Nytteplanter i Norge

Etter at savnede eplesorter ble etterlyst i 2007 er 12 sorter kommet til rette. Mostereple og Petrineeple er podet og bevart. Lokalsorter som Agaeple, Ekebakk og Ringerikseple er fortsatt som sunket i jorden. 

Fusarium er eit stort problem i norsk korndyrking. Ved UMB vert det undersøkt om ein eldre svarthavresort kan ha eigenskapar som kan minske problemet.

Erter er blant våre eldste matplanter, og første bevis stammer fra sør-øst Asia der vill ert ble spist allerede ca 10000 år før Kristus. I Norge er det kjent at erter ble dyrket på 1200-tallet. Vår eldste sort er Ringeriksert, som har kjent historie tilbake til ca 1820.

Rosejakten, som siden 2003 er gjennomført i regi av Norsk Roseforening, har flittig benyttet tidsskriftet Rosebladet til informasjon om historiske roser, og hittil er 11 roser med spennende historie presentert.

I siste nummer av Årringen oppsummeres funn av historiske roser fra norske kysttrøk. Tilsammen er materiale av ca 450 roser samlet inn til bevaringssamlingene i Bergen og i Kristiansand. Publikasjonen inneholder også en bestemmelsesnøkkel for historiske roser.

En av Europas mest innholdsrike samlinger av gamle peoner finnes ved slottet Pruhonice i Tsjekkia. Nå er 35 sorter som ble solgt og dyrket i Norge i første halvdel av 1900-tallet hentet til botaniske hager i Norge.

Gamle eplesortar som Ribston, Bramley's Seedling, Franskar og Torstein er igjen i bruk når Ulvik frukt og cideri på Hakastad i Ulvik lagar eplejuice og eplesider.

Dette er historien om en engelsk biskop som tok med seg vill-løk fra ei øy utenfor Trondheim til Borgarfjörður på Island på 1000-tallet. Der har den vokst siden, og nå er løken kommet tilbake til sine hjemtrakter.

Stolt Henrik er nær slektning av den kjente meldestokken, og har vært brukt til mat i tusener av år. Den er både dyrket og samlet inn fra naturen. Planten finnes spredt over store deler av Sør-Norge. Den er relativt sjelden og er nå også oppført på den norske rødlisten.

Elleve bønder i Økologisk Spesialkorn dyrker gamle kornsorter fordi de egner seg godt for økologisk dyrking. I helgen arrangerte de fagsamling med smaksprøver og forskning som underbygger sortenes egenskaper.

Siden Norsk Roseforening startet kartlegging av historiske roser i 2007 er ca 275 roser tatt inn til prøvedyrking ved UMB på Ås. Tre tirsdager i sommer er samlingen åpen for publikum, den første 21. juni.

Den viktige krydderplanten bergmynte finnes viltvoksende over store deler av Norge og ellers i Europa. Genetiske analyser tyder på at norsk bergmynte er mer i slekt med bergmynte Sør-øst i Europa enn med artsfrender i naboland.

Det blir servering av svedjerugbrød, sigdalskling bakt på speltmel og andre lekre bakervarer når foreningen Økologisk Spesialkorn arrangerer fagsamling om gamle kornsorter i Sigdal 8. og 9. juli.

I en artikkelserie i Norsk Hagetidend i 2011 publiserte prosjektleder og plantesamler Stephen Barstow artikler med spennende historie og eksotiske egenskaper hos endel grønnsakslag som ikke er så mye i bruk lenger.

For å tilby dyrkere i Norge friske settepoteter av gamle sorter blir det opprettet en norsk potetgenbank. I 2010 ble gamle sorter renset for virus og lagt inn i banken. Virusrensingen fortsetter med flere sorter i 2011.

Roser til prydhagen bør være lite utsatt for plantesykdommer slik at sprøyting blir unødvendig. Flere av de historiske rosene som er samlet inn og bevart har i forsøk gjennom to sesonger holdt seg svært friske.

