Arter i naturen vår
Ved skog og landskap jobber vi med mange ulike aspekter ved arter i naturen. Skogbruket skal drives på en måte som bidrar til å ta vare på det biologiske mangfoldet.
Nyheter og artikler
I Sverige er det kjent cirka 75 maurarter. Vi nærmer oss stadig dette antallet. Hils på mauren Temnothorax nylanderi som for første gang er dokumentert i Norge.
Et arboret med trær og busker fra hele verden er under oppbygging i Holtsmarka ved Tromsø. Plantesamlingen er utvidet med nye arter i 2011 og teller nå ca 150 ulike planteslag.
Vi vil gjerne kartlegge maurens kulturhistorie, og trenger din hjelp!
Svært alvorlige skogskadegjørere kan følge med flisimporten til Biowood på Averøya. Undersøkelser viser at prøvetaking ikke kan stoppe at de sprer seg til norsk skog.
Fra 1880 og til i dag har antall kjente maurarter i Norge økt fra 16 til 54. Mest sannsynlig har vi enda flere arter i den norske naturen.
I 2009 ble en ny skorpelav funnet på tre lokaliteter i Norge. Lavarten fyller en luke i utbredelsen mellom Storbritannia og Sverige. Edelløvtrær som alm og ask er viktige levesteder for lav i Norge.
Flatehogster på 28 km2 er planlagt dersom furuvednematoden skulle bli påvist i Norge. Simuleringsmodeller viser imidlertid at selv slike drastiske tiltak har liten sannsynlighet for å lykkes.
Antallet kjente utendørslevende maurarter i Norge er i dag 54. Det reelle antallet er trolig omkring 70 arter, pluss arter innført med menneskelig aktivitet.
Norges høyeste maurtue på 2,38 meter får kun bronse i den skandinaviske kampen. Svenskenes høyeste maurtue, så langt, er på 2,61 meter!
I nummer 5-09 i serien Forskning fra Skog og landskap, sammenstilles vekst, produksjon og klimarelaterte skader hos ulike provenienser av vanlig gran fra Mellom-Europa og Norge.
Vet du om en stor maurtue? Vi ønsker å få vite om geografisk beliggenhet, bilder av tuer og historier om maur og maurtuer.
Økologiske egenskaper for elleve introduserte bartreslag i Norge er samlet i nummer 1-09 i serien "Viten fra Skog og landskap".
I regi av Artsdatabanken er økologisk risiko for et utvalg introduserte bartreslag vurdert. Dette kan du lese om i nr. 1-09 i serien "Forskning fra Skog og landskap".
Lukket transport og mellomlagring fremheves som et effektivt tiltak mot etablering av nye arter, viser modellsimuleringer.
Skog og landskaps årlig prøvetaking fra importtømmer er for første gang lagt til Sør-Trøndelag. Prøvene viser fylkets første funn av vektoren for almesjuke, barkbillen Scolytus laevis.
For tredje og siste år er den nasjonale maurkonkurransen over. Og det med den største vinnertua som noensinne er registrert. Snitthøyde på 2,38 meter og en maksimal høyde på 2,67 meter.
Bli med på Maurkonkurransen 2008! Finnerne av de tre største maurtuene kan innkassere både pengepremier og heder. Fristen er 15. september!
I nummer 3-08 av Forskning frå Skog og landskap, vert juletrekvalitetar hos ulike treslag frå Nord-Amerika og Aust-Asia vurdert.
Skog og landskap har funnet en fremmed barkbilleart i importert tømmer i Nord-Trøndelag. Samme art er tidligere funnet i importtømmer ved Oslofjorden. Utprøving av nye kunstige duftstoffene viser dårlig evne til å tiltrekke den nye arten.
For andre gang har Skog og landskap i samarbeid med Det norske Skogselskap avholdt konkurranse om hvem som finner de største maurtuene. Årets førsteplass går til en finner fra Lillestrøm.
Fraseredelgran er et slankt tre med en frisk grønn farge. Det holder godt på nålene og drysser svært lite.
Myter og vrangforestillinger om maur, fra Hakkespettboka til Salomons ordspråk!
Den blinde køllebillen lever inne i maurtua og eter maurens avkom. Maurene ikke bare aksepterer dette, de beskytter til og med billen! Spørsmålet er: Hvorfor?
Mange maurarter lever på myrer i det tynne vegetasjonssjiktet mellom grunnvann og luft. Det er fremdeles et mysterium hvordan de klarer å skaffe seg mat nok på de våte myrene.
Ikke alle maur er flittige og arbeidssomme tuebyggere. Det finnes også såkalte sosialparasitter. Disse trenger inn i andres tuer, dreper dronnigen og tvinger arbeiderne til å fø opp avkommet sitt.
Flatehogst skaper både vinnere og tapere blant maurene. Pionérarter som liker sol og varme favoriseres, mens arter som krever stabile forhold forsvinner.
Sukkermauren har vært regnet som én art i nesten 250 år. Nyere forskning viser imidlertid at den i virkeligheten utgjør to nært beslektede arter med nesten identisk utseende.
Så sent som høsten 1998 ble Norges største maurart oppdaget. Den lever et karrig liv på Hvaler i Østfold.
Røde furubarveps har utbrudd med noen års mellomrom. I Norge er omfattende angrep registrert helt siden 1800-tallet, fra Lindesnes til Bodø-området og på Øst- og Vestlandet. Arten finnes naturlig i furuskogene i Europa og Asia, og er innført til USA og Canada.
Bli med i konkurransen om å finne den eldste og den største maurtua.
Å gi bestemte høydegrenser for et økonomisk innrettet skogbruk, innebærer nødvendigvis en sterk skjematisering. I tillegg vil det i tidens løp være vekslende oppfatninger av hva et økonomisk skogbruk skal oppfattes som.
Listen over treslag og de regionsvise anbefalingene som presenteres i denne artikkelen, bygger på vitenskapelige undersøkelser i perioden 1916-2006.
De største maurtuene i Norge ble kåret i 2006.