Husdyr

Genbanken for verpehøns på Hvam er nå sikret drift fram til 2015 etter at Hvam videregående skole ved Akershus fylkeskommune og Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap nylig ble enige om en ny femårig driftsavtale.

Norsk genressurssenter har utarbeidet tre nye husdyrbrosjyrer. Brosjyrene presenterer til sammen 21 norsk husdyrraser med omtale og fine bilder. Brosjyrene finnes både på norsk og på engelsk.

Villsauboka gjev ei grundig framstilling av villsauen si kulturhistorie og fortel om villsauen sin plass i høve til andre saueraser. 

Norsk kulturlandskap er i sterk endring. Gjennom århundrer har menneskets bruk av naturen gitt eit kulturlandskap som nå er i sterk endring.

Rygjasauen som i hovedsak er utbredt i Rogaland, er en av de seks truede norske sauerasene. Nå har rygjasauen fått sitt eget raselag som vil sørge for å bevare rasen.

Bærekraftig avl og muligheter til å drive lønnsomt er avgjørende faktorer for bevaring av gamle husdyrraser. Dette var tema for et seminar som ble holdt sist helg for bønder som har besetninger av de bevaringsverdige sauerasene.

Fylkene har ulik praksis for å bruke Regionale miljømidler for å støtte drift med gamle raser. Åtte fylker gir tilskudd til raser som er tilknyttet egen region, mens et fylke gir tilskudd til alle bevaringsverdige raser.

Et prosjekt for økt satsing på harejakt skal bidra til at bestandene av norske harehundraser øker. I dag er flere raser truet og mer harejakt kan bidra til å redde rasene.

Et nytt spinneri og ullsenter for de gamle norske sauerasene etableres i disse dager i Selbu. Ulla fra disse rasene er en ressurs som blir lite utnyttet i dag.

På årets Vinjerock-festival på Eidsbugarden i Jotunheimen i slutten av juli kan du spise mat fra lokal produksjon og mat basert på råvarer fra truede husdyrraser og plantesorter.

I forbindelse med at GENO har publisert ny versjon av sin elektroniske Oksekatalog, har også okser av de bevaringsvedige storferasene fått navn og bilde på Internett.

Siden Norsk genressurssenter ble opprettet i 2006 har arbeidet fulgt handlingsplaner for henholdsvis husdyr, planter og skogtrær. I 2010 kommer nye planer for de tre sektorene, og en for tverrfaglige oppgaver.

Kyr av bevaringsverdige husdyrraser finnes ofte i mindre besetninger, bor oftere på økologiske gårder og går mer på utmarksbeite enn sine medsøstre i hovedrasen NRF. Men de bor ofte sammen med NRF-kyr.

Oppland er fylket som har flest besetninger  med bevaringsverdige husdyrraser, etterfulgt av Sogn & Fjordane og Hordaland. Siden 1990 har antall produsenter som bruker de gamle rasene økt jevnt og trutt.

Etter at steigarsauen ble definert som en bevaringsverdig rase i 2008, har Genressurssenteret etterlyst besetninger med steigar. Kartleggingen tyder på at situasjonen for rasen er bedre enn en kunne frykte.

Kystgeita er ein sterkt truga husdyrrase. No får den særmerkte geita si eiga utstilling, og den opnar på Norsk Landbruksmuseum på Ås søndag 31. januar.

En sammenlikning på fjellbeiter mellom den truede norske storferasen sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og den vanligste norske mjølkekua, norsk rødt fe (NRF), viste at STN hadde høyere aktivitetsnivå enn NRF og at de gikk mer og lekte. Nina Hovden Sæther disputerer for doktorgraden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) om dette tema den 11. desember.

Forsøk tyder på at melk fra kyr av sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) har bedre ysteegenskaper enn melk fra NRF-kyr. Forsøkene viser at melk fra den bevaringsverdige husdyrrasen skiller seg ut på flere måter.

Genressurssenteret arrangerer 10. desember seminaret "Challenges and Opportunities in the Management of Animal Genetic Resources". Påmeldingsfrist 1. desember.

Internasjonalt samarbeid for bevaring og bruk av genressurser har gitt resultater for planter og husdyr. Nå økes den globale innsatsen for skogtrærne samtidig som genressurser hos mikroorganismer, insekter og akvatiske organismer er satt på dagsorden.

Kulturminneårets nettsider viser serien Ukas kulturminne. Denne uka er turen kommet til tulipanen. Genressurssenterets nettsider har en ny plante og en ny husdyrrase hver uke. Denne uka presenteres fjordhest og plante nr 40, som også kalles den hvite manns fotspor.

Antall dyr og besetninger av de to sauerasene rygja og steigar er lavt, og oversikten over hvilke dyr som finnes er mangelfull. Genressurssenteret etterlyser derfor opplysninger om dyr av disse rasene.

Kasein er melkeproteiner som er viktig for osteproduksjon. Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) har nå begynt å kartlegge denne genvarianten på individnivå i rasen sin.

Den mest tallrike av våre seks gamle storferaser er sidet trønderfe og nordlandsfe. Målinger av melkemengde i 2008 viser at fem av de seks rasene melker omtrent like godt.

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Norsk Kennel Klub (NKK) laget en samlet engelskspråklig presentasjon av alle de norske hunderasene.

