Data fra 50 års forsøk med trær samles

01.03.2010
Gran Lasiokarpa

Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) i et forsøksfelt i Vefsn, opprinnelig anlagt for å finne gode provenienser til juletreproduksjon i Nord-Norge. Individet er av den blå typen og denne har spesielt rik kvistsetting. Foto: Arne Steffenrem

De siste 50 årene er det gjennomført mange forsøk med ulike skogtreslag. For at ikke data av verdi for framtidig foredling av skogtrær skal gå tapt gjennomføres nå en storstilt sammenstilling av resultater.

Prosjektet "Tilrettelegging av informasjon om ressurser for planteforedling i Midt- og Nord-Norge" startet i 2009 og har så langt funnet fram data fra 180 forsøksfelt i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Prosjektet gjennomføres i regi av Skogfrøverket.

Spredt kunnskap
Kunnskapen om forsøkene er spredt mellom flere institusjoner og noen få personer. Det mangler pr. i dag en fullstendig oversikt over hvilke materialer som fortsatt er tilgjengelig for forskning og utviklingsarbeid. Samtidig er det er det en stor fare for at viktige materialer kan gå tapt når ressurspersoner i forsøksvirksomheten pensjonerer seg eller skifter jobb.

Gran FjelledelgranFjelledelgran (A. lasiocarpa) i forsøksfelt i Vefsn, en grønn type som er aktuell til juletreproduksjon. Foto: Arne SteffenremFor å skaffe kunnskap om riktig bruk av foryngelsesmaterialer i Midt- og Nord-Norge er det siden 1950-tallet gjennomført aktiv forsøksvirksomhet i landsdelen. Forsøkene omfatter treslag, provenienser og avkom etter kjente foreldre, og materialene som er undersøkt er av stor interesse for forskning, skogplanteforedling og veiledningsapparatet i skognæringen.

Klimatilpasning og CO2-binding
Forsøkene kan også være med på å besvare spørsmål av nyere dato, f.eks. problemstillinger som å finne de beste treslagene, proveniensene og familiene for optimal klimatilpasning, verdiskaping og CO2-binding.

En del av forsøkene ble etablert i tidsavgrensede prosjekter, og det er derfor i dag usikkerhet rundt eierskap og ansvar for trærne. Formålet med prosjektet er derfor å samle sammen informasjon om forsøk og materialer i en database. Denne skal inneholde informasjon om opprinnelig problemstilling, forsøksdesign, involverte materialer, lokalisering av forsøk i form av GPS-koordinater, tidligere innsamlede data og rapporter fra forsøkene. Det tas også sikte på å oppdatere tilstandsrapportene for forsøkene samt å avklare eierskap og ansvarsforhold.

Forsøk på 180 lokaliteter
Prosjektet startet i fjor og ble da finansiert av Norsk Genressurssenter, Stiftelsen Det norske skogfrøverk og Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag. Prosjektet er treårig. Store mengder verdifull informasjon ligger i arkivene på Skog og landskap og hos Fylkesmannen i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. En betydelig del av jobben har vært å gå igjennom denne porteføljen og digitalisere informasjonen for å gjøre den mest mulig søkbar og tilgjengelig.

I løpet av 2009 ble i alt 37 forsøkserier lagt inn i databasen. Til sammen omfatter disse forsøk på 180 lokaliteter. De aller fleste av disse lokalitetene har vi nå GPS-koordinater til. De nye GPS-koordinatene som er samlet inn omfatter også hjørnepunkter på feltene. Det vil derfor være mulig å levere detaljert informasjon til grunneierne om feltets beliggenhet og status. Det foreligger oppdaterte befaringsrapporter for ca 120 av de 180 forsøksfeltene.

Ansvarsforhold avklares
Det tas sikte på å videreføre prosjektet i 2010. Det vil da bli samlet inn data om forsøk vi ikke allerede har, samt supplerende informasjon om de 180 vi har lagt inn. Ansvarsforhold og eierskap til forsøksfeltene vil bli avklart for at feltene skal kunne bli fulgt opp med vedlikehold, målinger og analyser og rapportering av data.

Del artikkelen

Kommenter denne artikkelen

skogoglandskap.no ønsker velkommen til en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Kontaktpersoner

Arne Steffenrem

 

Tema

Foredling av skogtrær