Jordressurs

Viktige jordegenskaper i denne sammenhengen er jordas dreneringsegenskaper, dybde til fast fjell, fordeling av partikkelstørrelsene sand, silt og leir, innhold av grove fragmenter og innhold av organisk materiale. Informasjon om hvilke begrensninger som foreligger får man ved å velge infoknappen i øvre kartramme og deretter klikke på kartfiguren man er interessert i. Det er ikke tatt hensyn til terrengegenskaper og klimaforhold.

Kartet er ikke ment som et egnethetskart, men viser hvor store begrensninger jordegenskapene setter for valg av vekster og agronomisk praksis i den rammen som de lokale forholdene setter.

Beskrivelse av klassene:

• Klasse 1: består av jord som er selvdrenert og relativt tørkesterk og som ikke krever andre innsatsfaktorer enn gjødsling og kalking. Jorda har god evne til å lagre plantetilgjengelig vann, og i tillegg, egen evne til å drenere ut overflødig vann. Jordsmonnet er dypt og har vanligvis en dyptgående jordstruktur.

• Klasse 2: inneholder jord som har grøftebehov, jord som periodevis kan være tørkeutsatt og jord som krever litt større innsats grunnet flere mindre begrensninger. Jorda i denne klassen er mer innsatskrevende, men med de rette tiltakene er jordkvaliteten på linje med klasse 1.

• Klasse 3: inneholder jord som har begrensninger som er mer eller mindre permanente. Begrensningene kan påvirke valg av vekster og agronomisk praksis, men for enkelte vekster kan begrensningene være ubetydelige. Vanlige begrensninger er fast fjell ved 50 til 100 cm dybde, høyt innhold av grus og stein, organiske jordlag, høyt leirinnhold og liten vannlagringsevne. Planert jord vil også havne i denne klassen.

• Klasse 4: inneholder jord med store begrensninger eller kombinasjoner av begrensninger som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis. Areal med i denne klassen kan imidlertid være godt egnet til noen bruksområder, for eksempel som beite.

Nøyaktighet i kartet

I områder med ensartede jordforhold vil jordressursklassen og eventuelle begrensninger gjelde for mer enn 75 prosent av kartfigurens areal. Ved store vekslinger i jordforholdene kan en kartfigur inneholder flere jordtyper. I slike tilfeller vil jordtypen med den største begrensningen gå foran i klassifiseringen av figuren.