Tilbakeblikk - norske landskap i endring - foto til bruk i medieomtale

Disse bildene kan brukes vederlagsfritt i medieomtale om fotoutstillingen eller boka Tilbakeblikk - norske landskap i endring. Bildene kan ikke manipuleres, klippes eller benyttes i andre sammenhenger uten skriftlig tillatelse fra Skog og landskap. Fotograf og kilde må oppgis.

 

Golfbane ved Losby, Lørenskog kom., Akershus 1990 og 2004. De siste årtiers økte behov for fritid og rekreasjon har gjort at tradisjonell jordbruksmark stedvis er omdisponert til andre formål. En relativt ny gruppe er golfbaner. I 1990 var det totalt 18 golfbaner i Norge, mens det i 2005 er totalt 155. Vel 125 000 nordmenn er tilknytta de 155 banene gjennom medlemskap i golfklubber, i tillegg til mange sporadiske golfere. Områdene har også vist seg som populære turområder. Ofte etableres golfbaner på jordbruksmark og tilgrensende skogsområder. Golf utgjør ingen stor trussel mot norsk jordbruk, og i bynære strøk kan de og fungere som jordvern.

Golfbane ved Losby, Lørenskog kom., Akershus 1990 og 2004. De siste årtiers økte behov for fritid og rekreasjon har gjort at tradisjonell jordbruksmark stedvis er omdisponert til andre formål. En relativt ny gruppe er golfbaner. I 1990 var det totalt 18 golfbaner i Norge, mens det i 2005 er totalt 155. Vel 125 000 nordmenn er tilknytta de 155 banene gjennom medlemskap i golfklubber, i tillegg til mange sporadiske golfere. Områdene har også vist seg som populære turområder. Ofte etableres golfbaner på jordbruksmark og tilgrensende skogsområder. Golf utgjør ingen stor trussel mot norsk jordbruk, og i bynære strøk kan de og fungere som jordvern.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (642 Kb) For trykk (7 Mb)

Valle i Setesdal, Valle kommune, Aust-Agder, 1992 og 2002. De fleste jordbruksområder har de siste 100 årene endret seg gradvis. En utstrakt og ekstensiv arealbruk er avløst av konsentrert innsats på få, og mer produktive eng- og åkerarealer. Dette gjør at marginal, og ofte tungdreven jordbruksmark gradvis har gått ut av drift. Bildene fra Valle viser dette. På bildet fra 1992 ser vi at gammel eng- og åkermark med bl.a. rydningsrøyser, steingjerde og løe er blitt lagt ut til beite. Små grantrær viser ellers at tilgroing av området er i startfasen. Bildet fra 2002 viser hvor raskt dette kan skje, og hvordan utsynet reduseres.

Valle i Setesdal, Valle kommune, Aust-Agder, 1992 og 2002. De fleste jordbruksområder har de siste 100 årene endret seg gradvis. En utstrakt og ekstensiv arealbruk er avløst av konsentrert innsats på få, og mer produktive eng- og åkerarealer. Dette gjør at marginal, og ofte tungdreven jordbruksmark gradvis har gått ut av drift. Bildene fra Valle viser dette. På bildet fra 1992 ser vi at gammel eng- og åkermark med bl.a. rydningsrøyser, steingjerde og løe er blitt lagt ut til beite. Små grantrær viser ellers at tilgroing av området er i startfasen. Bildet fra 2002 viser hvor raskt dette kan skje, og hvordan utsynet reduseres.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (697 Kb) For trykk (6 Mb)

Paradisgrenda, Rollag kommune, Buskerud, 1992 og 2004. I løpet av siste 15-20 år har man i Norge fokusert mye på verdien av å bevare både kulturminner, biologisk mangfold og tradisjonelle kulturlandskap. Ulike typer landbrukstilskudd understøtter dette. Likevel har det vist seg vanskelig å ta vare på en del eldre menneskeskapte landskapselementer, bl.a. fordi både arealbruk og/eller eiers økonomi og interesser endres over tid. Bildet viser et utsnitt fra ”Paradisgrenda”, en tidligere husmannsgrend under Rollag kirke. I 1994 fikk området status som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. I dag er stua borte, og beitet over veien er i delvis gjengroing.

