Kulturlandskap

Eit økologisk kartverk som dekkjer over 20 000 km² av Noreg er no tilgjengeleg digitalt og heilt gratis. 

Beitegransker Per K. Bjørklund er på tur i Lyngsalpene for å kartlegge et av de aller mest verdifulle beiteområdene i Norge.

Sørøya er mest kjent for havfiskefestivalen, men akkurat i disse dager foregår det også en kartlegging av potensialet for sauebeite i Husfjorden, 35 km båttur nord-øst for Hasvik.

Norsk kulturlandskap er i sterk endring. Gjennom århundrer har menneskets bruk av naturen gitt eit kulturlandskap som nå er i sterk endring.

Vedtatte sannheter om økologiske effekter av klimaendringer står sterkt. For sterkt, mener forsker Anders Bryn ved Skog og landskap.

Dammer og bekker er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. 

I Viten 1-2010 fra Skog og landskap har vi samlet flere artikler som omhandler overvåking av vegetasjon og landskap i Norden.

I perioden 1999-2006 gikk antall aktive gårdsbruk i Nord-Norge ned fra 6300 til 4350. Mange steder er det nå så få aktive gårder igjen at stadig flere grender, bygdelag og sågar enkeltkommuner, opplever at jordbruk som næring er blitt historie.

Kontraktspartene til den europeiske landskapskonvensjonen har forpliktet seg til å etablere prosedyrer for medvirkning av offentligheten i landskapsvern og -forvaltning. Utviklingen av slike prosedyrer innebærer en rekke utfordringer.

Alléer og trerekker er viktige element i jordbrukets kulturlandskap. I sentrale jordbruksområder er alléer og trerekker et viktig karaktertrekk av stor betydning for landskapsbildet.

Engkvein er den vanligste plantearten på grasmarksareal i jordbrukets kulturlandskap, med engrapp på en klar andreplass. Så følger engsyre, sølvbunke og engsoleie.

Løvsanger er den klart vanligste fuglearten i det norske jordbrukslandskapet. Mens kråke og gulspurv ser ut til å være de vanligste blant kulturlandskapsfuglene.

I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere.

Skog og landskap skal delta i et forskningsprosjekt hvor målet er å belyse hva som forårsaker strukturendringer i landbruket og hvilke følger dette har.

Gamalosten er både elsket og hatet. Enten vi liker den eller ei; -den er et av de mest særpregede og spennende norske matprodukter. Ja, den er et stykke norsk kulturhistorie uten sidestykke.

Anders Bryn ved Skog og landskap forsvarer sin doktoravhandling og viser hvor viktig endret utmarksbruk har vært for gjengroing og etablering av ny skog i Norge de siste 50 åra.

Nylig ble en større konferanse for kartlegging og overvåkning av vegetasjon og landskap avsluttet på Island. Et tettere nordisk samarbeid er en av fruktene fra sagaøya.

Kulturminneårets nettsider viser serien Ukas kulturminne. Denne uka er turen kommet til tulipanen. Genressurssenterets nettsider har en ny plante og en ny husdyrrase hver uke. Denne uka presenteres fjordhest og plante nr 40, som også kalles den hvite manns fotspor.

Mens kuene kom tuslende fra beite etter endt arbeidsdag, ble kongelige, ministre, fylkesmann, ordfører, grunneiere og vel 800 besøkende vist rundt i de svært så vakre og produktive setertraktene i Vangrøftdalen i Os kommune i Hedmark.

Vi er halvveis i Kulturminneåret, og denne uka er det landbruks- og matminster Lars Peder Brekk som skriver om sin kulturminneplante. - En varm sommerdag på sjøen kan et plutselig vinddrag bære med seg kamferduft, og den kommer fra pors, skriver han.

Genressurssenteret benytter Kulturminneåret 2009 til å fokusere på husdyrraser, kulturplanter og skogtrær. En plakatserie er allerede utgitt. Nå følger vår interessante og delikate brosjyre.

