Du er her: Forside > Aktuelt > Publikasjoner

Overlevelse, høydevekst og skader i forsøk med avkom fra Lyngdal frøplantasje og provenienser


Forfatter Tore Skrøppa , Ketil Kohmann , R. Sand , Gisle Skaret
Publisert i/av Rapport fra skogforskningen
Utgave/nummer 4/06
Sidetall 19 s.
Årstall 2006
ISBN 82-8083-092-8
Kategori Rapporter i egne rapportserier  
Nøkkelord Picea abies; frøplantasjer; avkomforsøk; provenienser; bruksområder

Sammendrag

Avkom fra fem avdelinger i Lyngdal granfrøplantasje og fra aktuelle handelsprovenienser er sammenlignet basert på resultater om overlevelse, høydevekst og skader fra 19 forsøk i fylkene Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Det er tidligere vist at avkom fra frø høstet i Lyngdal frøplantasje kan ha en vekstrytme som avviker fra det som er forventet utfra opprinnelsen til foreldrene, som er fra naturskog i disse tre fylkene. De skyter noe senere på våren og har en litt senere vekstavslutning. Årsaken er sannsynligvis at det er betydelig varmere under frøproduksjonen i plantasjen enn i de nordlige miljøene. Den endrede vekstrytmen gjør at trær etter lyngdalfrø har klart seg spesielt godt på felt som er utsatt for vårfrost, men at de har fått skader i noen tilfeller med frost tidlig på høsten. Trær fra frø fra de tre avdelingene Epledal, Nyland og Erikstad har generelt lik eller mindre avgang og frekvens av skader enn de fra proveniensene O1, L1 og K1, henholdsvis, og i de fleste tilfeller bedre høydevekst. Planter fra frø fra de tre avdelingene i Lyngdal frøplantasje vil derfor være gode valg for planting på felter der en ellers ville bruke planter fra proveniensfrø. Det er stor variasjon mellom resultatene for avkom innen hver avdeling i frøplantasjen. En betydelig gevinst kan oppnås dersom frø ikke høstes på de mortrærne som har avkom med dårlig vekst og stor andel med skader, eller dersom de fjernes fra plantasjen.

Referanse

Skrøppa, T., Kohmann, K., Sand R. & Skaret G. 2006. Overlevelse, høydevekst og skader i forsøk med avkom fra Lyngdal frøplantasje og provenienser. Rapport fra skogforskningen 4/06: 19 s.