Paradisgrenda, Rollag kommune, Buskerud, 1992 og 2004. I løpet av siste 15-20 år har man i Norge fokusert mye på verdien av å bevare både kulturminner, biologisk mangfold og tradisjonelle kulturlandskap. Ulike typer landbrukstilskudd understøtter dette. Likevel har det vist seg vanskelig å ta vare på en del eldre menneskeskapte landskapselementer, bl.a. fordi både arealbruk og/eller eiers økonomi og interesser endres over tid. Bildet viser et utsnitt fra ”Paradisgrenda”, en tidligere husmannsgrend under Rollag kirke. I 1994 fikk området status som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. I dag er stua borte, og beitet over veien er i delvis gjengroing.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (731 Kb) For trykk (6 Mb)

Slåtteeng i Nore og Uvdal kom., Buskerud. 1993 og 2004. Oppmerksomheten rundt jordbrukets kulturbetingede planteliv har økt de siste 15 åra. Særlig framheves de vakre, og etter hvert svært så sjeldne artsrike blomsterengene. Som kulturminner representerer de en arealbruk med tusenårig tradisjon, i tillegg til at enkeltplantene også har lange brukstradisjoner. Å bevare artsrike slåtteenger er imidlertid en stor utfordring, da de er særlig sårbare for bruksendringer. Det eneste som kan bevare dem er tradisjonell slått. Slåtteenga på bildet ble i 1993 registrert som nasjonalt verdifull. Etter at den ble tatt ut av drift og grodde igjen har den verken biologisk eller estetisk verdi lenger.

Slåtteeng i Nore og Uvdal kom., Buskerud. 1993 og 2004. Oppmerksomheten rundt jordbrukets kulturbetingede planteliv har økt de siste 15 åra. Særlig framheves de vakre, og etter hvert svært så sjeldne artsrike blomsterengene. Som kulturminner representerer de en arealbruk med tusenårig tradisjon, i tillegg til at enkeltplantene også har lange brukstradisjoner. Å bevare artsrike slåtteenger er imidlertid en stor utfordring, da de er særlig sårbare for bruksendringer. Det eneste som kan bevare dem er tradisjonell slått. Slåtteenga på bildet ble i 1993 registrert som nasjonalt verdifull. Etter at den ble tatt ut av drift og grodde igjen har den verken biologisk eller estetisk verdi lenger.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (868 Kb) For trykk (7 Mb)

1993/2003. Lierdalen, Lier kommune, Buskerud. Siden 1950 har ulike tilskuddsordninger preget jordbrukslandskapets utvikling. I et landskapsperspektiv har noen virket negativt, mens andre, – særlig de siste femten årene, – har virket positivt. En uheldig ordning kom imidlertid så seint som i 1992, nemlig tilskudd til planting av skog på tidligere innmark. Tilskuddet ble avskaffet i 2002, etter at et areal på nær 7000 fotballbaner av gammel eng, åker og beiter var tilplantet. I dag anses gjengroing av innmark som et stort problem.

1993/2003. Lierdalen, Lier kommune, Buskerud. Siden 1950 har ulike tilskuddsordninger preget jordbrukslandskapets utvikling. I et landskapsperspektiv har noen virket negativt, mens andre, – særlig de siste femten årene, – har virket positivt. En uheldig ordning kom imidlertid så seint som i 1992, nemlig tilskudd til planting av skog på tidligere innmark. Tilskuddet ble avskaffet i 2002, etter at et areal på nær 7000 fotballbaner av gammel eng, åker og beiter var tilplantet. I dag anses gjengroing av innmark som et stort problem.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (768 Kb) For trykk (6 Mb)

1994/2004. Heimdalen, Hemsedal kommune, Buskerud. Selv om beiteaktiviteten i mange seterfjell har gått kraftig tilbake, er det ikke bare mangel på husdyr som gjør at gamle seterlandskap gror igjen. Tidligere seterdrift hadde et stort behov for både gjerdematerialer og ved til oppvarming og koking. Omfattende hogst var altså det som gjerne først åpnet seterlandskapet, mens husdyrbeitet mer bidro til å holde nytt lauvoppslag nede. Når både vedhugst og husdyrbeite opphører vil oppvoksende lauvskog raskt lukke igjen den gamle setervollen.