Våre skatter av historiske planter og genressurser bevares i plantesamlinger over hele landet. Nå i Kulturminneåret presenteres 21 bevaringssteder i en egen kulturminneløype.

I Kulturminneåret 2009 gir vi ut en plakatserie om levende kulturminner. Plakater sendes kostnadsfritt.

Kulturlandskap som gamle setervoller og enger er nå hjem for ulike vårblomstre i forskjellige farger og former. Nyt eksplosjonen av liv og farger.

Flere norske og internasjonale forskningsinstitusjoner har nå offisielt startet et forskningsprosjekt om reiseliv og landbrukets kulturlandskap.

Skog og landskap forsker på naturverdier i bekkekløfter. Dette er en naturtype som tidligere har vært lite undersøkt.

Tun forlag har gitt ut et unikt oppslagsverk til Kulturminneåret 2009 om 44 av de klassiske kulturminnetypene en finner rundt om i hele landet.

Ordfører Johnny Greibesland i Songdalen har sendt postkort til miljøvernminister Erik Solheim og gitt beskjed om at solblommen i Songdalen er i de beste hender.

Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår og dagliglivets kulturminner er valgt som tema. Hver måned i kulturminneåret vil vi presentere et kulturminne fra jordbrukets landskap. Desember - stein.

Færre husdyr på beite og økt bruk av fellesfjøs fører til gjengroing. Reduksjonen av kulturlandskap har konsekvenser for flere næringer og miljøet.

Kasjmirgeiter egner seg godt for å rydde og vedlikeholde landskap truet av gjengroing. Det er konklusjonen etter et toårig forsøk hvor Norsk institutt for skog og landskap har medvirket.

Skog og landskap tar pulsen på biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. Grundig kartlegging skal avdekke endringer over tid gjennom 3Q-programmet.

I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet.

I Nord-Daktoa går for tiden Skog og landskaps Tilbakeblikk-utstilling sin seiersgang, hånd i hånd med begeistringen for norske aner og lutefisken.

Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget for norsk husdyrbruk. Skal godt resultat sikrast er det viktig å finne dei beste beita og tilpasse dyretalet til ressursgrunnlaget.

Utstillingen Tilbakeblikk åpne nå førstkommende lørdag på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Den skal stå her i mars og april, og muligens skal den videre til NTNU Dragvoll etterpå.

Hva skjer med de store røde låvene når de går ut av bruk? Finnes det fortsatt bryggerhus på gårdene? Blir gravhauger ivaretatt? Vil gårdstunet endre seg når bøndene organiserer seg i samdrifter? Hva skjer med arealene rundt kulturminnene?

Mange av bygningstypene vi kjenner fra det gamle jordbruket, som for eksempel smia, kvernhuset og sommerfjøset, synes nå å være på rask vei ut av jordbrukslandskapet vårt.

Kulturlandskapets fuglearter sliter i Europa, noe som primært ser ut til å være forårsaket av intensive driftsformer i landbruket. I Norge følges utviklingen av Skog og landskap.

Jordbruket og jordbrukslandskapet, har endret seg dramatisk i løpet av de siste 50 årene. Disse endringene påvirker en rekke ulike verdier i kulturlandskapet.

Det norske landskapet er en viktig del av vår felles identitet. Sammen med språket er landskapet vår sterkeste nasjonale referanse i tillegg til å være en viktig ressurs for matproduksjon, verdiskaping og opplevelse.

Endringer skjer gradvis. I dagliglivet legger vi sjelden merke til de små forandringene. Fotoutstillingen, Tilbakeblikk, hjelper oss til å huske hvordan det var før, og til å se endringene.

Nordiskt kulturlandskap i förändring er tema for en konferanse på Örenäs i Sverige 23. til 25. april. Tore Skrøppa og Nina Hovden Sæther fra Norsk genressurssenter bidrar med foredrag på konferansen