Tynning av skog påvirker karbonbinding og biodiversitet

Lever godt av å klippe håret på hverandre
- Når du ser opp på trekronene i tett skog er mosaikkmønsteret påtakelig, forteller Victor Lieffers, professor i skogskjøtsel ved University of Alberta i Canada.

Lieffers er i Norge for å utveksle erfaringer og kunnskap om skogbruk og skogskjøtsel i nord-områdene. Temaet for foredraget hans er skogskjøtsel og biodiversitet. Forskergruppen hans har studert hvordan tilgangen på sollys påvirker mangfoldet av arter i skogen.

- Det er vinden som beveger trekronene. Trærne børster borti hverandres topper, og friksjonen gjør at man kan si at trærne klipper håret på hverandre, forteller han.

Victor Lieffers, professor i skogskjøtsel ved University of Alberta i Canada og Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap

Lieffers og forskergruppen hans bandt toppen av trærne fast og fant at trekronene da både ble større, og det falt mye mindre lys ned på vegetasjonen under tretoppene.

- Skogsentreprenørene som tynner i skogen har en meget stor påvirkning på artsmangfoldet i underskogen, påpeker den canadiske forskeren.

- Tette trekroner blir som en flaskehals som struper tilgangen til sollyset for vegetasjonen på bakken. Åpnes flaskehalsen, for eksempel ved tynning, øker biomangfoldet av karplanter og lav betraktelig.

Å tynne eller ikke å tynne, det er spørsmålet
Tynning var et av temaene på en skogkonferanse i Stjørdal i Nord-Trøndelag, i september 2011. Selv om det å regulere tettheten av trærne tradisjonelt har vært forbundet med produksjon av tømmer, massevirke og bioenergi, påvirker tynningen også hvor mye karbon skogen binder i løpet av omløpet, fra den plantes til den hogges. Siden trær vokser sakte, tar tynningsforsøk også lang tid. Da kan det være godt å stå på skuldrene til tidligere tiders skogforskere.

Å studere grantrær plantet på 1920- og 1930-tallet høres kanskje ut som gårsdagens nyheter. Sannheten er imidlertid at slike gamle forsøksfelt gir verdifull innsikt og forståelse av de langsiktige prosessene i skogen.

- Vi har lenge betraktet disse gamle forsøksfeltene som svært verdifulle – særlig når det gjelder å forutsi langsiktige effekter av ulike skogskjøtselstilak, forteller skogforsker Bernt Håvard Øyen, en av foredragsholderne på skogkonferansen i Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Fra et tynningsforsøk i felt, Bernt-Håvard Øyen demonstrerer. Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap

Han og hans kolleger ved Skog og landskap har ansvaret for å forvalte over 1000 langsiktige feltforsøk som er anlagt rundt om i landet. I mange år de målt og registrert gamle og unge feltforsøk, et arbeid som nå bærer frukter.

- De lange tidsseriene fra disse forsøksfeltene er svært verdifulle, og gjør at vi kan trekke ut solide resultater, blant annet når det gjelder produksjon av tømmer og karbonbinding, forteller Øyen.

- Vi har blant annet analysert et stort tynningsforsøk som ble anlagt i Nord-Trøndelag på 1930-tallet, med trær som i dag 80 år gamle. Det viste seg at de skogbestandene som ble plantet tett, og som ikke har blitt tynnet i det hele tatt, både  vokste mest, og bandt opp mest CO₂, sier skogforskeren.

Hvor mye sollys som faller ned på de grønne nålene, er med og styrer hvor store trærne blir. I et tett bestand med tett kronetak, utnyttes mer av sollyset til trærnes fotosyntese enn i en mer glissen og åpen skog. Dette påvirker så igjen hvor mye karbon trærne binder og hvor mye tømmer som blir produsert.

- Tynning og ungskogpleie påvirker hva trærne senere kan brukes til, verdien av tømmeret og hvordan skogen blir seende ut. For en skogeier er det viktig å vite hva slags tynning som gir størst mulig økonomisk nettoverdi for skogbestandet målt over hele omløpet, forteller Øyen.

Kortsiktig versus langsiktig
Det er mange vurderinger som påvirker hvorvidt en skogeier bør tynne skogen eller ei.

- I en middelaldrende granskog kan en sterk tynning, det vil si at de største trærne tas ut, gi god netto fortjeneste for en skogeier i dag, men samtidig kan den samme tynningshogsten resultere i et svakere økonomisk resultat ved slutthogst om 25-40 år, sammenlignet med om skogeieren ikke hadde tynnet, forklarer Øyen.

- Fordelen med tynning er først og fremst at skogeieren nyttiggjør seg trær før de dør av seg selv, i det som kalles sjøltynning. Samtidig kan måten vi tynner på også påvirke hvor mye CO₂ skogen klarer å binde over tid. Det vil jo være av stor samfunnsmessig betydning med tanke på å redusere mengden CO₂ i atmosfæren, påpeker Øyen.

- Jeg arbeider jo også ved Klimasenteret på Skog og landskap, og der ønsker vi å skaffe til veie informasjon om karbonbinding i skogøkosystemet.

Kunnskap fra slike langsiktige tynningsforsøk som det i Nord-Trøndelag hjelper forskerne å  forstå hvor mye karbon barskogen i Norge kan ta opp. I følge tall fra Landsskogtakseringen ved Skog og landskap er den årlige tilveksten i skogen i Nord-Trøndelag over tre ganger større enn det som hogges.

- Interessen for å tynne kulturskog etablert etter andre verdenskrig har vært økende. Resultater fra forsøk med granskog i Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag peker i retning av at skogeiere kan oppnå gode økonomiske resultater selv uten tynning, forteller Øyen.

Langsiktig tynningsforsøk i Nord-Trøndelag anlagt for 80 år siden gir kunnskap til forvaltning av framtidens skog. Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap

For de fleste skogeierne er  tømmerverdien viktig i forhold til hvordan skogen skal skjøttes og stelles for framtiden, og mange skogeiere er interessert i praktiske råd for hvordan tynningen bør utføres.

- Forsøk gjort i Rør- og Langvann forsøksområde i Nord-Trøndelag indikerer at man ved å plante tett, det vil si over 200 planter per dekar, og å beholde et tett skogbestand, får størst tømmerproduksjon og størst CO₂-binding over et normalt omløp, forklarer skogforskeren.

- For skogeieren vil tynning gi færre trær å høste, men de vil være litt større og gi en noe høyere pris ved slutthogst. Samtidig vil tynning redusere veksten av de gjenstående trærne og redusere volumet ved slutthogst med 5 til 20 prosent.

- Med tilsvarende tømmerpris og driftskostnader som  i dag vil verdien av volumtapet i liten grad kunne kompensere inntektene fra tynningen. Tynning øker dessuten risikoen for vindfall og råte.  Det hører imidlertid med i det samlede bildet at det også er en rekke andre forhold som påvirker sluttresultatet og skogeiers taktiske disposisjoner, avslutter Øyen.

Så om det er trærne selv som tynner hverandre i toppen ved å gnisse trekronene mot hverandre, eller det er skogsentreprenøren som skaper lysere forhold  med sin hogstmaskin, påvirkes tilgangen på lys og næringsstoffer og hvor mye trærne vokser, og hvor mye karbon de binder. Kunnskap om trærnes vekst og utvikling er viktig for å kunne foreta de rette valgene for fremtiden. Da er det sentralt å ha langsiktige feltforsøk etablert 80-90 år tilbake i tid å støtte seg til.