Karbonbinding i skogøkosystemet
Skog som vokser og jorda den vokser i kan binde store mengder karbon. Men skogøkosystemet kan også være en karbonkilde.
Nedbrytningsprosesser i jorda og i trær som råtner fører til at CO2 frigis til luften.
Balansen mellom skogens binding av karbon og needbrytning av karbon i jorda, avgjør om skogen er et karbonsluk eller en karbonkilde.
Nyheter og artikler
Ungforskforeleser Fredrik Bøhler får åtte sjanser og to dager på å fortelle 400 forskerfrøungdommer fra Follo om karbonbinding i skogen.
Store mengder karbon er lagret i skogsjord og landbruksjord og representerer et stort potensielt klimagasslager. Nå planlegger forskerne ved Skog og landskap å overvåke karboninnholdet i både skogsjord og landbruksjord.
Myr dekker i overkant av 550 millioner hektar (ha) globalt – et areal like stort som en tiendel av det globale skogarealet. Myrområder utgjør en viktig del av jordas karbonlagre.
Kolossale mengder karbon befinner seg i skogsjord på den nordlige halvkule. Noe av det er trekull fra brent skog. Ny forskning viser at dette trekullet har kortere levetid enn tidligere antatt og at karbonet vender raskere tilbake som CO2 i atmosfæren.
Karbonbinding i skog kan vise seg å være et svært viktig bidrag i en fase der verden trenger tid for å utvikle nye energibærere og teknikker for å håndtere klimagassutslipp til atmosfæren.
Den norske skogen binder rundt halvparten av landets utslipp av klimagasser. Høy tilvekst og varig bruk av treprodukter sikrer best karbonbinding i skog.
Karbonet fra atmosfæren kommer til jorda via døde overjordiske plantedeler og røtter, såkalt strøfall.
Temasider
Publikasjonsliste
