Trevirket må ha lengre holdbarhet

Fornybare ressurser er gunstig både i klima- og energisammenheng, og trebaserte produkter er derfor fordelaktige. Utfordringen ved bruk av trematerialer er knyttet til usikkerhet om motstandsdyktighet mot vednedbrytende sopp.

Råtesopp trives med varme og fukt
Trevirke inneholder strukturelle celleveggkomponenter som cellulose, hemicellulose og lignin. Råtesopp er spesialisert på å bryte ned ved, og celleveggkomponentene representerer en viktig karbonkilde for råtesopp.

De viktigste faktorene for etablering og vekst av råtesopp er fuktighet og også temperatur. I et fremtidig varmere og fuktigere klima vil kanskje soppenes nedbrytningsprosess skyte fart.

Nye metoder for trebeskyttelse
Samtidig er systemene man bruker i trebeskyttelse i endring. For å skape alternativer til tradisjonelle trebeskyttelsesmidler og tropisk tømmer fra truede regnskoger, har en rekke nye metoder blitt lansert de siste årene. Mange av metodene har vist at de hemmer soppvekst, men årsakene til dette er ikke godt nok forstått, foreløpig.

For å optimalisere de nye trebeskyttelsesmetodene og for å kunne forutsi materialenes levetid bedre etter slik behandling er det nødvendig å forstå detaljene i nedbrytningsprosessen som råtesoppene forårsaker.

Fire ledende metoder - en er norsk
En av de nye metodene er tremodifisering. Dette innebærer at man gjennom en kjemisk, biologisk eller fysisk prosess endrer egenskapene til tre for å øke holdbarheten.

Modifisert tre skal per definisjon ikke være giftig i bruk, og det skal heller ikke frigi giftige stoffer under bruk, ved endt levetid, ved resirkulering eller som avfall. I dag er det fire ledende metoder for modifisering av tre, en av dem er norsk. Den baserer seg på en prosess der furfurylalkohol polymeriseres inne i trevirket.

Prosjektet vil gi helhetlig innsikt
Forskningsprosjektet som har tittelen "Effekter av tremodifisering og klima på vednedbrytende sopp og treprodukters levetid", vil gi en helhetlig innsikt i soppenes nedbrytning under ulike forhold. Dette vil også kunne tilrettelegge for verdifulle innspill til både industri og beslutningstagere for å optimalisere produkter med forlenget levetid som resultat.

Det viktigste resultatet fra prosjektet vil trolig være at en sikrere vil kunne forutsi materialenes levetid for nye trebeskyttelsesmidler under ulike klimaforhold. Produktområdene kan være terrassegulv, brygger, ytterkledning på hus, levegger og tak. Økt trebruk og forlenget levetid av trevirke vil kunne bidra til økt karbonlagring.

Overingeniør Inger M. Heldal i aktivitet på laboratoriet. Foto: Gry Alfredsen, Skog og landskapVil utvikle nye metoder
Som ledd i dette arbeidet vil instituttet utvikle nye akselererte DNA og enzymbaserte metoder for å studere vednedbrytende sopp sin evne til å vokse på de nye trebeskyttelsessystemene.

Nær kobling til industri
Denne forskningen har nær kobling til innovasjonsdrevet industri. Prosjektet vil forsterke instituttets relasjoner til nye industripartnere og anvendt forskning. Samarbeidspartnere er Kebony ASA i Porsgrunn og EcoBuild - Institute Excellense Centre for eco-efficient and durable wood-based materials and products ved Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, SP. Nasjonal forskningspartner er Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB.

Skog og landskap bevilger 1,9 mill kr pr år til prosjektet i en tre årsperiode. Prosjektet har et preg av grunnforskning, men en klar anvendt profil. Prosjektleder er Gry Alfredsen, forsker ved Skog og landskap.