Hjelp oss å bevare

Roser til prydhagen bør være lite utsatt for plantesykdommer slik at sprøyting blir unødvendig. Flere av de historiske rosene som er samlet inn og bevart har i forsøk gjennom to sesonger holdt seg svært friske.

Idar H. Jansen fra Jørpeland har fått PLANTEARVEN-prisen for 2010. Han fikk prisen for sitt arbeid med historiske roser, fra leting i litteratur og gamle hager, til innsamling og spredning av kunnskap og roseplanter.

Planteklubben for bær sørger for at jordbærsorter som ellers ikke brukes blir tatt vare på. Planter fra bevaringssamlingen hos Sagaplant i Telemark er sendt ut til dyrking hos medlemmer i planteklubben og er tilgjengelig for andre interesserte.

Også i sommer inviterer Norsk Roseforening publikum til å vise fram sine gamle roser for å få dem identifisert og eventuelt bevart i genbank.

Kunsten å høste eget frø av matplantene var tidligere selvsagt kunnskap for dem som drev med matauk. Økt interesse for gamle grønnsaksorter har fått oss til å samle glemt kunnskap i et veiledningshefte.

Dyrking av hassel for nøttenes skyld fikk aldri noen stor utbredelse i Norge, men endel sorter bli innført og plantet ulike steder i landet. Genressurssenteret ønsker at det som måtte finnes av slike sorter blir tatt vare på.

Til tross for barskt klima har mange roser klart seg over lang tid, også i de nordligste fylkene. Med fjorårets kartlegging av historiske roser i Lofoten og Vesterålen er nå hele Nord-Norge undersøkt.

I 2009 startet undersøkelser av hvilke gamle hageroser som er minst utsatt for soppsykdommer. Hittil er 32 gamle rosesorter som er bevart ved Agder naturmuseum og botaniske hage undersøkt for angrep av 4 soppsykdommer.

Hvis du har en rose som er eldre enn 1950 inviteres du spesielt til et av Roseforeningens KOM OG VIS-arrangementer i sommer.

De siste par årene har tips om gamle georginer strømmet inn. Samtidig er de første knollene sendt ut til medlemmer av planteklubben for stauder slik at disse nå deltar i bevaringen av de verdifulle plantene.

Hvis du ønsker deg et nytt tre av en gammel fruktsort er dette tiden for å bestille. I vår nye fruktsortdatabase kan du se hvilke sorter det kan skaffes podekvist av fra Genressurssenterets sortssamlinger.  

De siste års innsamlingsaksjon i regi av Norsk Roseforening har resultert i flere gamle roseslag til samlingen på Ås. Nå består samlingen av totalt 117 roser.

Våre norske klonarkiv for fruktsorter har hver høst arrangementer der publikum kan smake på og bli kjent med gamle fruktsorter. Her kan publikum også få hjelp til å finne navn på sin egen frukt.

Hvis du har en rose som er eldre enn 1950 inviteres du spesielt til et av Roseforeningens KOM OG VIS-arrangementer.

Gjennom flere år er det samlet gamle hageplanter på Østlandet. Disse vises nå fram i Oldemors hage som åpner 12. juni.

Genressurssenteret oppfordrer publikum til å gi opplysninger om gamle flerårige løktyper.

Genressurssenteret ønsker hjelp fra publikum til å finne sorter og gamle typer av kulturplantene våre. Og for at plantene skal bli tatt vare på ønsker vi også at mangfoldet av planter kan bli brukt, i privathager eller i andre sammenhenger.

Påske- og pinseliljer har beviselig vært her i landet i over 500 år. De botaniske hagene i Norge vil ha gamle typer til plantesamlingene sine.

Privatpersoner i Planteklubb for grønnsaker, potet og urter har siden starten i fjor bidratt til bevaring og bruk av rundt hundre ulike sorter.

Et nytt rosarium for gamle rosesorter er etablert ved UMB på Ås. Foreløpig rommer samlingen ca 70 roser som er samlet inn fra Østlandsområdet.

Omlag 400 gamle fruktsorter er samlet inn og bevart i Genressurssenterets klonsamlinger, og endel sorter som ble funnet i 2007 og i 2008 er podet opp til bevaringssamlingene. Men fortsatt mangler vi 53 sorter av epler, pærer, plommer og kirsebær.

Omlag 400 gamle fruktsorter er allerede bevart. Nå ønsker Genressurssenteret hjelp til å finne bestemte sorter som tidligere var endel i bruk, og som vi fortsatt håper det skal være mulig å få tak i.

Rundt Oslofjorden og langs kysten opp til fruktstroka på Vestlandet finst eit utal ulike typar av rotekte plommer.

Vi ønsker flere bær og grønnsaker i samlingene våre.

Vi oppfordrer alle til å gå på oppdagelsesferd. Kikk i gamle hager, kulturmark og i vill natur etter sjeldenheter. Det er mye flott og interessant å se.

Denne planteklubben omfatter et stort antall arter av både frøformerte og vegetativt (med røtter, knoller etc.) formerte arter av grønnsaker, potet og urter.

Bærartene formeres vegetativt, og er lette å oppformere, enten med stiklinger, utløpere eller rotdeler. Foreløpig er det etablert bevaringssamlinger av bær for jordbær, noen ville ripstyper og sjeldne arter av ville bjørnebær.

Norsk Roseforening har gående en aksjon for kartlegging av gamle roser og det finnes nå et stort antall roser som det er aktuelt å ta i bruk og bevare i planteklubben for roser.

Staudene omfatter en stor gruppe arter og genetiske varianter innen artene. Det er gjennomført omfattende kartlegginger av gamle stauder og det finnes mye staudemateriale i Genressurssenterets bevaringssamlinger.

Georginer går i arv fra generasjon til generasjon. Norsk genressurssenter antar at enkelte sorter i Norge kan spores helt tilbake til 1800-tallet.

I samarbeid med Arboret og botanisk hage er det opprettet en bevaringssamling for stueplanter og veksthusblomster på Milde utenfor Bergen.