Erter, løk og kålvekster
Jærerter - en gammel ertesort fra Jæren som nå kommer til heder og verdighet igjen. Foto: Sverre Bakkevig
Ti av plantene som ble presentert i kulturminneåret er spiselige grønnsaker, enten sorter av kjente grønnsakslag eller spesielle arter som har hatt stor betydning i nordmenns kosthold. Dette inkluderer kvann som historisk er sett den grønnsak som har hatt størst og lengst betydning i Norge, og stjernemelde som er spiselig plante de færreste har hørt om.
Fakta om
Renessanse for kålrota Trøndersk Hylla?
Gamle sorter av lokal kålrot kan igjen bli populær mat på bord i Trøndelag. Flere typer av kålrot har de siste par hundereår fått utvikle seg i Trøndelag, og klosteret på Tautra sto sentralt i å spre frø og kunnskap om "Nordens appelsin".
Løk - mat og medisin i uminnelige tider
I noen tiår fra 1960- og 70-tallet hadde vi en liten, men fruktbar grønnsakforedling her i landet. Norske sorter og tilhørende frøavl ga norsk løk i butikken året rundt.
Om Marie - og andre erter på vandring
Hageerta 'Marie' er opprinnelig fra Hurumlandet i Norge, men "utvandret" til Danmark og er blitt dyrket der i over 100 år. Nå er erten "kommet til rette" og har fått sin plass i genbanken.
Rogaland - kålforedlingens centrum
"Det er meget gledelig at Rogaland befester sin stilling som kålforedlingens centrum", sto det å lese i Bondevennen i 1930. Even Bratberg forteller her historien om kålsorter og foredling i Rogaland på 1900-tallet.
Omtalt i nyhet
