Seiersløk - den nord-norske løken
Planter av seiersløk fra Lofoten blir tatt vare på i Tradisjonshagen ved Botanisk hage i Tromsø. Foto: Stephen Barstow
Offisielt blir arten Allium victorialis kalt alpeløk på norsk, men de fleste bruker navnet seiersløk. Seier kommer av engelsk victory og stammer fra epitetet victorialis i artsnavnet. Seiersløk er også en bredbladet Allium, men er en større plante enn ramsløk.
Utbredelsen av viltvoksende Allium victorialis strekker seg helt fra fjellene i sørvest-Europa, gjennom Alpene, i fjellene i Carpatene og Kaukasus til Ural-fjellene og videre til Sibir, Japan og øst til Attu-øya i Aleutene i Alaska. I nordvest av utbredelsesområdet, og nærmest Norge, finnes arten på Kolahalvøya i Russland. Mens seiersløk i Europa er en fjellplante som ofte vokser over skoggrensen, vokser den i skog i østen. Arten krever fuktige forhold om våren.
Blomstene som er gulhvite i en kuleformet skjerm er et vakkert innslag i nyttehagen i juni. Foto: Stephen Barstow
Gammel plante i Lofoten
Seiersløk har en spesiell kulturhistorie å fortelle i Norge. Forsker Brynhild Mørkved ved Tromsø museum og botanisk hage fant en forvillet seiersløk utenfor en kirkegård på Vestvågøy i Lofoten for mange år siden. Det viste seg at den fantes i mange gamle hager og er forvillet flere steder på øya. Brynhild intervjuet eldre damer for å prøve å finne ut når og hvorfra seiersløk hadde kommet til øya. Det viste seg at seiersløk hadde vært i Lofoten iallefall før 1920.
Senere har Bioforsk utført genetiske analyser av innsamlede planter. Det hevdes utfra dette at plantene i Lofoten kanskje til og med er blitt tatt med til Norge av vikingene sørfra, heller enn at de stammer fra populasjonene på Kola. Det er f.eks. mulig at vikingene tok med planten fra Kaukasus, der planten helt fram til vår tid har blitt dyrket i grønnsaks-hager.
Fra kjerneområdet i Lofoten har planten spredd seg, spesielt til hager i Nordland. Det er fortalt at menn på Lofotfiske har kommet hjem med seiersløk-planter. Det finnes også en isolert forvillet forekomst i Granvin i Hordaland.
Delikatesse i Sibir
Artikkelforfatteren hørte første gang om Allium victorialis som en utmerket matløk når han fikk en epost fra Søren Holt i Danmark (nå løkansvarlig i Foreningen Frøsamlerne) da han var på jakt etter frø av Allium victorialis på forfatterens Internett frøbytteside. Det viste seg at Søren hadde slektninger i Sibir og kunne fortelle følgende:
- Under et besøk hos Søren Holt høsten 2008 fikk jeg servert den tradisjonelle sibirske melkesyregjærede forrett, Tjeremsha. Her foran i bildet med kaviar bakerst. Foto: Stephen Barstow
"Jeg har frygteligt savnet Allium victorialis i min have. Af den laver man i Sibirien en vidunderlig delikatesse. Bladene klippes og presses i saltlage, hvorefter de gærer og udvikler en pragtfuld aroma. Spises som tilbehør med syrnet fløde. Jeg har fået det serveret derovre, og må give dem ret, det er en delikatesse på højde med kaviar. En gang imellem har vi fået et glas herover. Desværre er en meget alvorlig hjernesygdom blevet udbredt i Irkutsk regionen. Den overføres af skovflåt, som man ikke kan undgå i skoven hvor Allium victorialis vokser. Derfor er de holdt op med at indsamle dem. De kalder løget og det færdige mælkesyregærede produkt for "tjeremsha". Jeg drømmer om at dyrke til et par glas, så vi kan nyde delikatessen på særlige mærkedage. "Tjeremsha" serveres som tilbehør til mange russiske retter, f.eks. pilmenij, eller bare som forret med masser af creme fraiche." (Søren Holt, 2002)
Etterhvert fikk Søren også egne planter seiersløk. Høsten 2008 fikk forfatteren smake Tjeremsha hos Søren i København, men laget av ramsløk fordi Sørens seiersløk planter fortsatt ikke var stor nok. Ramsløk er en god erstatning.
Lag din egen pesto av seiersløkblad sammen med pinjenøtter eller solksikkefrø, parmesanost, olivenolje og basilikum. Foto: Stephen Barstow
Seiersløk-purè selges
Brynhild Mørkveds forskning og PLANTEARVEN® har inspirert til interesse for denne planten og en seiersløk-puré produseres nå i Lofoten av PLANTEARVEN prisvinner Judith van Koesveld. Planten brukes også av lokale kokker, f.eks. i fiskesuppe. Tross at planten er vanlig i hager på Vestvågøy var det tidligere ikke mange som brukte planten til mat, og de fleste visste heller ikke at det var en løk.
I Japan er Allium victorialis (og spesielt underarten platyphyllum = bred-bladet) en viktig villinnsamlet grønnsak som også er dyrket i grønnsakshager. Det er særlig Ainu-folket, urbefolkning på Hokkaido (nord i landet), Kuril-øyene og Sakhalin som regner seiersløk (Gyoja-ninniku) som en av de viktigste matplantene. Gyoja-ninniku blad er å få kjøpt i supermarkedene over hele Hokkaido.
Restaurantmat i Japan
Den første Ainu-restaurant i Hokkaido ble åpnet i Sapporo så sent som i 2003, og her kan man få servert seiersløk! De siste årene har det også vært gjennomført en del seleksjonsarbeid for å få frem forbedrete kultivarer av arten. Dette som en respons på den økende etterspørselen.
Seiersløk tåler full sol, men kan også dyrkes i en åpen woodland-hage. Planter kan skaffes fra noen planteskoler i Norge. Siden det tar 5-6 år fra frø til man har planter som kan høstes, er det en fordel å starte dyrkingen med deling av planter. Ved såing bør man så om høsten og bruke så ferske frø som mulig. Såpotten kan med fordel stå ute over vinteren. Da spirer frø om våren. Sår man senere kan det hende at frøene ikke spirer før neste år.
Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Stephen Barstow, som er prosjektleder for Genressurssenterets løkprosjekt i 2008 og 2009.
