Biologi

Det er forventet at arters utbredelse kan endre seg ved endring i klimatiske forhold. Klimascenarier som forespeiler endring i temperatur og nedbør har ført til bekymring spesielt til overlevelsen av arter som er knyttet til fjellområdene. 

Plantene i skogbunnen reagerer raskt på hogstpåvirkning. Blant annet endres plantenes tilgang til lys og næringsstoffer. Imidlertid vet vi ikke i hvilken grad og hvor raskt fjerning av hogstavfall etter hogst vil påvirke skogbunnens artssammensetning og artsmangfold.

Klimaendringer, bioenergi, biodiversitet, skogdød og tap av sjeldne og truede dyre- og plantearter – for mange av oss abstrakte og kanskje skremmende hendelser i nyhetsjungelen. For andre er det bare en naturlig del av jobben.

En stor andel av de norske rødlisteartene er helt avhengige av død ved. Kunnskap om død ved er derfor viktig for forståelsen av artsmangfoldet i skog.

Skoghistorie forteller oss om hvordan skogen så ut før, og det er av stor betydning for forvaltningen av skogen i dag.

Tømmerhogst fører til dramatiske endringer i skogen. Trær blir fjernet og tette skogområder forvandles til åpne hogstfelt. Gjennom hogst påvirker skogbruket skogen, og spørsmålet er hvilken effekt det har på artsmangfoldet. 

Vi vil gjerne kartlegge maurens kulturhistorie, og trenger din hjelp!

Dammer og bekker er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. 

Svært alvorlige skogskadegjørere kan følge med flisimporten til Biowood på Averøya. Undersøkelser viser at prøvetaking ikke kan stoppe at de sprer seg til norsk skog.

Moderne metoder gir oss nye plantesorter raskere enn før. Undersøkelser av hvilke egenskaper som er koblet til hvilke gener brukes i foredlingen av nye norske eplesorter på Njøs i Sogn. Nå er også eplets genom kartlagt i USA.

Mange har et forhold til frukt, og gamle eplesorter og epler er brukt som modellvekst for en ny film om verdien av å ta vare på sortsmangfoldet.  

Praktisk forvaltning av bevaring av biologisk mangfold i skog er utfordrende

Fra 1880 og til i dag har antall kjente maurarter i Norge økt fra 16 til 54. Mest sannsynlig har vi enda flere arter i den norske naturen.

I 2009 ble en ny skorpelav funnet på tre lokaliteter i Norge. Lavarten fyller en luke i utbredelsen mellom Storbritannia og Sverige. Edelløvtrær som alm og ask er viktige levesteder for lav i Norge.

Over en firedel av verdens arter lever faktisk under jorda. Skog og landskap har laget en plakat som kan brukes til undervisning om det spennende, underjordiske livsmangfoldet.

Alléer og trerekker er viktige element i jordbrukets kulturlandskap. I sentrale jordbruksområder er alléer og trerekker et viktig karaktertrekk av stor betydning for landskapsbildet.

Husdyras beiting virker inn på det biologiske mangfoldet. I det følgende vil noen viktige forhold rundt dette diskuteres, med vekt på romlig tilnærming og høyerestående plantemangfold i utmark.

Flatehogster på 28 km² er planlagt dersom furuvednematoden skulle bli påvist i Norge. Simuleringsmodeller viser imidlertid at selv slike drastiske tiltak har liten sannsynlighet for å lykkes.

På Hagemessa på Lillestrøm i april testet vi publikums kunnskaper om frø. Tre vinnere av konkurransen har fått tilsendt en bokpremie. Nå har vi fotografert frøene slik at du selv kan ta vår FrøQuiz ved PC'en.

Hvilke arter bør prioriteres ut fra målet om å bevare det biologiske mangfoldet?

Antallet kjente utendørslevende maurarter i Norge er i dag 54. Det reelle antallet er trolig omkring 70 arter, pluss arter innført med menneskelig aktivitet.

Engkvein er den vanligste plantearten på grasmarksareal i jordbrukets kulturlandskap, med engrapp på en klar andreplass. Så følger engsyre, sølvbunke og engsoleie.

Løvsanger er den klart vanligste fuglearten i det norske jordbrukslandskapet. Mens kråke og gulspurv ser ut til å være de vanligste blant kulturlandskapsfuglene.

2010 er det internasjonale naturmangfoldåret. Skog og landskap markerer året her med artikler og quiz. Først ut er en artikkel om trusler mot det genetiske mangfoldet.

Genetisk mangfold er en del av det biologiske mangfoldet, og genetisk variasjon er selve grunnlaget for jordbruket. Når dette er truet, er på lang sikt også landbruk og global matproduksjon i fare.

Skog og landskap skal delta i et forskningsprosjekt hvor målet er å belyse hva som forårsaker strukturendringer i landbruket og hvilke følger dette har.

Norges høyeste maurtue på 2,38 meter får kun bronse i den skandinaviske kampen. Svenskenes høyeste maurtue, så langt, er på 2,61 meter!

I nummer 5-09 i serien Forskning fra Skog og landskap, sammenstilles vekst, produksjon og klimarelaterte skader hos ulike provenienser av vanlig gran fra Mellom-Europa og Norge.

Vet du om en stor maurtue? Vi ønsker å få vite om geografisk beliggenhet, bilder av tuer og historier om maur og maurtuer.

