Plantesorter og planteforedling

Elleve bønder i Økologisk Spesialkorn dyrker gamle kornsorter fordi de egner seg godt for økologisk dyrking. I helgen arrangerte de fagsamling med smaksprøver og forskning som underbygger sortenes egenskaper.

Fra 2010 kan gamle plantesorter registreres som bevaringssorter på den offisielle sortslista. Hvordan nye regler og andre tiltak kan bidra til at flere sorter kommer i praktisk bruk er tema på et åpent møte på Ås 26. mai.

Mattilsynet har godkjent de første syv bevaringssortene for oppføring på den offieielle norske plantesortslista. Det er fem kornsorter og to potetsorter som nå er godkjent.

Det er nå åpnet for at såkalte bevaringssorter kan tas inn på offisiell norsk sortsliste, og at frø og settepoteter av disse kan selges. Genressurssenteret ønsker kontakt med interesserte personer eller miljøer.

Gran som vokser under endrede klimaforhold. Økt volumproduksjon som bidrar til økt CO2-opptak. God kvalitet, lite råte, og bevaring av genetisk variasjon. Det er de viktigste målene i ny strategi for skogplanteforedling.

Genetisk mangfold er en del av det biologiske mangfoldet, og genetisk variasjon er selve grunnlaget for jordbruket. Når dette er truet, er på lang sikt også landbruk og global matproduksjon i fare.

Mjøldogg er blant de mest alvorlige soppsykdommene i norsk hvete. UMB har nå utviklet markører koblet til gener som gir resistens mot mjøldogg, og disse vil bli brukt til foredling av nye norske hvetesorter.

I framtida trengs planter som er tilpassa eit endra klima. Nå er det første frøet hausta i prosjektet som let populasjonar av timotei, engsvingel og raudkløver utvikle seg sjølve etter veksevilkåra på ulike stader i Norge.

I neste uke møtes FAO's Kommisjon for genressurser for å drøfte status og tiltak på genressursområdet. - Fra norsk side peker vi spesielt på tiltak for bedre matsikkerhet, sier norsk delegasjonsleder Grethe Evjen.

Den internasjonale plantetraktaten sikrer bevaring av og tilgang til plantegenetiske ressurser. Denne uken er det møte i traktatens styringsorgan.

Timotei er det viktigste fôrgraset i nord, og nå letes det etter gener og egenskaper som kan gi nye og bedre sorter.

Før moderne planteforedling overtok vart mange lokalt tilpassa sortar utvikla på gardar og i grender rundt om i Norge. Prosessen med å utvikle landsortar vert no gjentatt i regi av Bioforsk.

Opprinneleg var skogen dominerande i Norge. Det at grasartane utgjer ein så stor del av vegetasjonen i våre dagar skuldast menneskelege inngrep.

For alle kulturvekster er det den genetiske variasjonen i viltvoksende genotyper som har vært grunnlaget for bønders utvikling av plantetyper som kan dyrkes.

LMD har bevilget kr 500 000 for å styrke foredlingsarbeidet av norske skogstrær. Bevilgningen går til samarbeidet mellom Det norske skogfrøverk og Skog og landskap som er regulert i en egen avtale.

Dei to siste somrane har Graminor samla inn kvitkløverfrø frå 71 ulike stader i Nord-Noreg til lagring i Nordisk Genbank.

Stiftelsen Det norske Skogfrøverk og Norsk institutt for skog og landskap har inngått en samarbeidsavtale om forskningsbasert kunnskapsutvikling om skogtrærnes genetikk og foredling samt utvikling av foredlet frø- og plantemateriale for skogbruket.

Timotei som er samlet fra ulike steder i Norden kan ha egenskaper som kan forbedre kvalitet og vinterherdighet i nye timoteisorter.