Tatarsmelle er en fredet plante som vokser bare i Finnmark. De siste årene er plantens innhold av det etterspurte stoffet 20E undersøkt, og metoder for å dyrke planten er utprøvd.

I løpet av 2010 er det inngått nye 10-årige avtaler om bevaring av genressurser i 22 feltgenbanker i Norge. Avtalene sikrer at 3-4000 ulike planter som ikke bevares som frø blir tatt vare på som levende planter.

Scorsonerrot er en grønnsak som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Den er mye mer enn en rotgrønnsak, og en av få grønnsaker som praktisk talt kan gi oss mat hele året.

Kornet står i ei særstilling, både i landbruket, i matkultur og i kulturhistorie generelt. Åsmund Bjørnstad har samla gamalt og nytt om korn, og serverer nå til jul den flotte boka Vårt daglege brød - Kornets kulturhistorie.

Arvesølv-prosjektet har hatt vind i seilene de siste par årene. Via Handlingsplan for slåttemark er over hundre engarealer med verdifullt genetisk og biologisk mangfold nå sikret bevaring og videre drift.

Idar H. Jansen fra Jørpeland har fått PLANTEARVEN-prisen for 2010. Han fikk prisen for sitt arbeid med historiske roser, fra leting i litteratur og gamle hager, til innsamling og spredning av kunnskap og roseplanter.

Det er nå åpnet for at såkalte bevaringssorter kan tas inn på offisiell norsk sortsliste, og at frø og settepoteter av disse kan selges. Genressurssenteret ønsker kontakt med interesserte personer eller miljøer.

I et europeisk prosjekt blir planter av bergmynte fra 20 forskjellige land testet for kjemisk innhold og genetisk variasjon. Planter fra tre steder i Norge er samlet inn og sendes i disse dager til Wien for analyse.

De siste årene er gamle georginer samlet inn og registrert i regi av Agder naturmuseum og botaniske hage. Nå har de tradisjonsrike blomstene fått sin egen nettside med informasjon, bilder og plantehistorie.

Portåsen - Wildenveys rike er et kultursenter i Nedre Eiker som åpner lørdag 14. august. Ved siden av et rikholdig kulturelt program vil publikum også få se en hage med ulike historiske stauder.

Også i sommer inviterer Norsk Roseforening publikum til å vise fram sine gamle roser for å få dem identifisert og eventuelt bevart i genbank.

Sidan 2007 er vill karve frå 71 stader i landet dyrka og undersøkt hos Bioforsk. Rapporten syner at det er store skilnader i avling, frøstorleik og innhald av eteriske oljer.

Kunsten å høste eget frø av matplantene var tidligere selvsagt kunnskap for dem som drev med matauk. Økt interesse for gamle grønnsaksorter har fått oss til å samle glemt kunnskap i et veiledningshefte.

Flere sorter av kålrot som har gått ut av bruk kan ha så gode egenskaper at de igjen havner på middagsbord i Midt-Norge. Det er et prosjekt for utvikling av kortreist mat ved Bioforsk Kvithamar som antyder dette.

Med 1,6 kg erter og eit forprosjekt til rådvelde har Jærmuseet konkludert med at den gamle landsorten jærert er lett å dyrke, er god og velsmakande og mange vil både dyrke og ete dei.

Mjøldogg er blant de mest alvorlige soppsykdommene i norsk hvete. UMB har nå utviklet markører koblet til gener som gir resistens mot mjøldogg, og disse vil bli brukt til foredling av nye norske hvetesorter.

Til tross for barskt klima har mange roser klart seg over lang tid, også i de nordligste fylkene. Med fjorårets kartlegging av historiske roser i Lofoten og Vesterålen er nå hele Nord-Norge undersøkt.

De to siste årene er gamle typer og sorter av matløk i Norge kartlagt og samlet inn. Omlag 50 typer er til nå tatt vare på.

