Den internasjonale plantetraktaten

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser trådte i kraft og ble ratifisert av Norge i 2004.

Traktaten gir føringer for utveksling av plantegenetisk materiale i Norge, der det viktigste er å administrere bruken av en standardavtale som skal følge utlevering av genmateriale fra samlinger i offentlig eie. En gjennomgang av bakgrunn, innføring og foreløpige erfaringer vedrørende Plantetraktaten er publisert i boka "Internasjonal miljøpolitikk" fra Fridtjof Nansens Institutt. Kapitlet om Plantetraktaten finnes som vedlegg nedenfor eller boken kan bestilles fra forlaget (se lenke nedenfor).

ITPGRFA er opprettet for å bidra til at plantegenetisk materiale fortsatt skal være tilgjengelig for foredling, matproduksjon og generell utvikling av verdens landbruk. Et viktig element i avtalen er å sørge for en rettferdig fordeling av de verdier som skapes ved at foredlingsfirma og andre får tilgang til genressursene. Spesielt har utviklingslandene vært opptatt av at deres bidrag til verdiskapningen, gjennom å gi tilgang til genetisk materiale i deres landsorter og til artene av nytteplanter som fortsatt finnes i vill flora, skal belønnes og bønders rettigheter sikres. (Se lenke til nettsted om bønders rettigheter nedenfor.)

For å oppnå dette er det etablert et multilateralt system for tilgang og "benefit sharing". Det multilaterale systemet omfatter foreløpig ca 60 plantearter, de såkalte Annex-1 artene. Dette omfatter de fleste av de viktige jord- og hagebruksvekstene i verden.

Annex-1 arter
Av de arter som er aktuelle for Norge inneholder Annex-1 de fleste av jordbruksvekstene våre, inkludert alle kornslagene, potet, beter og kålvekster, og de fleste fôrartene av gras og belgvekster. Av hagebruksvekster inkluderes foruten beter og kål, gulrot, erter og bønner, jordbær og epler. Av viktige grønsaker som ikke er inkludert nevnes tomat og løk, mens frukt- og bærarter utenom eple og jordbær ikke er omfattet. Prydplanter, krydder og medisinplanter er ikke omfattet av det Multilaterale systemet. For arter som ikke er omfattet av dette kan landene selv bestemme vilkårene for utveksling av materialet.

Standard Material Transfer Agreement
Norsk Genressurssenter er nasjonalt "Focal point" for håndtering av Standard Material Transfer Agreement (sMTA). Denne oppgaven omfatter:

  • å føre oversikt over norske institusjoner som forvalter plantegenetiske ressurser
  • å sørge for informasjon, spesielt til disse om hvordan ITPGRFA skal følges opp i Norge, inkl. regler og rutiner for bruk av sMTA.
  • å innhente informasjon om utveksling av materiale under det Multilaterale systemet og rapportere dette nasjonalt, nordisk og internasjonalt.
  • å besvare henvendelser og formidle kontakt angående ITPGRFA

Standardavtalen som er utarbeidet av det styrende organet (Governing Body) for ITPGRFA skal følge all utlevering av sortsmateriale av Annex-1 artene. Avtalen regulerer blant annet utbytte som skal innbetales til et fond som skal benyttes til tiltak, spesielt i utviklingsland. Norsk versjon av sMTA kan lastes ned som et vedlegg nedenfor. Genressurssenteret vil arbeide videre med hvordan distribusjon av materiale og bruk av sMTA skal ordnes i praksis. (NB: Det er den engelske versjonen av avtalen som er legalt bindende)

Del artikkelen