Finn den største maurtua i 2008
Kjempetue fra Kroer i Ås, 1978. Slike tuer blir ofte borte etter hogst. Foto: Alf Bakke
Årets konkurranse er den tredje på rad og arrangeres av Skog og landskap og Det norske skogselskapet/Norsk skogbruk.
For å være med i konkurransen må du lage en dokumentasjon av tua du har funnet. Sjansene dine øker hvis du legger ved bilder. Husk at du også må samle 10-15 maur fra tua som du legger i et glass og sender inn sammen med dokumentasjonen. Det er for at vi skal vite hvilken art som har bygget tua.
Førstepremie er 2000 kroner, andrepremie er 1500 kroner og tredjepremie er 1000 kroner.
Følgende konkurranseregler gjelder:
Stedsangivelse: Navn på lokalitet, kommune, UTM-koordinater (hvis mulig) og
høyde over havet.
Størrelse: Høyde på tua (hvis bakken er skrå må største og minste høyde oppgis), omkrets rundt foten av tua. Det bør tas bilder.
Miljø/habitat: I skog, skogkant eller åpent lende. Enkel beskrivelse av miljøet. Er det flere store tuer i nærheten? Litt om byggematerialene.
Alder: Finnes det skriftlige eller overlevert informasjon som sier noe om hvor gammel tua(ene) er? Billedmateriale som kan tidfeste? Annen informasjon?
Samler(e): Hvem har samlet, oppgi adresse(r), telefon og e-post.
Prøver av maurene: For å kunne identifisere arten i den enkelte tua må det tas en prøve med 10-15 arbeidsmaur. Prøvene fra den enkelte tua må merkes og holdes atskilt fra maur fra andre tuer. Husk det er mange arter av skogmaur.
Send inn ditt bidrag til konkurransen til Torstein Kvamme ved Norsk institutt for skog og landskap. Absolutt aller siste frist for å delta er 15. september!
Adressen er:
Maurkonkurransen 2008
ved Torstein Kvamme
Skog og landskap
Postboks 115
1431 Ås
Om skogsmauren
Skogmaurene er den maurslekten i Norge som lager de karakteristiske maurtuene vi alle kjenner. Skogmaur er i realiteten en hel slekt med mange arter. Blant skogmaurene er det særlig de ekte røde skogmaurene (underslekten Formica) som lager de største tuene. Noen av disse artene hører til de mest vanlige i skog og mark. Skogmaurene er lette å kjenne på slektsnivå, men meget vanskelige å skille på artsnivå. Artsbestemmelse krever både mikroskop, litteratur og erfaring.
Flere av artene er også dårlig utredet på artsnivå, og variasjonen innen artene er stor. Hvorfor er det interessant å vite noe om alder og størrelse? Det er velkjent at maurfaunaen påvirkes av endringer i skogen. Ved hogst blir ofte de store tuene borte. Dette kan skyldes endret mattilbud, konkurranse, lys og varme. Ofte får også tuene store skader av maskiner og kjøring.
Når store maursamfunn blir borte frigjøres områder for nyinnvandring og etablering av nye samfunn. Det vil ofte være andre arter som etablerer seg etter en hogst enn de som var i den gamle skogen. Heller ikke slike suksesjoner har vært studert og dokumentert i Norge. Noen studier har vært gjort i andre nordiske land.
I Finland er det påvist at de artene av skogmaur som danner sammenhengende systemer av tuer er mer sårbare for forstyrrelse enn de artene som bare etablerer enkelttuer. Forekomst av store tuer og tuesystemer kan derfor fortelle noe om hvor stabile forholdene er.
Byggingen av store maurtuer kan ta mange år. Hvor lang tid som trengs for at et samfunn skal nå maksimum størrelse avhenger blant annet av næringstilgang. God og stabil næringstilgang gjør det mulig å fø mange arbeidere og byggearbeidet går raskere. For at tuene skal vare lenge er stabile forhold viktig. Hvor gamle tuene kan bli er ikke kjent. Kan tuene bli 100, kanskje 200 år? For å skaffe opplysninger om hvor store og gamle tuene er lager vi en konkurranse hvor alle kan delta.
