Bioenergi

Når ny fornybar energi etter hvert blir viktigere i den totale energiproduksjonen vil biomasse spille en vesentlig rolle. Skogen er den viktigste råvarekilden når bioenergi i større omfang tas i bruk i Norge. 

I disse dager etableres et nytt laboratorium på Ås for forskning på biogass. Forskere og stipendiater får dermed bedre lokaler og utstyr til å videreutvikle mulighetene for å benytte biogass til energiformål.

Hvordan skaffe nok fornybar energi til framtidas karbonnøytrale samfunn? Økt uttak av hogstavfall gir mer bioenergi, men hva blir konsekvensene for det biologiske mangfoldet?

Halm blir lite brukt som biobrensel i Norge. Et fireårig forskningsprosjekt har fokusert på de utfordringene en møter.

Økt energi fra skogen kan innebære at også greiner og topper (grot) fra trærne blir utnyttet. Gir dette en bærekraftig utvikling i skogen, eller vil næringsstatus og karbonlager i skogsjorda bli endret? 

I Tyskland skal fossilt brensel fases ut og atomkraftverk legges ned. Bioenergi fra skog kan bli den viktigste alternative energikilden. Men har vi nok tømmer?

Plantene i skogbunnen reagerer raskt på hogstpåvirkning. Blant annet endres plantenes tilgang til lys og næringsstoffer. Imidlertid vet vi ikke i hvilken grad og hvor raskt fjerning av hogstavfall etter hogst vil påvirke skogbunnens artssammensetning og artsmangfold.

Økt satsning på bioenergi gjør hogstavfall aktuelt som brennstoff. Men hvor raskt brytes hogstavfallet ned etter hogst, og hva skjer med næringsinnholdet i skogsjorda når hogstavfallet fjernes fra skogen?

Målet med modellering i ECOBREM-prosjektet er å bestemme viktigheten til ulike økologiske faktorer som forklarer forskjellen mellom to hogstmetoder.

Helmer Belbo, stipendiat ved Skog og landskap, disputerer for doktorgraden 27. oktober på tema om mekanisert tynning.

Etter hogst blir gjenværende plantedeler som kvister, nåler, stubber og røtter brutt ned, og næringsstoffene i disse plantedelene kan lekke ut i jordvannet.

For å begrense klimaendringene har norske myndigheter økt satsingen på fornybare energikilder som bioenergi. I den forbindelse kan også hogstavfall være et viktig brennstoff.

Det skal bli enklere å se hvilken kvalitet veden har, hva en sekk ved tilsvarer i kilowatt-timer og hva denne veden koster pr kilowatt-time (kWh) i en rentbrennende ovn. 

Klimaendringer, bioenergi, biodiversitet, skogdød og tap av sjeldne og truede dyre- og plantearter – for mange av oss abstrakte og kanskje skremmende hendelser i nyhetsjungelen. For andre er det bare en naturlig del av jobben.

Når trærne blir hogd og greinene kuttet av og lagt på bakken, vil sopp og bakterier langsomt bryte ned kvisten og nålene, stubbene og røttene. 

Ti ulike flisfyringsanlegg er studert ved Skog og landskap for å måle virkningsgraden på årsbasis.

Økt virkningsgrad for biomasse er noe av arbeidet Norsk senter for bioenergiforskning (Bioenergisenteret) jobber med.

Trepellets er små, komprimerte og tørkede biter av trevirke med høy brennverdi. Det er et rent, fornybart og karbonnøytralt biomassebrensel.

Svært alvorlige skogskadegjørere kan følge med flisimporten til Biowood på Averøya. Undersøkelser viser at prøvetaking ikke kan stoppe at de sprer seg til norsk skog.

Forbruket av ved til oppvarming er økende og med den økende etterspørselen øker også behovet for mer kunnskap om veden og dens egenskaper.

Når ved brenner frigjøres energi, men hvilke prosesser er det egentlig som foregår i vedovnen? Og hvilke faktorer er det som påvirker trevirkets brennverdi?

Et tett samarbeid mellom fem skogeierandelslag og Skog og landskap skal gi bedre grunnlag for vurdering av kvalitet på flis for energiproduksjon. 

Vedhandlerne får avsetning på varene sine denne vinteren. Etterspørselen har vært stor siden tidlig i november. Hva er det som avgjør vedkvaliteten? Vi ble med forskerne ved Skog og landskap når de var ute og testet veden. 

Prisen Bioenergy Innovation Award skal deles ut for første gang under CenBiodagene i Trondheim 17.-18. januar 2011 og kandidater kan foreslås.

For å begrense klimaendringene har norske myndigheter økt satsingen på fornybare energikilder. Kvist og kvast som blir igjen på hogstfeltet etter hogst, er nøkkelen til økt satsing på bioenergi i Norge. 

Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås kan ha knekt koden til hypereffektiv produksjon av biodrivstoff.  Funn av en hel ny type enzymer kan gjøre at produksjonen av biodrivstoff blir optimalisert.

Økt hogst i Norge bør gjennomføres slik at det hogges over større områder enn i dag, ikke ved at omløpstiden forkortes, slik som det har vært fremført i den siste tids debatt om skog og karbon.

