Hajo, Ford Skottnes og Lokkar redder steigarsauen
Steigar er en bevaringsverdig sauerase i Norge. Nye opplysninger om besetninger og seminværer gjør situasjonen noe lysere. Foto: Anna Rehnberg
Ved hjelp av steigarsauer som er lokalisert i besetninger i Nord-Norge og seminværer som viser seg å være steigar vil Genressurssenteret nå stimulere til å bygge opp en livskraftig stamme. Dette vil bli gjort sammen med sauebønder i Nordland, Troms og Trøndelag, der det er registrert betydelig interesse for å ta et krafttak for steigarsauen.
Hovedrase i Nord-Norge
Sauerasen steigar oppsto på 1880-tallet da Steigens Landboforening kjøpte inn værer av den britiske rasen sutherland, og krysset disse med den lokale sauen. Den nye rasen fikk stor utbredelse, spesielt i Nordland og Troms og var lenge den dominerende rasen i Nord-Norge. I 1954 ble steigar godkjent som egen rase.
- De siste 20-30 årene har imidlertid den moderne saueavlen overtatt, i Nord-Norge som i andre deler av landet, forteller rådgiver ved Norsk genressursssenter Anna Rehnberg. - I moderne avl ligger fokus på produktivitet uavhengig av rase. Det har skapt den syntetiske rasen norsk kvit sau (NKS) som i dag er den dominerende sauen i Norge. I 2008 hadde situasjonen for steigarsauen blitt så usikker at Genressursutvalg for husdyr besluttet at steigar måtte defineres som en bevaringsverdig rase.
Besetninger er besøkt
Ved hjelp av media ble besetninger av steigar etterlyst. Tipsene som kom inn resulterte i kontakt med 14 besetninger på tilsammen 650 vinterfora sau. I løpet av 2009 besøkte Rehnberg ni av disse besetningene. Genressurssenterets vurdering er at mange av sauene, spesielt de eldste søyene, har stort preg av steigar.
Steigarsauen er kjent for å være en god produksjonssau, med god ullkvaliltet og med lang og godt kjøttsatt rygg. Den er en rolig sau med gode morsegenskaper. I tillegg har rasen definerte ytre kjennetegn som blir benyttet når man skal velge ut livdyr til videre avl.
Eget raselag er ønskelig
Genressurssenteret vil stimulere til opprettelse av et eget raselag for steigarsau, tilsvarende det mange andre beveringsverdige husdyrraser allerede har. Interessen fra lokale bønder tyder på at det vil la seg gjøre.
I tillegg til søyer av steigar som er lokalisert i besetninger i Nordland, Troms og Trøndelag vil en også ha sæddoser fra endel gamle seminværer til disposisjon. Blant disse finner vi foruten Hajo, Ford Skottnes og Lokkar også Rugg, Rogutt, Oluf, Falk, Busin, Tott, Topp og Bitter Jo.
Flere staute karer
Det ser også ut til at noen av værene som i dag er registrert som NKS hos Norsk sau og geit kan være nokså ren steigarsau. Det gjelder f.eks. Lofotbror, Lofothøyen, Liagubben, Svarteper, Tyson og Drengen. Genressurssenteret vil nå undersøke om noen av disse kan omdefineres til steigarsau slik at de kan brukes til å styrke rasen steigarsau i Norge.
- Med slike karer på laget får vi tro at steigarsauen går en lys framtid i møte, sier Anna Rehnberg.
Ordforklaring
Syntetisk rase —
Når to eller flere raser slås sammen til en ny rase som ikke har fokus på raseuniform, men f. eks. produksjonsegenskaper, omtales den nye rasen som syntetisk.
