Se felt med gamle kornsorter i sommer
Prosjektet har som formål å undersøke og øke bruken av gamle typer av korn. Blant de 30-40 artene og sortene som inngår i prosjektet er relativt ukjente kornslag som vårspelt, emmer, enkorn, svarthavre, vårrug og landsorter av vårhvete. Mange av sortene har gode egenskaper og blir i økende grad etterspurt som matkorn.
Gult brød av enkorn
Spelt er etterhvert blitt godt kjent og etterspørselen overgår langt det som produseres i Norge. Ellerspørselen etter de primitive hvetetypene enkorn og emmer er også økende. Enkorn (Triticum monococcum) har spesielt høyt innhold av karoten, noe som gir bakverket en fin gul farge. Imidlertid en enkorn vanskelig å dyrke og den gir små avlinger, noe som fører til at prisen er høy.
Slik ser svarthavre ut. Dette er aks av svarthavresorten Argus. Foto: Silja Valand
Emmer (T. dicoccum) er enklere å dyrke, og mel av emmer har en enestående smak og aroma. Emmer egner seg spesielt godt til å smaksette brød med mel av andre kornslag.
God smak av svedjerug
God smak har også svedjerugen, en gammel rugsort som var viktig for matproduksjonen til finnene som i sin tid slo seg ned på Finnskogen. I tillegg til å ha en svært intressant historie har svedjerug gode dyrkingsegenskaper. Den har en formidabel buskingsevne, den dekker jorda godt og gir god avling.
Av enda mindre kjente kornsorter inngår en sort av svarthavre. Korn av svarthavre er spesielt fett- og fiberrikt, og er derfor ettertraktet hestefôr.
Demofelt i sommer
For å vise mangfoldet av arter og sorter av korn og spre informasjon tilbyr prosjektet i 2010 aktuelle institusjoner såfrø til demonstrasjonsfelt. Institusjoner av ulike slag som ønsker å vise spesielle kornslag for sitt publikum i 2010 kan ta kontakt med prosjektleder Silja Valand i Norsk Landbruksrådgivning Østafjells på e-post silja.valand(a)lr.no eller på telefon 900 89 399. Prosjektet "Bevaring og bruk av gamle kornarter og -sorter" er delfinansiert av Norsk Genressurssenter.
Ordforklaring
Landsort — En plantesort som har oppstått over lang tid ved at bønder har valgt ut frø eller formeringsmateriale av de beste plantene i åkeren og slik langsomt foredlet fram sorter som er spesielt godt tilpasset vokseforholdene på gården eller i grenda.