Statnett og Norsk institutt for skog og landskap har startet et prosjekt for å optimalisere registrering og uttak av biomasse fra marginale arealer i kraftgater. I hele verdikjeden skal det tas hensyn til bærekraftighet, kostnadseffektivitet og estetikk.

Det er et mål å erstatte fyringsoljer brukt i industri og bygg med blant annet flis. Forskere ved Skog og landskap har sett på muligheten til å utnytte spillvarme til flistørkingen.

Det er mange gode grunner til å høste av skogressursene i Norge til oppvarming.

Et nytt stort prosjekt med deltakere fra flere nordeuropeiske land startet i våres. Formålet er å sikre kvalitet og kvantitet ved bruk av biomasse til energiproduksjon.

Stående trær i norske skoger utgjør 715 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer 1430 TWh energi. Skogene har et stort potensial som leverandør av bioenergi, men mer forskning må til.

Ved Skog og landskap har vi nå begynt å undersøke mulige økologiske virkninger av økt biomasseuttak i norske skoger. Prosjektet vil munne ut i retningslinjer for bærekraftig uttak av hogstavfall under norske forhold.

Hogstavfall er en viktig ressurs hvis dagens bruk av bioenergi skal kunne dobles innen 2020. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke resten av økosystemet.

Forskningsmiljøer i Ås og Trondheim samles i det nye forskningssenteret for miljøvennlig energi, CenBio.

Myndighetenes uttalte løfte om å skaffe inntil14 TWh fra bioenergi innen 2020, vil gi en fordobling av dagens avvirkning i skogen.

Bruken av bioenergi og trebrensel vil øke betydelig i årene som kommer. Politisk ligger det målsettinger om en dobling av bruken i løpet av 12 år.

Økt bruk av bioenergi vil kunne bidra til å dempe bruken av fossilt brensel og elektrisitet. Samtidig kan omfattende uttak av biobrensel gi endrede betingelser for biomangfoldet i skog.

Statsbudsjettet gir rom for økt forskning på bioenergi og understreker behov for ressursinformasjon fra Norsk institutt for skog og landskap.

Hurdagene 2008, den største praktiske demonstrasjonen av maskiner og utstyr for skogbruket i Norge, går av stabelen 19. og 20. september i Nannestad.

Rotkjuke er en skadesopp, og et stort problem i europeiske skoger. Kunnskap om rotkjukas nedbrytingsprosesser kan imidlertid tenkes brukt til å lage biodrivstoff fra trær.

Bruk av skogressurser til bioenergi er tenkt å bidra til en bærekraftig utvikling. Imidlertid kan økt uttak av biomasse, ha uheldige effekter på skogøkosystemet.

Skognæringen møttes tidligere i vinter til felles arbeidsmøte for å klargjøre hvilke tiltak og hvilken forskning som må til for å lykkes med en satsing på bioenergi basert på skogressursene.

Vedforbruket i norske boliger var i underkant av 1,4 millioner tonn i 2006, og i fritidsboliger var vedforbruket beregnet til 200 000 tonn.

Skadesoppen rotkjuke er et stort problem i europeiske skoger. Den angriper 20 prosent av grantrærne og produserer mye CO₂. Kunnskap om rotkjukas nedbrytingsprosesser kan sannsynligvis brukes til å lage biobrensel fra trær.

Regjeringen vil styrke forskningen innen biovarme, biobrensel og biogass med 16 mill kr. Nyheten ble presentert da landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen og forskningsminister Tora Aasland på torsdag besøkte UMB, Bioforsk og Skog og landskap.

I siste nummer i serien Glimt fra Skog og landskap, kan du lese om trevirke som bioenergi. Et av de viktigste kvalitetskriteriene for biobrensel er fuktighet.

Bioforsk, Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) skal etablere Norsk senter for bioenergiforskning på Ås. Trekløveret er godt i gang med forberedelsene.

Arbeidet bygger på og viderefører tidligere utredninger som partnerne har hatt om bioenergi. Oppdraget er et resultat av en åpen konkurranse med flere sterke kompetansemiljøer. Koordinator for prosjektet er Bjørn Langerud, Skog og landskap.

Ved Skog og landskap har vi foretatt målinger av tetthet hos ulike treslag. Resultatene viste at bøk, eik og ask har høyest brennverdi. Den tidligere oppfatningen om at rogn lå godt an på denne lista er ikke riktig. Trevirket er hentet fra forskjellige steder i Norge.

Ved å produsere biodrivstoff fra skog kan Norge dekke et energibehov på 20 milliarder kilowattimer energi i året. Dette tilsvarer omtrent like mye energi som en million norske husholdninger bruker i løpet av et år.

Sammen med Statoil er Skog og landskap i gang med et forskningsprogram som skal gjøre skogsbrensel som bioenergi mer konkurransedyktig.

Stor etterspørsel etter treprodukter, økt aktivitet i skogbruket og satsing på bioenergi i hele Europa, gir nå et økende kompetansebehov. Samtidig er antall søkere til skogrelaterte jobber i ferd med å bli for liten.