Høyest av alle i siste år

Årets største maurtue 2008 ruver godt i landskapet. Foto: Torstein Kvamme, Skog og landskap

For tredje og siste år er den nasjonale maurkonkurransen over. Og det med den største vinnertua som noensinne er registrert. Snitthøyde på 2,38 meter og en maksimal høyde på 2,67 meter.

Ingen vet hvor mange maurliv som har gått med på å lage en så enorm maurtue. Eller hvor mange år de har brukt på byggverket. Det som er sikkert er at dette er den største maurtua som noensinne er registrert i Norge. Den ligger ved Lutnes, Søre Trysil i Hedmark. Tua ble innsendt av Morten Olesen Lutnæs og Nils Ole Lutnæs.

Tua i seg selv er bemerkelsesverdig. Foruten den store høyden har den en smal form, omtrent som et ensomt tårn i skogen. En obelisk blitt til gjennom generasjoner. Rundt tua ligger det andre store tuer som også med sikkerhet har betydelig alder.

Lutnæs kunne ta med seg førstepremien på 2000 kroner. Og Torstein Kvamme ved Norsk institutt for skog og landskap kan se tilbake på tre år med verdifull innsamling av informasjon om de virkelig store maurtuene i Norge.

Størst av alle registrerte maurtuerMed en maksimal høyde på 2,67 meter er maurtua i Trysil den største som noensinne er registrert i Norge. Foto: Torstein Kvamme, Skog og landskap

Størst i Hedmark
Vinnertua har en største høyde på 267 cm. Den minste høyden er på 209 cm, mens snitthøyden er på 238 cm. Omkretsen er på 9,87 meter. Tua ble funnet ved Lutnes, Søre Trysil i Hedmark, 614 meter over havet.

Annenpremien i årets konkurranse ble sendt inn av Svein Østerhaug, og dette er ei tue som ligger i Osdalen i Rendalen, Hedmark, rundt 750 meter over havet. Denne tua hadde en største høyde på 230 cm, en minste høyde på 213 cm og en snitthøyde på 221,5 cm. Omkretsen er på 10,5 meter.

Denne tua ga annenplass og ble premiert med 1500 kroner. Tua er gammel og bygget på flat mark i kanten av et myraktig område. Denne er helt dekket av blåbærlyng, i motsetning til vinnertua.

Torstein Kvamme og Per Fossheim reiste rundt og målte tuene som presenteres i siste nummer av Norsk Skogbruk. Tuene som nådde tredje og fjerde plass er også presentert med bilder. 

Selv om konkurransen er over, er det av stor interesse at de som finner store tuer måler og fotograferer disse. Hvis det i tillegg finnes historiske opplysninger om dem er det ekstra spennende. Arbeidet med å kartlegge hvor de store, gamle tuene finnes fortsetter. Også arbeidet med å finne en måte å aldersbestemme tuene på vil fortsette.

 

Del artikkelen
blog comments powered by Disqus

Kontaktpersoner

Torstein Kvamme