Trusler mot genetisk mangfold hos planter
Planteforedlingen benytter moderne teknikker og metoder, men er fortsatt helt avhengig av tilgang på gener for de egenskapene som nye sorter skal ha. Her fra et foredlingsfelt hos Graminor på Hedmark. Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap
En av målsettingene for Naturmangfoldåret har vært at tapet av biologisk mangfold skal stanses. Biologisk mangfold omfatter arter av levende organismer og deres habitater og økosystemer, men det omfatter også den genetiske variasjonen innen artene. Det genetiske mangfoldet er nødvendig for at artene skal tilpasse seg nye vekstbetingelser i naturen.
Forutsetningen for moderne landbruk
Men viktigere for vår sivilisasjon er det at genetisk variasjon er den viktigste forutsetningen for landbruk med bofaste bønder som produserer mat på egen jord. Dersom ikke de første bøndene hadde oppdaget at noen planter egnet seg bedre til å produsere mat av enn andre, hadde de fleste av oss fortsatt drevet jakt i skogen eller sanket bær. Og dersom ikke moderne foredling hadde benyttet seg av kunnskap om arvelig betingede egenskaper, hadde jordbruket gitt så små avlinger at flesteparten av oss fortsatt hadde dyrket vår egen mat på småbruket oppi åsen.
Jordbruk og matproduksjon har vært gjennom en revolusjon de siste hundre år. Kort fortalt finnes nå bare en brøkdel av bøndene og plantesortene som vi hadde for bare 50 år siden. Vi har færre foredlingsselskaper og såvareforretninger og vi som kjøper maten har færre butikker å velge mellom, og de har færre sorter av epler eller poteter å tilby. Og kulturlandskapet gror igjen fordi beitedyra forsvinner og fordi det ikke er lønnsomt å drive småbruket i Åsmarken. Alt dette fører til redusert mangfold, også av genetisk variasjon.
Landskaper som dette har et rikt biologisk mangfold og inneholder mange nytteplanter. Mange slike landskaper gror igjen fordi husdyra forsvinner og gamle jordbruksmetoder går ut av bruk. Foto: Åsmund Asdal, Skog og landsakpBruk gir bevaring
Den viktigste forutsetningen for å bevare det genetiske mangfoldet er å bruke det. Det er ikke stort mer enn 50 år siden de fleste bønder dyrket såkornet sitt selv. De sparte en liten del av avlingen til såkorn neste vår, gjerne av en landsort som gjennom mange tiår, kanskje flere hundre år, var blitt utviklet lokalt til nettopp å passe på denne gården eller i denne grenda.
På 1800-tallet ble grunnlaget for moderne foredling lagt. Å lansere nye sorter av matplanter eller prydplanter ble god butikk og mange kastet seg på i konkurransen. Fram til midten av forrige århundre vrimlet det av små og store foredlingsselskaper i Europa som konkurrerte om å tilby de beste sortene. Denne konkurransen ga også et vell av sorter å velge blant.
Planteforedling er god butikk
Fortsatt er planteforedling god butikk, så god at internasjonal foredlingsbransje har vært gjennom en omstrukturering som savner sidestykke. Små foredlingsselskaper er blitt kjøpt opp, og noen få store dominerer, selskaper som gjerne kombinerer planeforedling og frøsalg med salg av sprøytemidler og gjødsel. På den måten konsentreres makt over verdens matproduksjon.
I Norge har vi bare et foredlingsselskap tilbake, det halvoffentlige Graminor, som får offentlig støtte til foredling av de viktigste jordbruksplantene for norske forhold. I dag er 63 prosent av hveten og 68 prosent av potetene som dyrkes i Norge av utenlandske sorter. Alle norskproduserte grønnsaker er av importerte sorter, bortsett fra at noen idealister fortsatt dyrker gamle norske grønnsaksorter. Og hvor lenge er det siden du så epler av Rød Torstein eller Gråpærer i butikken?