1994/2004. Heimdalen, Hemsedal kommune, Buskerud. Selv om beiteaktiviteten i mange seterfjell har gått kraftig tilbake, er det ikke bare mangel på husdyr som gjør at gamle seterlandskap gror igjen. Tidligere seterdrift hadde et stort behov for både gjerdematerialer og ved til oppvarming og koking. Omfattende hogst var altså det som gjerne først åpnet seterlandskapet, mens husdyrbeitet mer bidro til å holde nytt lauvoppslag nede. Når både vedhugst og husdyrbeite opphører vil oppvoksende lauvskog raskt lukke igjen den gamle setervollen.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (717 Kb) For trykk (5 Mb)

Restaurering. Vårstølen, Hemsedal kom., Buskerud. 1994 og 2004. I takt med omlegging og nedlegging av drift forfaller stadig flere bygninger i jordbrukslandskapet. Spesielle tilskuddsmidler for å bevare bygninger finnes imidlertid, bl.a. landbrukets SMIL-midler som forvaltes av kommunene. Bildet viser en høyløe på en gammel stølsvoll langs den Gamle Kongevei i Hemsedal, og som i dag er fint tilbakeført.

Restaurering. Vårstølen, Hemsedal kom., Buskerud. 1994 og 2004. I takt med omlegging og nedlegging av drift forfaller stadig flere bygninger i jordbrukslandskapet. Spesielle tilskuddsmidler for å bevare bygninger finnes imidlertid, bl.a. landbrukets SMIL-midler som forvaltes av kommunene. Bildet viser en høyløe på en gammel stølsvoll langs den Gamle Kongevei i Hemsedal, og som i dag er fint tilbakeført.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (770 Kb) For trykk (5 Mb)

Fønset, Flesberg kom, Buskerud. 1996-2004. Ikke alt kan tas vare på. Her er bygningene fjernet. Av gården som for ti år siden nesten ga assosiasjoner til ødetiden etter Svartedauden, er bare stedsnavnet igjen. I dette tilfellet er i alle fall ett av husene satt opp som fritidsbolig et annet sted. Flytting og gjenbruk av hus har lange tradisjoner i Norge. Når først bygningene ikke kan bevares på stedet, kan det føles riktig at forfall og ruiner ryddes bort.

Fønset, Flesberg kom, Buskerud. 1996-2004. Ikke alt kan tas vare på. Her er bygningene fjernet. Av gården som for ti år siden nesten ga assosiasjoner til ødetiden etter Svartedauden, er bare stedsnavnet igjen. I dette tilfellet er i alle fall ett av husene satt opp som fritidsbolig et annet sted. Flytting og gjenbruk av hus har lange tradisjoner i Norge. Når først bygningene ikke kan bevares på stedet, kan det føles riktig at forfall og ruiner ryddes bort.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (658 Kb) For trykk (5 Mb)

Sommerfjøs. Hyli, Spydeberg kom., Østfold. 1996 og 2005. I takt med omlegging og nedlegging av drift forfaller stadig flere bygninger i jordbrukslandskapet. Spesielle tilskuddsmidler for å bevare bygninger finnes imidlertid, bl.a. landbrukets SMIL-midler som forvaltes av kommunene. 1996-bildet viser et nokså forfallent sommerfjøs som i et områdetiltaksprosjekt ble flott tilbakeført.

Sommerfjøs. Hyli, Spydeberg kom., Østfold. 1996 og 2005. I takt med omlegging og nedlegging av drift forfaller stadig flere bygninger i jordbrukslandskapet. Spesielle tilskuddsmidler for å bevare bygninger finnes imidlertid, bl.a. landbrukets SMIL-midler som forvaltes av kommunene. 1996-bildet viser et nokså forfallent sommerfjøs som i et områdetiltaksprosjekt ble flott tilbakeført.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (688 Kb) For trykk (5 Mb)

Ny E-18 ved Askim, Askim kommune, Østfold, 2003 og 2005. I Norge er bare 3 % av landarealet dyrka mark. Derfor har et overordnet mål om jordvern, dvs. i størst mulig grad å forhindre tap av verdifull matjord, bred støtte i befolkningen. Likevel bygges det årlig ned vel 20-tusen dekar dyrka mark, noe som tilsvarer et areal på vel 2 200 fotballbaner. Særlig arealkrevende er samferdsels- og boligutbygging. I Norge er det et uttrykt mål å halvere nedbyggingstakten av dyrka mark innen 2015. Bildet viser E18-utbyggingen i Askim, en ny veitrasse som nok også vil bygge ned store mengder dyrka mark.

