Kystskogbruk
Middelaldrende plantefelt omkranses av gjengroingsmark. Foto: Bernt-Håvard Øyen, Skog og landskap
Utenom den lange kystlinjen, og et ustabilt vinterklima, særpreges områdene av en stor andel skogreisingsarealer. Dels er terrenget bratt og driftsforholdene er vanskelig. Videre er det de siste tiårene årene etablert seg mye gjengroingsskog som det ennå er lite regningssvarende å utnytte. Per i dag er det et mangelfullt utbygd skogsveinett i flere av de fylkene som inngår, og generelt er skog- og trebasert industri av småskala karakter. Det er mange småskogeiere, hvor hovedtyngden skaffer sine inntekter utenom eiendommen. Potensialet for å få til større verdiskapning i kystskogbruket er likevel betydelig, og sterkt økende med økende ressurstilgang de kommende tiårene. Denne situasjonen står i kontrast til skogbruket i innlandsstrøkene, som i mange områder ligger nært kapasitetsgrensen.
Forskning
Valg av treslag og provenienser i fjellskogen på Vestlandet
Å gi bestemte høydegrenser for et økonomisk innrettet skogbruk, innebærer nødvendigvis en sterk skjematisering. I tillegg vil det i tidens løp være vekslende oppfatninger av hva et økonomisk skogbruk skal oppfattes som.
Valg av treslag i kystskogbruket
Listen over treslag og de regionsvise anbefalingene som presenteres i denne artikkelen, bygger på vitenskapelige undersøkelser i perioden 1916-2006.
Fagstoff
Nordlig furuskog i god vekst
De arktiske furuskogene i Nord-Norge er særpregede og internasjonalt enestående. Variasjonen er stor og det stående volumet er i dag 6,5 millioner kubikkmeter.
Publikasjonsliste
