frø som vil bli sådd ut i år. Da vil det vise seg om den skiller seg mye fra viltvoksende norsk ramsløk.

Bioforsk Øst Apelsvoll har igang et prosjekt på ramsløk der hensikten er å se på muligheten for å dyrke denne arten som en grønnsak på friland i Norge. Til dette er det samlet inn ramsløk fra forskjellige områder i Norge. Det er bra at man ser på denne muligheten allerede nå.

Løkfestivaler
I Nord-Amerika er den ville løkarten Allium tricoccum (Ramps i USA) blitt så populær at de ville bestandene har gått kraftig tilbake de siste årene. Det arrangeres store "Ramps Festivals", f.eks. er Cosby Ramp Festival i Tennessee arrangert helt siden 1954. Dette er egentlig en indianertradisjon. De brukte å samle inn ramps om våren, og bladene ble tørket til senere bruk. De siste årene har man skjønt at dyrking må til. Det pågår en del forskning på dette område og boken "Growing your own ramps" er utgitt. Ramsløk er ikke viltvoksende i Nord Amerika. Ramsløk har et svært tett bladverk og er en god bunndekkeplante. Foto: Stephen Barstow

Ramsløk-feber
Sentrum for dette fenomenet er utvilsom byen Eberbach som ligger ca. 75 km sør for Frankfurt i Tyskland. Hvert år foregår en måneds lang festival til ære for Bärlauch (betyr Bjørneløk; ramsløkens latinske epitet ursinum betyr også bjørn) fra midten av mars til midten av april. Festivalen har blitt en kjempesuksess og folk strømmer til fra hele Tyskland. I festivalperioden serverer lokale restauranter retter hvor ramsløk inngår. Alt er mulig: pølser, brød og til og med ramsløk-vin og ramsløk-is! Slaktere, bakere og andre selger ramsløk-produkter og man kan kjøpe planter og ferske blad i grønnsaksforetningene.

Ikke rent få ramsløk planter har funnet veien hjem til folk fra Eberbach. Interessen for å dyrke og spise denne planten har også økt fordi det har kommet frem at ramsløk er mer effektiv enn hvitløk når det gjelder å senke blodtrykket.

Bjørnen spiste bjørneløk
I den tyske folketroen er det også slik at bjørnen før i tiden kom ut av hiet om våren på samme tid som ramsløk begynte å vise seg. Bjørnen skulle ha spist seg overmett på ramsløk og dette skulle gjort dyra sterke og i god helse. Derfor tror folk at å spise bjørneløken gjør man sterk som en bjørn! Det arrangeres også naturvandringer for å se på ramsløk-skogene rundt Eberbach. De populære "Ramps festivals" i USA er kanskje en inspirasjon for Eberbach-festivalen?

Hvis man ønsker å dyrke ramsløk kommer man raskest igang hvis man får tak i planter. Det kan ta 4-5 år før man kan høste av plantene hvis man starter med å så frø. Enkelte planteskoler har ramsløk i sitt sortiment, evt er det også ofte mulig å få tak i planter gjennom norske hagefora. Frø er også lett tilgjengelig (feks. Impecta i Sverige). Man bør så frø som er så ferske som mulig om høsten. Såpotten kan med fordel stå ute over vinteren. Da spirer frøet om våren. Hvis man sår frø senere på vinteren kan det hende at man først får spiring året etter.   

Villinnsamlet ramsløk og nesle - klart til eggepai. Foto: Stephen Barstow 

Gourmetmat
Under siste verdenskrig ble ramsløk solgt i grønnsaksbutikkene i Norge, og arten ble ellers brukt villinnsamlet i store mengder i Europa. Det er nå kanskje gått lang nok tid siden krigen til at man ikke lenger forbinder denne planten med dårlige tider, og vi med rette kan nytte planten som gourmetmat?

I matlaging kan ramsløk og seiersløk brukes om hverandre. Det er mange retter man kan bruke disse bredbladete løkbladene til. Artikkelforfatteren lager, f. eks. en ramsløk- og nesle-eggepai om våren. Bruk bladene i en hvilken som helst pesto oppskrift og bytt bare ut hvitløk med rams-/seiersløk blad. De unge bladene og blomstene kan også brukes i salat.  Man kan til og med bruke unge grønne umodne frøkapsler som et slags kapers.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Stephen Barstow, som er prosjektleder for Genressurssenterets løkprosjekt i 2008 og 2009