Seiersløk har en spesiell kulturhistorie i Norge, og kanskje kom den hit med vikingene. Men i en lang periode var den ukjent som matplante, og mange visste ikke at det var en løk som sto litt forlatt på kirkegårder og utenfor hagegjerder.

De siste årene har det vært økende interesse for viltvoksende ramsløk som matplante. Det er til og med kommet produkter som ramsløkpuré og lokale oster tilsatt ramsløk på markedet.

Løk er en av verdens mest brukte grønnsaker, og vi kjenner godt de vanligste. Men av de omkring 750 Allium-artene som finnes er det flere som kunne egne seg for dyrking i Norge. Her kan du lese om noen av dem.

Inntil kepaløken kom på 1950-tallet var det vanlig å dyrke sjalottløk, noe som var mulig over hele landet. Mange gamle landsorter av sjalottløk forsvant da dyrkingen opphørte.

Gressløk er verdens mest utbredte løk og den finnes i flere verdensdeler. Grasløk er en av plantene du kan støte på hvis du kommer over en nedlagt husmannsplass.

Var det bendelløk som var vikingenes geirlaukr eller spudlauk? Bendelløk ser ut til å ha vært en vanlig grønnsak i Europa for noen hundre år siden.

Den rødlistede planten tatarsmelle finnes bare i Finnmark og er fredet. Planten inneholder imidlertid stoff som kan være helsefremmende, noe som de siste årene er undersøkt hos Bioforsk i Pasvik.

Direktoratet for naturforvaltning har i 2009 utarbeidet og fulgt opp Handlingsplan for slåttemark. Planen er laget i samarbeid med Genressurssenterets Arvesølv-prosjekt, og den slår fast at slåttemarker som holdes ved like kan fungere som levende genbanker.

I framtida trengs planter som er tilpassa eit endra klima. Nå er det første frøet hausta i prosjektet som let populasjonar av timotei, engsvingel og raudkløver utvikle seg sjølve etter veksevilkåra på ulike stader i Norge.

I 2009 startet undersøkelser av hvilke gamle hageroser som er minst utsatt for soppsykdommer. Hittil er 32 gamle rosesorter som er bevart ved Agder naturmuseum og botaniske hage undersøkt for angrep av 4 soppsykdommer.

Ved Bioforsk i Grimstad er det opprettet en ny samling av viltvoksende typer av rips. Plantene er samlet inn fra fjellområder i og omkring Jotunheimen.

For å stimulere bruken av gamle norske eplesorter ønsker vi at et utvalg av sorter tas inn i Slow Foods Smakens Ark. Nå inviteres publikum til å være med å foreslå hvilke sorter som skal komme med.

Hvert år inviterer mange av våre norske klonarkiv for fruktsorter publikum til å delta på arrangementer der gamle sorter står i fokus. I år kan du, i anledning Kulturminneåret 2009 også få kjøpt trær av gamle sorter.

Jærerter, Vossakvann og Målselvnepe er nå inntatt i Smakens Ark. Dette er Slow Foods register over tradisjonsrike, men etter hvert lite brukte matprodukter med høy kvalitet og lokal produksjon.

Våre skatter av historiske planter og genressurser bevares i plantesamlinger over hele landet. Nå i Kulturminneåret presenteres 21 bevaringssteder i en egen kulturminneløype.

Villeple er i tilbakegang over hele Europa som et resultat av endringene i jordbrukslandskapet. Her i Norge blir forekomster kartlagt og frø samlet inn for nærmere undersøkelser.

Hvis du har en rose som er eldre enn 1950 inviteres du spesielt til et av Roseforeningens KOM OG VIS-arrangementer i sommer.

De siste par årene har tips om gamle georginer strømmet inn. Samtidig er de første knollene sendt ut til medlemmer av planteklubben for stauder slik at disse nå deltar i bevaringen av de verdifulle plantene.

Asparges har trolig vært dyrket i Norge i ca 400 år. Asparges-slekten rommer ca 300 arter og nye skudd av vill asparges regnes som en delikatesse mange steder i verden.

