Flere sorter settes i potetgenbanken
Potetsorten Jøssing kom på markedet like etter siste krig. I Bondens håndbok fra 1955 står det at sorten er en halvsein kombinert mat- og fabrikkpotet. Den er resistent mot potetkreft, men mottagelig for tørråte. .
Foto: Åsmund Asdal
For å tilby dyrkere i Norge friske settepoteter av gamle sorter blir det opprettet en norsk potetgenbank. I 2010 ble gamle sorter renset for virus og lagt inn i banken. Virusrensingen fortsetter med flere sorter i 2011.
Det er stor interesse for å dyrke og spise gamle potetsorter, og plantesamlere i Norge har til sammen flere hundre ulike sorter av potet i sine samlinger. Dette er unike genressurser med stor kulturhistorisk verdi, og genbanken opprettes for å bevare sortene for framtidig planteforedling og matproduksjon.
Planteforedling og kulturhistorie
Potet smittes fort ned med virus. Smitte fra hobbydyrking kan skade kommersiell potetdyrking, noe som også er en viktig grunn til å opprette en genbank som kan forsyne markedet med friske settepoteter.
Genbanken opprettes i samarbeid med Bioforsk Plantehelse på Ås, der Bioforsk allerede tar vare på et stort antall sorter og foredlingsmateriale i samarbeid med Graminors potetforedling. I samarbeid med Bioforsk og Graminor utvides denne samlingen nå med flere gamle sorter med bevaringsverdi.
Far egen potet - sønnen eget parti
I genbanken finnes i dag ca 60 gamle sorter. Nye sorter som kom til i 2010 var f.eks. gamle norske sorter som Fljota, Ingeleivseple og Blå Onsøy. På listen over sorter som skal renses og tas inn i 2011 står sorter som Gamle raude fra Aurland, en over 100 år gammel sort som er en god bakepotet med litt rødt i kjøttet, og Lange's potet, som er en meget spesiell sort med svart skall og ganske mørkt svartblått kjøtt. Den har fått sitt uoffisielle navn etter far til Anders Lange (han med partiet), som hadde tatt vare på sorten i mange år.
Navnene på disse gamle sortene er ofte gitt etter stedet de kom fra. De er sannsynligvis nært beslektet med sorter som ble importert for 100 eller 150 år år siden, men de har vært lenge nok i Norge til å få verdi både gjennom genetiske tilpasninger og ved sin kulturhistorie.
Bevaringssorter av potet
I genbanken tas potetene vare på som såkalte vevskulturplanter in vitro, hvilket vil si at svært små planter oppbevares sterilt på glass. Fra disse kan det produseres miniknoller og settepoteter som bønder og hageeiere kan dyrke friske og fine spisepoteter av.
Genressurssenteret håper at mange av sortene som bevares blir tatt i bruk. Nylig ble Tromøypotet og Rød Kvæfjord godkjent på den offisielle sortslista som såkalte bevaringssorter, noe som formaliserer dyrking av settepotet av sortene.
Noen historiske sorter tilgjengelig
Når arbeidet med å sette sorter i banken er gjort vil Genressurssenteret sørge for at settepotet av sortene blir tilgjengelig. I dag er noen historiske sorter tilgjengelig fra Overhalla Klonavlssenter som forsyner landbruket med friske settepoteter av de kommersielle sortene.
Eksterne lenker