Mangfoldet av norske fruktsorter i butikken er ikke mye så skryte av. Når så du sist en gråpære der? Foto: Åsmund Asdal, Skog og landsakp
Genressurser kan eies og patenteres
Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992 slår fast at genressurser er nasjonal eiendom. For ikke så mange år siden var det vanlig at planteforedlere dro på ekspedisjoner til kulturplantenes opprinnelsesområder for å hente frø og planter med gener og egenskaper til nye plantesorter. I dag har mange land regler som forbyr dette, og uten spesiell tillatelse er genmaterialet utilgjengelig. Den internasjonale plantetraktaten er opprettet for å gjøre tilgangen til genetisk materiale lettere tilgjengelig over landegrensene.
Internasjonal praksis med patentbeskyttelse gir også problemer, både for moderne foredling og for dyrking av tradisjonelle plantesorter. Mange land har etter internasjonalt press innført patentlover, eller sluttet seg til internasjonale patentorganisasjoner, som gjør det mulig å ta patenter både på naturlig forekommende gener og på plantesorter. Dersom egenskaper som ønskes til en ny sort er patentbeskyttet må det søkes og betales før genene eller sorten kan brukes i foredling.
Planteforedleres rett til å utvikle nye sorter fra tidligere ikke patenterte sorter, uavhengig av eierskap, gjelder fortsatt. Imidlertid er det en sterk lobby som arbeider for at de som utvikler nye sorter må betale royalties til de som eier foreldresortene, slik det allerede er for patenterte sorter. Planteforedlerne opplever derfor at deres handlingsrom og tilfang av genressurser begrenses og kompliseres.
Ta vare på ressursene i naturen
Mens viltvoksende hvete og bygg vokser i Midt-Østen og ville poteter finnes i Sør-Amerika, har noen kulturplanter også sitt opphav norsk natur. Eksempler er grasarter, kløver, bær og krydder- og medisinplanter. Vår del av verden oppfordrer opprinnelsesland for korn, poteter og grønnsaker til å ta godt vare på natur og flora der våre matplanter finnes.
På tilsvarende måte må vi ta vare på plantene og genressursene som finnes i vår natur. Nedbygging av arealer og sjeldne biotoper og forurensning fører til at arter og genressurser forsvinner. Det største tap av genetisk mangfold av nytteplanter skjer imidlertid når gårdsbruk legges ned, beitedyr forsvinner og kulturlandskapet gror igjen.
Svært mange nytteplanter finnes i det norske kulturlandskapet og de genotypene som finnes der har tilpasset seg voksestedet over lang tid, ja gjerne gjennom hundrevis av år med kontinuerlig gårdsdrift. Når ei slåtteeng eller et beite gror igjen overtar andre planter og genressurser tapes.
Klimaendring øker behovet for genressurser
På toppen av dette kommer de varslede klimaendringene. Disse vil føre til at arter og genetisk variasjon innen artene forsvinner, samtidig som de vil øke vårt behov for tilgang til genressursene som skal til for å møte endringene. Framtidas planteforedling vil trenge gener som vi antageligvis har i dag. Det er viktig at vi innretter oss slik at vi også har dem tilgjengelig når vi trenger dem.
Hva du kan gjøre:
- Ta vare på mangfoldet av planter der du bor, på gården, i hagen eller i naturen
- Spør etter gamle og tradisjonsrike plantesorter når du handler poteter, grønnsaker, frukt og bær.
- Hvis du vurderer å starte nisjeproduksjon av planter; undersøk om det finnes lokale sorter med en interessant historie som det kan være verdt å satse på.
- Spør etter norske og stedegne planter når du skal plante eller så i hagen, bestill gjerne PLANTEARVEN-planter
- Støtt bedrifter som produserer, selger og serverer varer basert på biologisk og genetisk mangfold
- Støtt lokalpolitikere som vil verne det biologiske mangfoldet i verdifulle arealer og biotoper i kommunen
- Støtt rikspolitikere som arbeider for en politikk som sørger for at mangfoldet av genressurser blir bevart og er tilgjengelig for dem som vil bruke dem.
Lykke til