Ny E-18 ved Askim, Askim kommune, Østfold, 2003 og 2005. I Norge er bare 3 % av landarealet dyrka mark. Derfor har et overordnet mål om jordvern, dvs. i størst mulig grad å forhindre tap av verdifull matjord, bred støtte i befolkningen. Likevel bygges det årlig ned vel 20-tusen dekar dyrka mark, noe som tilsvarer et areal på vel 2 200 fotballbaner. Særlig arealkrevende er samferdsels- og boligutbygging. I Norge er det et uttrykt mål å halvere nedbyggingstakten av dyrka mark innen 2015. Bildet viser E18-utbyggingen i Askim, en ny veitrasse som nok også vil bygge ned store mengder dyrka mark.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (655 Kb) For trykk (5 Mb)

Søndre Land kommune, Oppland. 1999-2005. De artsrike slåtteengene er et eldgammelt kulturminne fra jordbrukets eldste historie, men som ved kulturengas og kunstgjødselens raske inntog på begynnelsen av 1900-tallet raskt forsvant fra den norske landsbygda. I dag er slike intakte slåtteenger svært sjeldne, da det kun er tradisjonell slått som bevarer artsrikdommen. I Norge har vi forpliktet oss til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, men for mange av de gjenværende slåtteengene kan dette allerede være for sent. Slåtteeenga på bildet mistet langt på vei sin verdi da enga ble omgjort til lagringsplass.

Søndre Land kommune, Oppland. 1999-2005. De artsrike slåtteengene er et eldgammelt kulturminne fra jordbrukets eldste historie, men som ved kulturengas og kunstgjødselens raske inntog på begynnelsen av 1900-tallet raskt forsvant fra den norske landsbygda. I dag er slike intakte slåtteenger svært sjeldne, da det kun er tradisjonell slått som bevarer artsrikdommen. I Norge har vi forpliktet oss til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, men for mange av de gjenværende slåtteengene kan dette allerede være for sent. Slåtteeenga på bildet mistet langt på vei sin verdi da enga ble omgjort til lagringsplass.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (724 Kb) For trykk (7 Mb)

Gardermoen, Ullensaker kommune, Akershus, 1983 og 2003. Når det i bl.a. naturvernsammenheng snakkes om ulik grad av menneskelig påvirkning, brukes gjerne begrep som irreversible og reversible inngrep. Langt på vei er imidlertid også irreversible inngrep et spørsmål om bruk av ressurser og prioriteringer. Bildene fra Gardermoen viser det. Her endret utbyggingen av Oslos hovedflyplass totalt bl.a. godt utbygde boligområder. På bildene er det bare to sammenvokste graner oppe til høyre som viser at bildene virkelig er fra samme sted.

Gardermoen, Ullensaker kommune, Akershus, 1983 og 2003. Når det i bl.a. naturvernsammenheng snakkes om ulik grad av menneskelig påvirkning, brukes gjerne begrep som irreversible og reversible inngrep. Langt på vei er imidlertid også irreversible inngrep et spørsmål om bruk av ressurser og prioriteringer. Bildene fra Gardermoen viser det. Her endret utbyggingen av Oslos hovedflyplass totalt bl.a. godt utbygde boligområder. På bildene er det bare to sammenvokste graner oppe til høyre som viser at bildene virkelig er fra samme sted.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (561 Kb) For trykk (5 Mb)

Husmannsplassen Langedal, Bø kom., Telemark, 1993 og 2004. Mange mennesker tar det åpne landskapet for gitt. Når man for eksempel på tur i skogen kommer fram til en åpen og ”naturlig” lysning, vil nok mange ikke reflektere særlig over at det åpne arealet som oftest er menneskeskapt. Bildene fra en forlengst nedlagt husmannsplass søker å illustrere dette. I vel 15 år har et fåtall ildsjeler hvert år slått og raket gras og lauv her, bl.a. for å holde gamle eng- og åkerteiger lysåpne. Tilsvarende eksempel på frivillig innsats for å bevare ulike kulturminner kan hentes fra hele landet, og er av uvurderlig verdi for vår kulturarv.