Det blir født svært få nye føll av de norske hesterasene. Dette er bekymringsfullt, og Norsk genressurssenter ber nå partene i jordbruksforhandlingene om å sette inn tiltak for å støtte bruk av rasene.

Vi har over 30 nasjonale husdyrraser i Norge og Genressurssenteret vil benytte Kulturminneåret 2009 til å presentere en rase hver uke. Uke 1: Telemarksfe

Handlingsplan for husdyrgenetiske ressurser for perioden 2008 til 2010 er nå publisert.

Seminokser kalles de oksene som velges ut til å produsere sæd til frosne genbanker. Å finne gode seminokser av de gamle storferasene er svært viktig for å bevare rasens kvalitet og egenskaper.

Laget for vestlandsk fjordfe har nylig åpnet egen nettside. Dermed har alle de gamle norske storferasene egne nettsider.

I september 2007 vedtok 109 land den aller første Global handlingsplan for husdyrgenetiske ressurser. Nå foreligger planen på norsk.

Slow Food er organisasjonen som samler alle som er opptatt av mat og mangfold. Sentrale mål er god kvalitet, bevaring av genetiske ressurser, sikkerhet for framtidas matproduksjon og bønders økonomiske kår. I helgen ble konferansen Terra Madre arrangert i Torino med 6-7000 deltagere.

Vi har sju norske hunderaser, og nå foreligger nye brosjyrer med omtale av alle rasene.

Norsk avl og rasens renhet samt betydning for norsk husdyrproduksjon og kulturhistorie er de viktigste kriteriene når det skal avgjøres om en husdyrrase er bevaringsverdig.

Norsk genressurssenter har i samråd med Genressursutvalget for husdyr (GUH) utarbeidet kriterier som en husdyrrase må oppfylle for å kunne bli klassifisert som en bevaringsverdig rase.

Dølafelaget arrangerte i sommer jubileumsutstilling på Tolga. Da var det 150 år siden den første storfeutstillinga på Slåbakken i Tolga ble arrangert.

Monsanto har søkt om prosesspatent på svineavl, og det er knyttet stor spenning til utfallet av søknadsbehandlingen.

Genbanken for fjørfe melder om spesielt stor etterspørsel etter rugeegg denne våren, og sender i disse dager ut ca. 15000 egg.

Som et ledd i markedsføring og informasjon om bevaringsverdige kuraser pryder nå vestlandsk raudkolle T-skjorter, slips og krus,

Brosjyrer med informasjon om seks norske storferaser er igjen tilgjengelig.

Delegater fra hele verden er denne uka samlet i Interlaken i Sveits på FAOs første verdenskonferanse om husdyrgenetiske ressurser. Norsk genressurssenter ved Skog og landskap arrangerte tidlig i uka et seminar om norsk husdyravl som samlet tilhørere fra hele verden.

I år har internasjonalt genressursarbeid på husdyrsektoren fått økt fokus. I den forbindelse ønsker både Genressurssenteret og Landbruks- og matdepartementet å presentere norsk husdyravl, noe vi mener bør kunne gi ideer og inspirasjon til andre land.

Regulering av husdyrgenetiske ressurser og hvordan forvaltningen av det plantegenetiske mangfoldet i utviklingsland påvirkes av internasjonale avtaler er tema for seminaret på Fridtjof Nansens Institutt (FNI) onsdag 15.august.

De tre store husdyravlsorganisasjonene Geno, Norsvin og Norsk Sau og Geit har spesielt fokus på bærekraft i sitt eget avlsarbeid.

Målrettet avlsarbeid har i lang tid hatt en sterk stilling i Norge, og de store avlsorganisasjonene har med sine medlemmer har deltatt aktivt i forbedringen av husdyrrasene.

Norsk genressurssenter er med i et nordisk prosjekt som skal skissere alternative måter å etablere internasjonale rutiner ved utveksling av husdyrgenetisk materiale mellom land.

Nordisk Genbank Husdyr ble etablert i 1984 og arbeidet videreføres i NordGen.

European Regional Focal Point for Animal Genetic Recources (ERFP) er et etablert nettverk av alle nasjonale koordinatorer for husdyrgenetiske ressurser i Europa.

- Alle internasjonale avlsselskap hevder de driver bærekraftig avlsarbeid, men så vidt Norsk genressurssenter kjenner til er det bare de norske som har vilje og evne til å dokumentere det.

Husdyra er våre viktigste landskapspleiere, og nå har de fått en egen bok om det de driver aller mest med om sommeren; nemlig beiting.

Bladfall er eit aukande problem i viltveksande og dyrka kristtorn. No vert det undersøkt om beiting med sau saman med rydding av lauvkratt kan gjere plantene friskare.

Det er Norsk Sau og Geit som godkjenner nye raser av småfe i Norge. I samarbeid med Norsk genressurssenter er det utarbeidet maler for rasestandard og for avlsprogram for nye raser. Denne dokumentasjonen må være på plass før en rase eventuelt kan bli godkjent.

Røroskua regnes som en del av rasen sidet trønderfe og nordlandsfe, en av våre fem gamle storferaser som er bevart. Røroskuas dag arrangeres på Røros lørdag 2. juni.

Øya videregående har tatt på seg å bli ny vert for en bevaringsbesetning med trøndersau.

Genressurssenteret minner om at alle som har fjørfe på hobbybasis plikter å registrere seg.