Stort mangfold av løk kartlagt og bevart
Et knippe av flerårige løk som kan høstes om våren: tvistebladløk (f.v.), luftløk, nikkeløk, prærieløk, seiersløk, pipeløk, sibirsk-gressløk, ramsløk og vanlig gressløk. Foto: Stephen Barstow
Gjennom websider og media er publikum oppfordret til å gi melding om forekomster av løk som kan være eldre enn 50 år. Prosjektleder Stephen Barstow har samlet tips og informasjon om ca 20 ulike arter av løk i slekten Allium. Løk er, etter tomat, verdens mest spiste grønnsak, og Allium-slekten inneholder ca 750 arter.
I prosjektet er det skrevet omtaler av de artene som er mest aktuelle for dyrking og bruk i Norge. Les om disse på egen temaside 'Om spiselige løktyper' fra menyen til høyre. Det er kommet i overkant av 70 tips om gamle løktyper fra publikum, i tillegg til at endel løktyper er skaffet til veie fra de botaniske hagene.
Fra Tautra til Island - og tilbake
Noen spennende historier har også dukket opp. En av dem gjelder vill-løk (Allium oleraceum) som finnes viltvoksende et eneste sted på Island. Den skal ha kommet dit fra en øy i Trondheimsfjorden med en engelsk biskop som på 1000-tallet var misjonær på Island. Øya kan være Tautra, der det var en klosterhave, og der løken fortsatt finnes.
Løken har forvillet seg i området på Island, takket være varme kilder og et godt lokalklima. Løken fra Island er nå kommet tilbake til Trøndelag og kanskje kan det bekreftes at det er den samme løken som nå er "kommet hjem". Historien vitner i alle fall om at vill-løk var verdsatt i vikingetiden, og den styrker teorien om at dette var en av artene som var dyrket i Vikingenes laukgarder.
Mange tips om luftløk
Andre spennende løk som er med i prosjektet er Norrlandsløk, en svært hardfør hybrid som er kommet til landet østfra, og en gammel sort av hvitløk som har tilknytning til St-Petersburg og finsk grevskap for over 100 år siden.
Innsamlingen av luftløk har vært mest vellykket, og etterhvert vil ca 20 norske aksesjoner være samlet inn. Det har kommet færre tips enn ventet om gamle planter av vanlig grasløk, bare i overkant av ti. Det har også kommet relativt få tips om pipeløk (Allium fistulosum). De aller fleste kommer fra kjerneområdet for pipeløk på torvtak i Gudbrandsdalen og omegn, og dette tyder på at denne løktypen ikke finnes så mange andre steder.
Sjalottløk med virus
Det er fortsatt noen få her i landet som dyrker sjalottløk av gamle sorter, og det er kommet 3-4 tips til prosjektet. Sjalottløk som formeres vegetativt og dyrkes på tradisjonell måte ved at fjorårets løk settes kommende vår og gir ny avling, har imidlertid den svakhet at de blir nokså nedsmittet av virus etterhvert. Eierne melder da også om at løkene blir mindre og mindre for hvert år, og derfor var det kanskje i siste liten at disse ble samlet inn. Genressurssenteret vurderer nå om det er mulig å virusrense sortene slik at de gjenvinner sin sunnhet og sine gode dyrkingssegenskaper.
Innsamlet sjalottløk er lagt til samlingen på ca 20 gamle landsorter og typer av sjalottløk som bevares ved Bioforsk Landvik i Grimstad. Andre verdifulle løk som er mottatt i prosjektet vil bli plassert i permanent feltgenbank i 2010.