Økologiske egenskaper for elleve introduserte bartreslag i Norge er samlet i nummer 1-09 i serien "Viten fra Skog og landskap".

Ved å gasse trekroner har forskere fra Skog og landskap funnet en rekke nye insekter og edderkoppdyr.

I regi av Artsdatabanken er økologisk risiko for et utvalg introduserte bartreslag vurdert. Dette kan du lese om i nr. 1-09 i serien "Forskning fra Skog og landskap".

Lukket transport og mellomlagring fremheves som et effektivt tiltak mot etablering av nye arter, viser modellsimuleringer.

Skog og landskaps årlig prøvetaking fra importtømmer er for første gang lagt til Sør-Trøndelag. Prøvene viser fylkets første funn av vektoren for almesjuke, barkbillen Scolytus laevis.

Huldrestry (Usnea longissima Ach) står på den norske rødlista som sterkt truet. En av årsakene til tilbakegangen kan være at skogen i noen områder er blitt for tett.

Siden 2001 er miljøverdier registrert på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Modellen den praktiske metodikken er basert på, er nå publisert vitenskapelig internasjonalt.

For tredje og siste år er den nasjonale maurkonkurransen over. Og det med den største vinnertua som noensinne er registrert. Snitthøyde på 2,38 meter og en maksimal høyde på 2,67 meter.

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Bioforsk og NordGen laget ei brosjyre om husdyr og biomangfold i nordisk beitelandskap.

Økt bruk av bioenergi vil kunne bidra til å dempe bruken av fossilt brensel og elektrisitet. Samtidig kan omfattende uttak av biobrensel gi endrede betingelser for biomangfoldet i skog.

Bli med på Maurkonkurransen 2008! Finnerne av de tre største maurtuene kan innkassere både pengepremier og heder. Fristen er 15. september!

I nummer 3-08 av Forskning frå Skog og landskap, vert juletrekvalitetar hos ulike treslag frå Nord-Amerika og Aust-Asia vurdert.

Kunnskap knyttet til landskapsforming og hva slags skog folk foretrekker, har gitt store bidrag til hvordan skog kan gjøres vakker og harmonisk for rekreasjon og betraktning.

Skog og landskap har funnet en fremmed barkbilleart i importert tømmer i Nord-Trøndelag. Samme art er tidligere funnet i importtømmer ved Oslofjorden. Utprøving av nye kunstige duftstoffene viser dårlig evne til å tiltrekke den nye arten.

For andre gang har Skog og landskap i samarbeid med Det norske Skogselskap avholdt konkurranse om hvem som finner de største maurtuene. Årets førsteplass går til en finner fra Lillestrøm.

Fraseredelgran er et slankt tre med en frisk grønn farge. Det holder godt på nålene og drysser svært lite.

Skog og landskap har utført ressursregistreringer i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er også kartlagt. Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging.

Kulturlandskapets fuglearter sliter i Europa, noe som primært ser ut til å være forårsaket av intensive driftsformer i landbruket. I Norge følges utviklingen av Skog og landskap.

Myter og vrangforestillinger om maur, fra Hakkespettboka til Salomons ordspråk!

Den blinde køllebillen lever inne i maurtua og eter maurens avkom. Maurene ikke bare aksepterer dette, de beskytter til og med billen! Spørsmålet er: Hvorfor?

Mange maurarter lever på myrer i det tynne vegetasjonssjiktet mellom grunnvann og luft. Det er fremdeles et mysterium hvordan de klarer å skaffe seg mat nok på de våte myrene.

Ikke alle maur er flittige og arbeidssomme tuebyggere. Det finnes også såkalte sosialparasitter. Disse trenger inn i andres tuer, dreper dronnigen og tvinger arbeiderne til å fø opp avkommet sitt.

Flatehogst skaper både vinnere og tapere blant maurene. Pionérarter som liker sol og varme favoriseres, mens arter som krever stabile forhold forsvinner.

Sukkermauren har vært regnet som én art i nesten 250 år. Nyere forskning viser imidlertid at den i virkeligheten utgjør to nært beslektede arter med nesten identisk utseende.

Så sent som høsten 1998 ble Norges største maurart oppdaget. Den lever et karrig liv på Hvaler i Østfold.

Røde furubarveps har utbrudd med noen års mellomrom. I Norge er omfattende angrep registrert helt siden 1800-tallet, fra Lindesnes til Bodø-området og på Øst- og Vestlandet. Arten finnes naturlig i furuskogene i Europa og Asia, og er innført til USA og Canada.

Bli med i konkurransen om å finne den eldste og den største maurtua.

Konferansen om biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet som ble arrangert i Kristiansand denne uka konkluderte med at det er behov for økt innsats for å hindre at det rike biomangfoldet som finnes i kulturlandskapet skal forsvinne.

Å gi bestemte høydegrenser for et økonomisk innrettet skogbruk, innebærer nødvendigvis en sterk skjematisering. I tillegg vil det i tidens løp være vekslende oppfatninger av hva et økonomisk skogbruk skal oppfattes som.

Listen over treslag og de regionsvise anbefalingene som presenteres i denne artikkelen, bygger på vitenskapelige undersøkelser i perioden 1916-2006.

Et samarbeidsprosjekt mellom Skog og landskap og Göteborg Universitet har gitt en ny doktorgrad i biologisk mangfold.

Genressurssenteret er medarrangør for Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet, i Kristiansand 12. og 13. juni 2007.

De største maurtuene i Norge ble kåret i 2006.