Kvisting av furu med forskjellig kvistingsutstyr

Sammendrag

Stammekvisting er behandling av enkelttrær for å bedre virkeskvaliteten, og prinsippet er at greinene på den nederste delen av stammen fjernes i relativt ung alder. Furu anses som det best egnede treslag for stammekvisting. Resultatet er avhengig av det grunnlaget som er lagt. For at stammekvisting skal gi et godt økonomisk resultat, er det viktig at arbeidet utføres omsorgsfullt og nøyaktig. Tidsforbruk og kvaliteten av kvistingsarbeidet er viktige faktorer ved stamme-kvisting. Et sentralt spørsmål er om det er vesentlige forskjeller på kvistingsutstyr hva angår forannevnte. Hensikten med den foreliggende undersøkelsen var å undersøke tidsforbruket og kvaliteten av kvistingsarbeidet ved stammekvisting av furu med forskjellig kvistings-utstyr. Manuelt- og motormanuelt kvistingsutstyr ble testet. Utstyret ble delt inn i tre klasser: skjærende-, klippende- og hoggende utstyr. Av skjærende utstyr inngikk følgende: Fiskars selvmatende sag (Fi. Sag), Sandvik greinsag (Sa. Sag), STE – bogesag (STE Sag), kjedesag (Al. K12) og stikksag (RAU). Fem typer klippende utstyr ble benyttet: Fiskars kvistavbiter (Fi. Kv.), Nisi kvistesaks (Nisi), Sandvik greinsaks (Sa. Sks.), Wolf greinsaks (Wolf) og Campagnola kvistingsutstyr (Camp.), mens Fiskars trinsekutter (Fi. Tr.) var det eneste hoggende utstyret. Av det skjærende utstyret var tre typer manuelt utstyr: Fi. Sag, Sa. Sag og STE Sag. For Fi. Sag varierte midlere tidsforbruk (effektiv kvistetid) pr. m fra 45.3 til 71.9 cmin. Tilsvarende variasjon for Sa. Sag var fra 39.0 til 83.9 cmin. For STE Sag var midlere tidforbruk pr. m 92.6 cmin. De to andre typene av skjærende utstyr, Al. K12 og RAU, var motormanuelt utstyr. Midlere tidsforbruk pr. m varierte fra 36.8 til 81.1 cmin. for Al. K12., mens tilsvarende tidsforbruk var 70.8 cmin. for RAU. Både for Fi. Sag og Sa. Sag var det mer skader på Hadeland enn i Trøgstad. For hele materialet var 25.0 % av trærne uten skader etter kvisting med Fi. Sag, mens tilsvarende andel var 64.7 % for Sa. Sag. For STE Sag var 90.8 % av trærne uten skader. For Sa. Sag var 32.7 % av trærne uten stumper, mens ingen trær var uten stumper ved bruk av Fi. Sag og STE Sag. Andel uskadde trær etter kvisting med Al. K12 og RAU var henholdsvis 44.1 og 48.7 %, mens andelen trær uten kviststumper var henholdsvis 3.1 og 34.2 %. Av klippende utstyr var fire typer manuelt utstyr: Fi. Kv., Nisi, Sa. Sks. og Wolf. For Fi. Kv. varierte midlere tidsforbruk (effektiv kvistetid) pr. m fra 49.2 til 70.0 cmin. Tilsvarende variasjon for Nisi var fra 45.8 til 74.1 cmin. For Sa. Sks. varierte midlere tidsforbruk pr. m fra 64.3 til 67.3 cmin., mens midlere tidsforbruk for Wolf var 57.5 cmin. pr. m. Det motormanuelle utstyret, Campagnola kvistingsutstyr, ble brukt både fra bakken (Camp.) og fra stige (Camp. M. St.). For Camp. var midlere tidsforbruk pr. m 55.7 cmin. For Camp. M. St. varierte midlere tidsforbruk pr. m fra 54.8 til 57.2 cmin. Den deltiden som utgjorde størst andel av tidsforbruket, var stigetiden (Camp. M. St.). Forannevnte deltid utgjorde 42 % av kvistetiden (effektiv kvistetid). I middel for hele materialet utgjorde trevalg / gangtid 20.9 % av kvistetiden, varierende fra 17.1 % i Trøgstad til 21.3 % på Hadeland. Tapstiden utgjorde mindre enn 10 % av kvistetiden. Diverse tapstid og persontapstid utgjorde henholdsvis 5.1 og 3.1 %. Alt klippende utstyr påførte trærne små skader. For hele materialet var over 74 % av trærne uten skader. Andelen uskadde trær var størst for Wolf (97.2 %), mens tilsvarende resultater for Fi. Kv., Nisi og Sa. Sks. var henholdsvis 96.6, 86.0 og 74.2 %. For Nisi var ingen trær uten kviststumper, mens andel trær uten kviststumper for Sa. Sks., Wolf og Fi. Kv. var henholdsvis 60.5, 14.8 og 2.7 %. For Campagnola kvistingsutstyr var andelen uskadde trær størst (94.2 %) når utstyret ble brukt fra stige (Camp. M. St.). Når utstyret ble brukt fra bakken (Camp.), var tilsvarende resultat 83.1 %. Andelen trær uten stumper var også størst når utstyret ble brukt fra stige (37.7 %). Når utstyret ble brukt fra bakken, var tilsvarende resultat 26.9 %. Fi. Tr. ble definert som hoggende utstyr. Utstyret ble bare brukt fra 3 m og oppover. Midlere kvistetid pr. m (effektiv kvistetid) varierte fra 69.1 til 109.1 cmin. Skadene var betydelig større på Hadeland enn i Trøgstad. For hele materialet var 61.6 % av trærne uten skader, mens bare 6.4 % av trærne var uten stumper. Tidsforbruket, uttrykt i effektiv kvistetid pr. m, var lavest for klippende utstyr. Dette gjelder både ved kvisting fra bakken opp til 2.5 – 3 m og ved kvisting fra ca. 2.5 m og oppover. Men det må legges til at forskjellen mellom klippende-, skjærende- og hoggende utstyr var relativt liten. Kvaliteten av kvistingsarbeidet var klart best for klippende utstyr. Lite skader bidrar sterkt til denne rangeringen.

Referanse

Vadla, K. 2000. Kvisting av furu med forskjellig kvistingsutstyr. Rapport fra skogforskningen 14/00: 24 s.