Disputas om internasjonal forvaltning av genressurser
Regine Andersen
Forvaltning av plantegenetiske ressurser styres av flere internasjonale avtaler og konvensjoner. Tema for Andersens avhandling er hva som skjer i utviklingsland når flere internasjonale avtaler med tildels motstridende intensjoner skal iverksettes.
Et hovedfunn i undersøkelsen er at de internasjonale avtalene, samlet sett, hadde en negativ virkning på forvaltningen av plantegenetisk jordbruksmangfold i utviklingsland opp til 2004. Dette til tross for at intensjonene bak de enkelte avtalene ikke skulle tilsi en slik utvikling.
Resultatet er at stadig flere aktører får mulighet til å stenge hverandre ute fra bruken av disse vitale byggesteinene for all jordbruksproduksjon, noe som vil kunne true matsikkerheten i verden.
Disputasen finner sted fredag 23. februar kl. 10:15 i Auditorium 2, Georg Sverdrups på Blindern i Oslo. Regine Andersen holder også prøveforelesning torsdag 22. februar i Auditorium 2, Eilert Sundts hus over temaet "Propose further initiatives to arrive at an International Regime on Access and Benefit-Sharing. Discuss options for and limitations to using the Standard Material Transfer Agreement of the International Treaty as a model for such a regime".
De mest relevante avtalene og konvensjonene for plantegenetiske ressurser er:
- Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (ITPGRFA)
- Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)
- Avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS)
- Den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV).
Regine Andersen og hennes kolleger ved Fridtjof Nansens Institutt er også mye benyttet av Landbruks- og matdepartementet. De har blant annet skaffet dokumentasjon og bakgrunnsmateriale angående bønders rettigheter og rettferdig fordeling av goder i forbindelse med internasjonale forhandlinger.