Husmannsplassen Langedal, Bø kom., Telemark, 1993 og 2004. Mange mennesker tar det åpne landskapet for gitt. Når man for eksempel på tur i skogen kommer fram til en åpen og ”naturlig” lysning, vil nok mange ikke reflektere særlig over at det åpne arealet som oftest er menneskeskapt. Bildene fra en forlengst nedlagt husmannsplass søker å illustrere dette. I vel 15 år har et fåtall ildsjeler hvert år slått og raket gras og lauv her, bl.a. for å holde gamle eng- og åkerteiger lysåpne. Tilsvarende eksempel på frivillig innsats for å bevare ulike kulturminner kan hentes fra hele landet, og er av uvurderlig verdi for vår kulturarv.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (675 Kb) For trykk (6 Mb)

Sigerfjord, Sortland kom., Nordland. Overvåking av jordbrukets kulturlandskap 1996-2003. I 1998 startet man i Norge et nasjonalt program for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap, kalt 3Q. I løpet av de neste tiårene skal programmet registrere tilstand og utvikling i jordbrukslandskapets arealbruk. Ved gjentagende undersøkelser som skjer på flatene hvert 5.år, måles endringene som skjer. I et sideprosjekt til 3Q blir det også bakkefotografert i 10 års omdrev. Etter første omdrev av fotograferingen (1998-2002) ble det etablert vel 4 500 faste fotoståsteder og 1.bilder. Bildet fra Sigerfjord er imidlertid ikke en slik flate.

Sigerfjord, Sortland kom., Nordland. Overvåking av jordbrukets kulturlandskap 1996-2003. I 1998 startet man i Norge et nasjonalt program for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap, kalt 3Q. I løpet av de neste tiårene skal programmet registrere tilstand og utvikling i jordbrukslandskapets arealbruk. Ved gjentagende undersøkelser som skjer på flatene hvert 5.år, måles endringene som skjer. I et sideprosjekt til 3Q blir det også bakkefotografert i 10 års omdrev. Etter første omdrev av fotograferingen (1998-2002) ble det etablert vel 4 500 faste fotoståsteder og 1.bilder. Bildet fra Sigerfjord er imidlertid ikke en slik flate.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (642 Kb) For trykk (6 Mb)

Gjenåpning. Kvarv, Sørfold kommune, Nordland. 2004-2004. I takt med omlegging og nedlegging av drift forfaller stadig flere av jordbrukslandskapets ulike kvaliteter, både bygninger og areal. I dag finnes det ulike tilskuddsordninger å søke på for aktive brukere, mens det er vanskeligere å få tilgang på skjøtselsmidler for de som ikke er tilskuddsberettiget. Det er likevel mulig for folk flest å gjøre noe selv, og flere steder ser man at den gamle dugnadsånden er i ferd med å våkne der landskap eller kulturminner er i forfall. Under ser vi forskjeller etter en snau times krattrydding av gjengrodd innmark ved et sommerfjøs på Kvarv i Sørfold kommune – en grend hvor det i dag ikke lenger er jordbruksdrift. Et spørsmål til eieren ga klarsignal til å gå i gang.

Gjenåpning. Kvarv, Sørfold kommune, Nordland. 2004-2004. I takt med omlegging og nedlegging av drift forfaller stadig flere av jordbrukslandskapets ulike kvaliteter, både bygninger og areal. I dag finnes det ulike tilskuddsordninger å søke på for aktive brukere, mens det er vanskeligere å få tilgang på skjøtselsmidler for de som ikke er tilskuddsberettiget. Det er likevel mulig for folk flest å gjøre noe selv, og flere steder ser man at den gamle dugnadsånden er i ferd med å våkne der landskap eller kulturminner er i forfall. Under ser vi forskjeller etter en snau times krattrydding av gjengrodd innmark ved et sommerfjøs på Kvarv i Sørfold kommune – en grend hvor det i dag ikke lenger er jordbruksdrift. Et spørsmål til eieren ga klarsignal til å gå i gang.

Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Last ned: For web (705 Kb) For trykk (5 Mb)