Tørkeutsatthet

Tørkeutsatthet kan i denne sammenhengen relateres til jordas egenskap til å lagre plantetilgjengelig vann. Denne egenskapen er avhengig av jordas sammensetning (innhold av organisk materiale og fordelingen mellom kornstørrelsene leir, silt, sand og grovere fragmenter), jordstrukturen og størrelsen av jordvolumet røttene kan hente vann i.

Sand har lavest vannlagringsevne og i tillegg dårlig evne til å holde på vannet. Høyt sandinnhold kan derfor være årsak til tørkeutsatthet. Silt og organisk materiale har høyere vannlagringsevne enn sand og har i tillegg bedre evne til å holde på vannet. Høyt innhold av silt eller organisk materiale fører med seg gode lagringsforhold for plantetilgjengelig vann og gir en relativt tørkesterk jord. Leir har den største vannlagringsevnen men det meste av vannet holdes så hardt at det ikke er tilgjengelig for plantene. Høyt leirinnhold kan derfor også føre til tørkeutsatthet.

Beskrivelse av klassene

• Klasse 1: areal som helt eller delvis består av jordsmonn som er svært tørkeutsatt og som krever vanning i de fleste vekstsesonger avhengig av hvilke vekster som dyrkes. Jorda har vanligvis relativt lavt innhold av organisk materiale og er dominert av sand eller grovere fragmenter. Tørkeutsattheten kan også skyldes svært liten jorddybde over fast fjell.

• Klasse 2: areal som helt eller delvis består av jordsmonn som er noe tørkeutsatt og som krever vanning for spesielt utsatte vekster. Jorda består ofte av humusfattig eller humusholdig siltig sand, eller humusrik sand.

• Klasse 3: areal som består av jordsmonn som sjelden er tørkeutsatt og som ikke krever vanning i normale vekstsesonger. Selvdrenert jord som enten har høyt siltinnhold eller er humusrik, er vanlig i denne klassen.

• Klasse 4: areal som består av jordsmonn som er tørkesterk. Klassen inneholder jordsmonn med organisk jord i overflaten, samt jord med kombinasjoner av høyt siltinnhold, høyt organisk innhold og grøftebehov

Nøyaktighet i kartet

Den relative forskjellen mellom klassene gjelder for hele landet (klasse 1 er mer tørkeutsatt enn klasse 2, osv). Ved bruk av kartet må også de lokale klima og terrengforhold tas med i betraktningen. Under ensartede jordforhold gjelder klasseverdien for mer enn 75 prosent av kartfigurens areal. Ved store vekslinger i jordforholdene kan en kartfigur inneholde flere jordtyper med forskjellig tørkeutsatthet. I slike tilfeller vil den mest tørkeutsatte jordtypen veie tyngst slik at klasseverdien vil gjelde kun for deler av kartfiguren.