Genressurssenteret har de siste årene fått mange tips om etterlyste sorter av frukt, bær, grønnsaker og ulike prydplanter. Nå er turen kommet til asparges.

Gjennom de siste fire år er 6 historiske hager i Lofoten restaurert med autentiske planter. Førstkommende onsdag 25. mars streifer gamle Lofot-planter også innom "SMAKEN AV NORGE" på TV2.

Potetåret i 2008 avdekket stor interesse for gamle poetsorter. Nå vil Genressurssenteret i samarbeid med Bioforsk opprette en norsk genbank for gamle sorter.

Hvis du ønsker deg et nytt tre av en gammel fruktsort er dette tiden for å bestille. I vår nye fruktsortdatabase kan du se hvilke sorter det kan skaffes podekvist av fra Genressurssenterets sortssamlinger.  

Pipeløk, seiersløk og bendelløk er lite kjente løktyper som bør få anledning til å berike norsk matkultur. Norske varianter av ca 10 flerårige løkarter er nå kartlagt og samlet inn.

Ordfører Johnny Greibesland i Songdalen har sendt postkort til miljøvernminister Erik Solheim og gitt beskjed om at solblommen i Songdalen er i de beste hender.

Arvesølv-prosjektet har satt behovet for aktiv skjøtsel av kulturlandskap på dagsorden. Vellykket satsing i Agder-fylkene får nå ringvirkninger i flere fylker.

Norsk genressurssenter har satt sammen en liste over tilsammen 336 norske fruktsorter som vurderes å ha nasjonal bevaringsverdi. Informasjon om bevaring kan leses i vår nye sortsdatabase for frukt.

Selv om vi anser roser for å være varmekjære planter er det overraskende mange typer av gamle roser også helt nord i landet.

De siste års innsamlingsaksjon i regi av Norsk Roseforening har resultert i flere gamle roseslag til samlingen på Ås. Nå består samlingen av totalt 117 roser.

Timotei er det viktigste fôrgraset i nord, og nå letes det etter gener og egenskaper som kan gi nye og bedre sorter.

Feltgenbanker med samlinger av gamle stauder finnes nå ca. 10 steder i landet. I 2008 har samlingene vært godt besøkt og de har blitt supplert med planter fra nye innsamlinger.

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Bioforsk og NordGen laget ei brosjyre om husdyr og biomangfold i nordisk beitelandskap.

Andre artikkel om våre spiselige matløk omhandler pipeløk. Den har trolig vært dyrket hos oss helt siden vikingtida.

Bertil Klaussen fra Mosjøen har vunnet konkurransen om potetårets beste potetbilde. Han kom selv den lange veien til Oscarsborg mandag for å ta imot premien. Han har kalt bildet for "Futt i potet".

Det har vært stor oppslutning om potetårets fotokonkurranse. Hvem som vinner er foreløpig en hemmelighet, men bildene kan sees på Internett.

Praktboka Det var en gang en potet... er nå ferdig. Utgivelsen inngår i Genressurssenterets markering av 2008 som det internasjonale potetåret.

Informasjonstavler om PLANTEARVEN og om bevaring av fruktsortar er no sett opp ved dei 12 stadene som tek vare på gamle fruktsortar.

Våre norske klonarkiv for fruktsorter har hver høst arrangementer der publikum kan smake på og bli kjent med gamle fruktsorter. Her kan publikum også få hjelp til å finne navn på sin egen frukt.

Etter Genressurssenterets etterlysning etter gamle sorter av grønnsaker tidligere i år er det blant andre planteslag også kommet inn tre gamle sorter av erter.

Et sunt chipsprodukt testes nå ut. Produktet er et resultat av flere års undersøkelser av egenskaper og utprøving av ulike genotyper av jordskokk fra Genressurssenterets feltgenbank.

I forbindelse med et pågående prosjekt om innsamling av typer av spiselige matløk vil vi bringe artikler om de ulike løktypene som finnes i Norge. Luftløk er først ute.

Før moderne planteforedling overtok vart mange lokalt tilpassa sortar utvikla på gardar og i grender rundt om i Norge. Prosessen med å utvikle landsortar vert no gjentatt i regi av Bioforsk.

Målselvnepe er en nord-norsk nepesort med historie helt tilbake til pomorhandelen på 1800-tallet. Nepa dyrkes fortsatt, og er en av delikatessene på torvet i Tromsø.

Opprinneleg var skogen dominerande i Norge. Det at grasartane utgjer ein så stor del av vegetasjonen i våre dagar skuldast menneskelege inngrep.

Hvis du har en rose som er eldre enn 1950 inviteres du spesielt til et av Roseforeningens KOM OG VIS-arrangementer.

Gjennom flere år har Fridtjof Nansen Institutt arbeidet med internasjonal forskning om genressurser og bønders rettigheter. Nå er en internasjonal webside etablert.

Gjennom flere år er det samlet gamle hageplanter på Østlandet. Disse vises nå fram i Oldemors hage som åpner 12. juni.

Genressurssenteret oppfordrer publikum til å gi opplysninger om gamle flerårige løktyper.

Timoteisorten Grindstad er utvikla frå å vere ein landsort til å bli hovudsort i Sør-Norge.

Etter forslag fra "Arvesølv"-prosjektet er ordfører Johnny Greibesland i Songdalen oppfordret til å ta vare på kommunens forekomst av solblom.

I prosjektet "Planter for norsk klima" er det etablert en treforsøkspark med ulike arter av treslag til hager og grøntanlegg. Under blomstringen nå i mai er den et vakkert syn.

Norge har store genressurser i ulike varianter av nytteplanter i kulturpåvirket mark. Disse vil forsvinne hvis kulturlandskapet gror igjen.

Fotokonkurranse med tema potet.

Den norske markeringen av det internasjonale potetåret 2008 startet offisielt på Landbruksmuseet på Ås fredag.

For alle kulturvekster er det den genetiske variasjonen i viltvoksende genotyper som har vært grunnlaget for bønders utvikling av plantetyper som kan dyrkes.

Fredag 11. april foretar Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen en offisiell lansering av det internasjonale Potetåret 2008.

Jærerta ble tidligere dyrket mye sammen med korn på Jæren. Erta gikk ut av bruk utover på 50-tallet, men ble reddet og kan bli aktuell for ny nisjeproduksjon.

At det finnes mange forskjellige rabarbratyper rundt om i landet har nok de fleste sett. Nå er dette også bekreftet ved hjelp av DNA-analyser.

Privatpersoner i Planteklubb for grønnsaker, potet og urter har siden starten i fjor bidratt til bevaring og bruk av rundt hundre ulike sorter.

Genressurssenteret har fått 140 tips etter sommerens etterlysning etter gamle georginer. Over halvparten av tipserne er besøkt og intervjuet og mange georginer er samlet inn.

Dei to siste somrane har Graminor samla inn kvitkløverfrø frå 71 ulike stader i Nord-Noreg til lagring i Nordisk Genbank.

Som et ledd i den flerårige aksjonen for å kartlegge og bevare gamle rosetyper kom turen i år til Nord-Vestlandet, og ca 50 gamle roser er samlet inn fra denne regionen i løpet av året.

Mange har svart på Genressurssenterets etterlysninger etter ulike typer rotekte plommer og etter gamle sorter av eple, pære, plomme og kirsebær. Nå er ca 50 ulike rotekte plommer samlet inn og ca 10 av de spesielt etterlyste fruktsortene er funnet.

Genressurssenteret får av og til spørsmål om hvilke arter og sorter av planter som vil egne seg for parker og grøntanlegg i et endret klima. Her gir Genressurssenterets leder Tore Skrøppa råd om framtidas plantevalg.

På Finnskogen finnes mange fraflyttede og til dels nedfalne gårder, plasser og torp. Men selv om det mange steder bare er ruiner tilbake, står mange hageplanter igjen.

Gamle sorter av hvete kan komme til heder og verdighet igjen. Fabio Forsøksring og Norsk Økologisk Kornforening har tro på at gamle sorter har verdifulle egenskaper og ønsker å gjøre sortene mer tilgjenglig både for bønder og for bakere.

Et nytt rosarium for gamle rosesorter er etablert ved UMB på Ås. Foreløpig rommer samlingen ca 70 roser som er samlet inn fra Østlandsområdet.

Rundt om i landet finst mange bygdetun og friluftsmuseum med fine jordbruksareal omkring. Genressurssenteret vonar at slike areal kan brukast til å ta vare på plantesamfunn med eit rikt biologisk og genetisk mangfald. Dette har vore tema for eit fireårig prosjekt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Omlag 400 gamle fruktsorter er allerede bevart. Nå ønsker Genressurssenteret hjelp til å finne bestemte sorter som tidligere var endel i bruk, og som vi fortsatt håper det skal være mulig å få tak i.

De siste årene er gamle hageplanter kartlagt og samlet inn i Midt-Norge, og nå er plantene gjort tilgjengelig for publikum i Gamlehagen i Ringve botaniske hage.

Sortimentet av stauder som omsettes under varemerket PLANTEARVEN er i 2007 kommet opp i over 40.

Rundt Oslofjorden og langs kysten opp til fruktstroka på Vestlandet finst eit utal ulike typar av rotekte plommer.

I dag filmer BBC de gamle staudene i Tradisjonshagen i Botanisk hage i Tromsø.

Bladfall er eit aukande problem i viltveksande og dyrka kristtorn. No vert det undersøkt om beiting med sau saman med rydding av lauvkratt kan gjere plantene friskare.

Konferansen om biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet som ble arrangert i Kristiansand denne uka konkluderte med at det er behov for økt innsats for å hindre at det rike biomangfoldet som finnes i kulturlandskapet skal forsvinne.

- Mer bruk av norske planter er ønskelig, mener leder ved Norsk genressurssenter Tore Skrøppa.

Plantearven er hovudtema på den tradisjonelle urte- og staudedagen som blir arrangert 2. juni på De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum i Kaupanger. Norsk genressurssenter er medarrangør.

Dei seinaste åra er det samla inn podekvist og lage opp nye tre av gamle sortar av søtkirsebær frå Hardanger. Trea blei planta i eit felt ved Hordaland Folkehøgskule i fjor, og no syner det seg at dei har klart seg godt den fyrste vinteren utandørs.

Interessa for materiale av ulike typar av jordskokk har auka mykje dei seinaste åra, både hos produsentar og hos hobbydyrkarar. - Dette er eit godt døme på at bevart genmateriale, etter ei tid, kan bety mykje og få auka verdi, meiner rådgjevar ved Norsk genressurssenter Åsmund Asdal.

Kvann har en tusenårig historie som kulturplante, og spesielle varianter som fortsatt finnes på Voss stammer fra tidligere dyrking av kvann.

Program for den nasjonale kulturlandskapskonferansen i Kristiansand 12. og 13. juni er klart og påmeldingsfrist er 20. april.

Nordiskt kulturlandskap i förändring er tema for en konferanse på Örenäs i Sverige 23. til 25. april. Tore Skrøppa og Nina Hovden Sæther fra Norsk genressurssenter bidrar med foredrag på konferansen

Timotei som er samlet fra ulike steder i Norden kan ha egenskaper som kan forbedre kvalitet og vinterherdighet i nye timoteisorter.

Over 130 arter i nordisk flora er karakterisert som genressurser for krydder og medisin i et nordisk-baltisk prosjekt.

Genressurssenteret er medarrangør for Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet, i Kristiansand 12. og 13. juni 2007.

For å undersøke og ta vare på den genetiske variasjonen i norsk karve er 66 frøpartier samlet inn og klare for dyrking ved Bioforsk Kise i 2007.