Overvåking av jordbrukslandskap

Dammer og bekker er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. 

I Viten 1-2010 fra Skog og landskap har vi samlet flere artikler som omhandler overvåking av vegetasjon og landskap i Norden.

I perioden 1999-2006 gikk antall aktive gårdsbruk i Nord-Norge ned fra 6300 til 4350. Mange steder er det nå så få aktive gårder igjen at stadig flere grender, bygdelag og sågar enkeltkommuner, opplever at jordbruk som næring er blitt historie.

Kontraktspartene til den europeiske landskapskonvensjonen har forpliktet seg til å etablere prosedyrer for medvirkning av offentligheten i landskapsvern og -forvaltning. Utviklingen av slike prosedyrer innebærer en rekke utfordringer.

Alléer og trerekker er viktige element i jordbrukets kulturlandskap. I sentrale jordbruksområder er alléer og trerekker et viktig karaktertrekk av stor betydning for landskapsbildet.

Engkvein er den vanligste plantearten på grasmarksareal i jordbrukets kulturlandskap, med engrapp på en klar andreplass. Så følger engsyre, sølvbunke og engsoleie.

Løvsanger er den klart vanligste fuglearten i det norske jordbrukslandskapet. Mens kråke og gulspurv ser ut til å være de vanligste blant kulturlandskapsfuglene.

Nylig ble en større konferanse for kartlegging og overvåkning av vegetasjon og landskap avsluttet på Island. Et tettere nordisk samarbeid er en av fruktene fra sagaøya.

Kulturlandskap som gamle setervoller og enger er nå hjem for ulike vårblomstre i forskjellige farger og former. Nyt eksplosjonen av liv og farger.

Skog og landskap tar pulsen på biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. Grundig kartlegging skal avdekke endringer over tid gjennom 3Q-programmet.

Hva skjer med de store røde låvene når de går ut av bruk? Finnes det fortsatt bryggerhus på gårdene? Blir gravhauger ivaretatt? Vil gårdstunet endre seg når bøndene organiserer seg i samdrifter? Hva skjer med arealene rundt kulturminnene?

Mange av bygningstypene vi kjenner fra det gamle jordbruket, som for eksempel smia, kvernhuset og sommerfjøset, synes nå å være på rask vei ut av jordbrukslandskapet vårt.

Kulturlandskapets fuglearter sliter i Europa, noe som primært ser ut til å være forårsaket av intensive driftsformer i landbruket. I Norge følges utviklingen av Skog og landskap.

Jordbruket og jordbrukslandskapet, har endret seg dramatisk i løpet av de siste 50 årene. Disse endringene påvirker en rekke ulike verdier i kulturlandskapet.