Skogforskning for fremtiden

For Gunnhild Søgaard, og Aksel Granhus ved Norsk institutt for skog og landskap er skogforskere og jobben deres er nettopp å løse slike utfordringer. Gjennom forskning og samarbeid ønsker de å bidra til at framtidens skogbruk kan drives på en måte som forener og løser disse utfordringene.

Inviterer til Stjørdal
Som en del av dette arbeidet har de denne uken invitert forskerkolleger en rekke land til Stjørdal i Nord-Trøndelag for å skaffe til veie enda mer kunnskap om hvordan framtidens skogbruk best kan drives. Og det er ikke småproblemer skogforskerne står overfor:

• Hvordan kan skogen bidra til å løse klimautfordringene?
• Hvordan stille den stadig økende sulten etter ny og miljøvennlig energi?
• På hvilken måte kan bioenergi fra ved og hogstavfall bidra?
• Hvordan best ta vare på de sjeldne dyre- og insektartene som finnes i skogene våre?
• Hvordan skaffer vi gode områder for friluftsliv, for turgåere, syklister, fiskere, og jegere?

Store utfordringer
Skogforskernes utfordringer er dessuten ikke bare å bidra til å løse disse tilsynelatende umulige oppgavene, men i tillegg å løse flere av problemene på én gang. De mener, og vi skal få høre mer om dette, at det faktisk er mulig å både ta vare på sjeldne lavarter, sopper og insekter, samtidig med at energiutfordringene møtes gjennom et stadig større uttak av ved og hogstavfall til bioenergi. Og ikke minst, de mener vi samtidig kan bidra til å løse utfordringen med de forespeilede klimaendringene.

Samler forskere fra fjern og nær
For å klare utfordringene har de norske forskerne samlet eksperter på skogbruk i et av de skogbruksmessig viktigste områdene av kloden vår – den nordlige halvkule, i det som kalles de nordlige eller boreale skogområdene.

Sitkagran (Picea sitchensis) og vanlig gran (Picea abies) i plantefelt i Råvollmarka i Hadsel kommune i Nordland. Foto: Arne Steffenrem, Skogfrøverket, Skog og landskap

I tre dager samles forskere fra Norge, Sverige, Finland, Latvia, Irland, Canada og Kina for å utveksle kunnskap og erfaringer. I Stjørdal legges forhåpentligvis grunnlaget for et videre internasjonalt forskningssamarbeid som skal løse utfordringene skogbruket står overfor i årene som kommer.

Bioenergi og bevaring av arter
Noe av bakteppet til denne viktige konferansen, i alle fall her i Norge, er regjeringens ønske om å øke bruken av bioenergi, noe som i stor grad krever økt hogst og økt uttak av hogstavfall fra skogen. Dette er et klassisk dilemma, der ønsket om økt hogst kan komme i konflikt med andre hensyn – for eksempel internasjonale avtaler Norge har inngått om bevaring av truede dyre- og plantearter, eller det stadig økende behovet for arealer til friluftsliv. Gunnhild Søgaard, en av arrangørene av Stjørdal-konferansen, ser flere mulig utfordringer knyttet til økt aktivitet i skogen.

- Det er supert at folk bruker skogen, og ofte er det sammenfall mellom skogbrukets og friluftslivets interesser. Men ikke alltid, og det må en ta hensyn til, påpeker Søgaard.

Kanskje finner deltakerne forskergull i enden av regnbuen? Her fra Levanger i Nord-Trøndelag. Foto: Arne Steffenrem, Skogfrøverket, Skog og landskap

- Økt bruk av skogen, det være seg tilrettelegging for friluftsliv eller skogbruk, er ikke alltid sammenfallende med det som er best for å ivareta artsmangfoldet i skogen. så også her er det interessekonflikter, fortsetter Søgaard. For skogforsker Aksel Granhus ligger ikke svarene nødvendigvis i gårsdagens A4-løsninger.

- Utviklingen i skogbruket krever litt mer utstyr i verktøykassa. Vi kan ta i bruk et bredere spekter av skogskjøtselstiltak. Vi kan for eksempel sette av egnede områder til et mer intensivt skogbruk, og heller drive huldresty-hogst der vernehensyn eller hensyn til friluftsliv veier tyngst, sier skogforskeren.

- Mange av foredragene på konferansen kommer til å ta for seg konkrete skogskjøtselstiltak, hvordan vi best kan drive skogen for å ivareta flere hensyn, påpeker Granhus.

Konferansen tar for seg skogbruk i nordlige strøk. Her dekorert med en Nordlandsbåt i Vefsnfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Foto: Arne Steffenrem, Skogfrøverket, Skog og landskap

Lære av andres erfaringer
Når det gjelder forventningene til konferansen ser begge fram til å høre mer om hvilke erfaringer forskerne i de andre landene har gjort seg.- Ulike land har ulike erfaringer. For eksempel har Canada vært utsatt for et enormt barkbilleangrep som har drept 650 millioner kubikkmeter furu. Det er 80 ganger den årlige hugsten i Norge. Det er klart at Norge har mye å lære av de erfaringene Canada har gjort, sier Granhus.

- Med klimaendringer følger også bedre leveforhold for enkelte og nye arter insekter og sopp, noen av disse kan gi større skogskader. Da er det mye å lære fra andre land som har vært utsatt for slike skadegjørere, forteller Granhus.

Naturlig forynget hengebjørk (Betula pendula). Fra Satltdal i Nordland Foto: Arne Steffenrem, Skogfrøverket, Skog og landskap

Forskerne ser fram til å lære mer om ulike måter å forvalte skogen på.

- Debatten om bioenergi og karbonbinding som har gått blant annet i Forskning.no viser at det er stor interesse for disse temaene, og at det kan være interessant å høre hvilke erfaringer andre land har gjort seg, sier Gunnhild Søgaard.

Hun setter nettopp dette med nettverksbygging og kunnskapsoverføring som et av de viktigste målene med konferansen.

- Vi håper jo på at konferansen blir kontaktskapende, at vi kan etablere nye nettverk innen disse feltene og gjerne legge grunnlaget for fremtidige forskningsprosjekter sammen med forskere fra de andre landene, avslutter Søgaard.