Besetninger med gamle storferaser er oftest små

11.05.2010
Østlandsk raukolle okse

Det finnes ca 160 kyr av østlandsk rødkolle i Norge idag og det er dermed den minste av de bevaringsverdige storferasene. I gjennomsnitt finnes det 5 kyr av rasen på hver gård som har denne rasen. Foto: Anna Rehnberg

Kyr av bevaringsverdige husdyrraser finnes ofte i mindre besetninger, bor oftere på økologiske gårder og går mer på utmarksbeite enn sine medsøstre i hovedrasen NRF. Men de bor ofte sammen med NRF-kyr.

Det er ny statistikk fra Statens landbruksforvaltning og en sammenligning av gårdsdrift med storfe, med og uten bevaringsverdige husdyrraser, som har gitt Genressurssenteret bedre oversikt over hva som særpreger besetningene.

Flest blandingsbesetninger
Tilsammen søkte ca 600 gårder med storfe om produksjonstilskudd til drift med de seks bevaringsverdige husdyrrasene i 2009. Dette har økt med omlag 50% de siste 10 årene. Samtidig er antall dyr det søkes om tilskudd for økt fra ca 1500 i 2000 til 2500 i 2009. - Dette er et uttrykk for en jevnt over positiv utvikling for de gamle husdyrrasene, selv om økningen ikke er tilstrekkelig for å si at disse rasene er sikret for framtida enda, sier rådgiver Nina H. Sæther på Genressurssenteret.

Av de ca 600 besetningene som har bevaringsverdige storferaser er det imidlertid bare ca 80 som ikke samtidig har NRF-kyr. Ytterligere 80 besetninger har mer enn 50% av en bevaringsverdig storferase i besetningen. Det betyr at det store flertallet av de som har kyr av de gamle rasene har flest NRF-kyr og har noen kyr av bevaringsverdige raser i tillegg.

Gamle raser i små besetninger
Vanlig antall kyr av disse rasene i hver besetning er da også lite. En gjennomsnittsbesetning med dølafe har bare tre kyr av dølafe. Tilsvarende tall for vestlandsk raudkolle og vestlandsk fjordfe er henholdsvis 4 og 6 kyr av den bevaringsverdige rasen, da oftest altså sammen med et flertall av NRF-kyr.

Gjennomgående er besetninger med bevaringsverdige raser små. Mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse i Norge i 2008 var 19,8 kyr var gjennomsnittlig størrelse på besetninger med 100% kyr av de gamle rasene kun 6,5.

Viktig i økologisk produksjon
Tallene viser også at bare 30% av besetningene som kun har dyr av de gamle rasene fikk tilskudd til mjølkeproduksjon i 2008. Tilsvarende tall for besetninger som har noen få dyr av de bevaringsverdige rasene sammen med et flertall av NRF-kyr er over 90%. Dette viser at det er blandingsbesetningene som er viktigst når det gjelder melkeproduksjon basert på gammelrasene, mens flertallet av de gårdene som bare har dyr av de gamle rasene driver med andre produksjonsformer, som vi kan anta hovedsaklig er ammekyr.

Det er også slik at økobønder er overrepresentert blant bønder som holder de gamle rasene. Bare 2,6% av gårdene i Norge fikk tilskudd til økologisk husdyrhold i 2008, men hele 30% av gårdene som bare har kyr av de bevaringsverdige rasene var økologiske bruk dette året.

Positiv utvikling
- Undersøkelsen viser at det er ganske stor forskjell på driftsformene mellom ordinær drift med NRF-kyr og på drift med en stor andel av bevaringsverdige raser, sier Sæther. - Dette er det viktig å ta hensyn til når tilskudd og andre virkemidler settes inn for å bevare storferasene.

- De tre rasene vestlandsk fjordfe, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og telemarkfe er ganske livskraftige og det finnes i underkant av 1000 kyr av hver av disse i Norge. De tre små rasene dølafe, vestlandsk raudkolle og østlandsk raudkolle er derimot mer sårbare med bare ca 200 kyr av hver. Kanskje vil det være nødvendig med sterkere virkemidler for å få opp bestanden av disse, sier Sæther.

Del artikkelen

Kommenter denne artikkelen

skogoglandskap.no ønsker velkommen til en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler