Skog

En sammenlikning av produksjonsevnen hos edle lauvtrær og vanlig gran på høg og svært høg bonitet i Sør-Norge viser at grana ligger betydelig over. 

Helsetilstanden for norsk skog betegnes som tilfredsstillende. Dette er konklusjonen i årsrapporten fra Overvåkingsprogram for skogskader for 2010. 

Rekordvåt sommer ga færre barkbiller. De fleste fylker viser markert færre barkbiller etter sommeren 2011.

I dag fraktes 0,4 millioner kubikkmeter tømmer med båt. Prognoser viser at fram mot 2040 vil behovet for frakt sjøveien kunne øke til 2 millioner kubikkmeter. Behovet for kaianlegg øker dermed også. 

Det er en naturgitt og direkte sammenheng mellom tre og vann: Vann inngår i alle treets livsfunksjoner, og så lenge treet står på rot, er vannstrømmene aktivt styrt gjennom treets livsfunksjoner. Her ser vi nærmere på forholdet mellom tørking og fukt når vi skal bruke trematerialer.

Kontroll av foryngelsesen i skogen gir en indikasjon på i hvilken grad investeringene i etableringen av ny skog etter hogst er tilstrekkelig for å oppfylle målene som er nedfelt i forskriften om bærekraftig skogbruk. 

Skog og landskap er vertskap for en Nordisk-Baltisk konferanse om bevaring av trevirke.

Grana har slåss mot granbarkbiller og andre insekter i millioner av år. Ny forskning viser hvordan trærnes kvae spiller en viktig rolle i forsvaret mot granbarkbiller. 

Miljøregisteringer i skog (MiS) er nå flyttet til Skog og landskaps felles kartløsning, Kilden. Sammen med annen kartinformasjon og flybilder får nå allmennheten lettere innsyn i miljøregistreringene. 

Tradisjonell høydebonitering i gammel, glissen fjellskog av gran kan gi en underbonitering på over 4 m.

Forskere ved Skog og landskap fikk prisen for beste artikkel på Europas største konferanse innenfor driftsteknikk FORMEC 2011.

Forsøksfelt med skog etablert for 80 år siden gir dagens forskere kunnskap om hvordan skogen best kan skjøttes – både når det gjelder tømmerproduksjon og karbonbinding.

Med skurlast mener vi vanligvis ru, uhøvlet last direkte fremstilt av rundtvirke. Skurlast er et halvfabrikata som sorteres, splittes, høvles og limes  før det blir et ferdig produkt.

Klimaendringer, bioenergi, biodiversitet, skogdød og tap av sjeldne og truede dyre- og plantearter – for mange av oss abstrakte og kanskje skremmende hendelser i nyhetsjungelen. For andre er det bare en naturlig del av jobben.

En stor andel av de norske rødlisteartene er helt avhengige av død ved. Kunnskap om død ved er derfor viktig for forståelsen av artsmangfoldet i skog.

Stammekvisting, eller kunstig kvisting, er å ta bort de nederste greinene på unge trær for å øke produksjonen av kvistfritt virke. Vanligvis kvister man opp til 4-6 m, i én eller flere omganger.

Tømmerhogst fører til dramatiske endringer i skogen. Trær blir fjernet og tette skogområder forvandles til åpne hogstfelt. Gjennom hogst påvirker skogbruket skogen, og spørsmålet er hvilken effekt det har på artsmangfoldet. 

Skoghistorie forteller oss om hvordan skogen så ut før, og det er av stor betydning for forvaltningen av skogen i dag.

Skog og landskap arrangerer kurs for 20 eksperter på kronebedømmelse, fra 10 europeiske land.

I løpet av de siste 50 årene er det stående volumet i kystskogen i fylkene fra Rogaland til sør i Finnmark fordoblet og skogen utgjør en betydelig ressurs.

Sommaren 2010 gjennomførte Skog og landskap ein ekstensiv skogtakst i delar av Åfetdalen i Feios.

Utendørs trekonstruksjoner må beskyttes mot vær og vind. God konstruktiv trebeskyttelse kjennetegnes av god design, rett materialvalg og nøyaktig detaljutforming.

Kjerneveden er den innerste delen av trestammen, mens yteveden ligger mellom vekstlaget under barken (kambiet) og kjerneveden. 

Svertesoppvekst på overflaten av utvendig malt kledning er et synlig og alvorlig problem med stor utbredelse. De siste 15-20 årene har svertesoppveksten økt i omfang.

Fremstilling av trelast består av en prosess der man vekselvis bearbeider og sorterer trevirket. Prosessen bringer trestammen fram til en høvelig form, og sorteringen sørger for at kvalitet og dimensjon blir riktig.

Tømmermåling er enhver måling av rundtvirke, for eksempel for å styre apteringen eller som grunnlag for oppdeling til trelast. Betegnelsen tømmermåling brukes spesielt om oppgjørsmåling ved salg av tømmer fra skogeier til industri.

Resonanstre, eller "syngende graner" har bare én ting felles med Trygve Gulbrandsens snart hundre år gamle romantrilogi "Og bakom synger skogene": De er begge forbundet med kunst og kultur.

Våt og kjølig sommer ga færre barkbiller, vi registrerte en nedgang for barkbillene i 2010

Rødbandsjuke er en ny sjukdom på furunåler som nå er funnet i Norge. Ved sterke angrep kan trærne dø av soppen som forårsaker sjukdommen. Hittil er det gjort funn i Troms og i to fylker i Sør-Norge.

I den varme årstiden reduseres virkeskvaliteten raskt hvis tømmer lagres ubeskyttet. Ubarket tømmer utsettes for sopp- og insektskader, og det kan oppstå sprekkskader i stokkendene. Store verdier står på spill, og for best mulig å bevare virkets kvalitet, må tømmeret våtlagres.

Impregneringsmidler beskytter mot sopp- og insektangrep og øker trevirkets levetid. Sammensetningen av impregneringsmidlene påvirker produktegenskapene til de ulike treproduktene.

Helsetilstanden i norsk barskog betegnes som tilfredsstilllende. Dette framgår av årsraporten fra Overvåkingsprogram for skogskader for 2009.

Bjørkerustsoppen (Melampsoridium betulinum) er vanlig i hele landet og hvert år kan en finne litt angrep på bjørkeblad. Enkelte år er angrepene store og omfattende. I 2010 ble det rapportert om store angrep i Nord-Troms og Finnmark.

Foredling av skogplanter presenteres i et delikat design på det nye nettstedet skogplanteforedling.no.

I juni 2008 brant rundt 26 000 mål skog ved Mykland i Froland kommune. Skogbrannen ga rom for studier av nyetablering av insekter, sopp og lav. Den første rapporten er nå klar.

Økonomiske grunner har på noen skogeiendommer gjort at planting etter hogst på middels bonitet er blitt erstattet med naturlig foryngelse. I nummer 1-2010 i serien "Forskning fra Skog og landskap" ser vi nærmere på naturlig foryngelse.

Kolossale mengder karbon befinner seg i skogsjord på den nordlige halvkule. Noe av det er trekull fra brent skog. Ny forskning viser at dette trekullet har kortere levetid enn tidligere antatt og at karbonet vender raskere tilbake som CO₂ i atmosfæren.

Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge.

Hjortedyrene i skogene våre bidrar til å holde uønsket vegetasjon nede og fortjenestemuligheter på jakt. Men hjortedyrene kan også skade skogene.

Gjensetting av frøtrærne i grupper kan være et aktuelt alternativ i vindutsatte furubestand.

I nr. 7-09 i serien Forskning fra Skog og landskap, presenteres årsrapport fra Overvåkingsprogram for skogskader 2008.

Bladarealindeks, eller leaf area index (LAI), er et mål på mengden blader og barnåler i trekronene. Forskning viser at laserskanning fra fly er et godt egnet måleverktøy.

Bærekraftig skogbruk behøver ikke å gå på bekostning av rødlistede arter, viser rapport fra Skog og landskap.

Klima, planteforedling, biomangfold, landskapsverdier, snutebiller og miljøverdier. Temaene er mange når NordGen inviterer til nordisk konferanse om "Foryngelse i skogreisingsområder" i Bergen 28. til 30. september.

Ved fyrste augnekast ser skogbranen ut til å øydelegge alt som står i hans veg. Men for skogen kan ein brann føre til nytt liv.

I nummer 3-09 i serien "Forskning fra skog og landskap" presenteres resultater fra registreringene i 2008. Målingene går tilbake til midten av 1980-tallet, og gir en beskrivelse av skogens helsetilstand.

Etter flere år med nedgang i kronetettheten, ble det i 2008 registrert en økning. Flere lauvtrearter er imidlertid skadet av insekter og soppsjukdommer. Dette viser resultatene fra den årlige overvåkingen av helsetilstanden i Norges skoger.

"...Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allè..." sang Jens Book-Jenssen. Men disse og andre norske kastanjetrær kan nå være i fare på grunn av en brysom bakterie som sprer seg raskt gjennom Europa.

For ett år siden herjet skogbrannen i Froland i Aust-Agder. 26 kvadratkilometer skog brant opp. Nå strømmer forskerne til brannflata.

Foreløpige registreringer viser at det er en dramatisk økning i angrep av askueskuddsoppen over store deler av Sørlandet og Østlandet.

Forsøk med nitrogengjødsling alene eller i kombinasjon med andre næringsstoffer har gjennomgående vist at nitrogenet er den viktigste minimumsfaktoren for økt vekst.

Luftforurensningen fra smelteverket i Nikel i Russland påvirker fortsatt mengden tungmetaller i bær i Sør-Varanger.

Skog og landskap skal forske på klor i skogøkosystemet. Det EØS-støttende prosjektet skal gå over to år.

Tilgang og bruk av furuvirke skal analyseres i et nytt internasjonalt prosjekt.

Skogkulturens betydning for virkesproduksjon og klima debatteres på temadag i Stjørdal i mars.

300 år gamle bolverks-stokker av furu fra Bryggen i Bergen kan fremstå i overraskende god forfatning, men stivhet og bruddstyrke i tømmeret er kraftig forringet som følge av saltpåvirkning over tid.

Lukket transport og mellomlagring fremheves som et effektivt tiltak mot etablering av nye arter, viser modellsimuleringer.

Huldrestry (Usnea longissima Ach) står på den norske rødlista som sterkt truet. En av årsakene til tilbakegangen kan være at skogen i noen områder er blitt for tett.

Et forskningsprosjekt med et budsjett på vel 2,5 mill kr er etablert for å kartlegge de langsiktige virkningene av skogbrannen i Froland i Aust-Agder.

Siden 2001 er miljøverdier registrert på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Modellen den praktiske metodikken er basert på, er nå publisert vitenskapelig internasjonalt.

Forskere har vurdert områder etter skogbrannen i Froland som nasjonalt verneverdig.

Samisk barktaking er kulturspor som hittil har vært lite kjent i Norge. Dette spesielle kulturuttrykket kan fortsatt sees på gamle furutrær i samiske områder fra Nordland og nordover.

Store fangster av barkbiller i hele landet kan settes i sammenheng med varme sommere.

I sommer ble satelittdata prøvet ut for overvåkning av insektskader i fjellbjørkeskog. Metodene skal optimaliseres og kan bli et viktig fremtidig verktøy.

Nummer 7-08 i serien - Forskning fra Skog og landskap - er en samlet fremstilling av resultatene fra skogskadeovervåkingen til og med 2007.

I nummer 6-08 i serien ”Forskning fra Skog og landskap” presenteres nye modeller som beskriver tilveksten i vanlig norsk skog. Tidligere tilvekstmodeller har ofte vært basert på forsøksskoger med velskjøttede skogbestand.

I nummer 5-08 i serien "Forskning fra Skog og landskap" presenteres resultater fra registreringer i 2007. Overvåkingen gir en beskrivelse av skogens helsetilstand og virkninger av langtransporterte luftforurensninger belyses.

Økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren vil mest sannsynlig føre til en global oppvarming. For Norge gir dette lengre vekstsesonger, varmere vintre med flere dager med minimumstemperaturer over 0 °C, og flere tørkeperioder om sommeren, spesielt på Øst- og Sørlandet.

De arktiske furuskogene i Nord-Norge er særpregede og internasjonalt enestående. Variasjonen er stor og det stående volumet er i dag 6,5 millioner kubikkmeter.

Skog og landskap søker å utvikle bedre metoder for å kartlegge insektangrep på skogen, og ikke minst den lokale variasjonen i styrke. I samarbeid med Universitetet i Lund har vi i sommer undersøkt mulighetene for å bruke satellittdata.

Sommeren 2008 testet forskere ved Skog og landskap ut en ny metode med satellittdata for fortløpende kartlegging av skader i fjellbjørkeskogen, etter hvert som insektlarvene spiser bjørkebladene.

De fleste norske treslag er svært lite motstandsdyktige mot nedbryting. Forskning på nedbryting og naturlig holdbarhet er svært tidkrevende.

Bruken av ask som skogstre i Norge må trolig revurderes. Askeskuddsjuken har spredt seg over store områder og det meste av Sørøst-Norge er infisert av soppen. Ask kan snart være på rødlista over utryddingstruede arter.

Uvanlig store fangster av barkbiller i hele landet kan trolig settes i sammenheng med høyere temperatur.

Også i år er heggen angrepet av heggspinnmøll. Insektet spinner et karakteristisk tett nett rundt heggen og spiser opp alt grønt. Insektet sprer seg nordover med rekordfart.

Skogbrann er uhygge! Man ser for seg forkullede skoger, brannherjede boligområder og mennesker som kjemper mot flammene med livet som innsats. Men brannen gir også fornyelse i skogen.

Yijie Wu har nylig disputert for sin doktorgrad med fokus på organisk materiale i jordvann i skog.

Noe er på gang i planteskoler og i askeskogene i Østfold og Akershus. Stammer eller greiner hos ask (Fraxinus excelsior) får markante nekroser (døde vevsceller), og ovenfor nekrosene visner trærne. Asketrær på flere meters høyde ser ut til å dø.

I nummer 2-08 av Forskning fra Skog og landskap, presenteres resultatene fra 2007 av registeringer av kronetilstanden på de regionale skogovervåkingsflatene.

Når fjellbjørka skyter om kort tid, vil målerlarver – populært kalt ”lauvmakk” – begynne å ete på bladene. I våre nordligste fylker har slike insekter snauspist bjørka i flere år, og i år venter vi storangrep i Sør-Norge.

Den store Apteringsboka omhandler verdi- og fordelingsaptering i hogstmaskiner, og forhold som påvirker apteringa og mulighetene vi har til å påvirke tømmerutfallet.

Vegetasjonsendringer i blåbærdominert granskog har vært fulgt i 10 granskogsområder i Norge siden 1988. I hvert av disse områdene følges utviklingen i 50 faste flater. Hvert femte år oppdateres registreringer av hvilke arter som finnes og hvor mye som finnes av hver art.

Skogsveier er helt avgjørende for skogens tilgjengelighet og skogeiernes lønnsomhet. Siden begynnelsen av nittitallet og frem til i dag har veibyggingsaktiviteten i skogbruket sunket kraftig.

Driftsprisene er avgjørende for skogeiernes fortjeneste som igjen er viktig for avgjørelsen om hogst. I et fritt og perfekt fungerende tømmermarked skulle man forvente at størrelsen på driftsprisene direkte gjenspeilet skogsentreprenørens reelle kostnader.

En modifiseringsprosess med furfurylalkoholbehandlet trevirke tar vanligvis flere timer, men med mikrobølger reduseres tidsforbruker til minutter eller sekunder. Fikseringen var lavere enn i prøver behandlet i ovn.

En kombinasjon av borsyre og talloljederivat viser seg å sammen virke som et godt beskyttelsesmiddel mot råtesopp i tre.

Etter 20 år med fallende virksomhet strammes bardunene nå på nytt i taubanenæringen. En større andel av fremtidens virkesforsyning vil måtte komme fra de bratte taubaneliene.

Skog og landskap startet i 2007 arbeidet med å vurdere bakkelaserteknologi. Systemet har et stort potensiale.

Trærnes finrøtter står for en betydelig mengde av karbonomsetningen i skogsjord. Ny forskning ved Skog og landskap viser at størst biomasse av finrøtter som tilhørte trær ble funnet i 30 års granbestand. Dette er også de tetteste bestandene.

For første gang prøves fordelingsaptering ut i større omfang i Norge. To forsøksdrifter på ca 4000 kubikkmeter hver kjøres i disse dager i to hogstmaksiner i Vikens distrikt, henholdsvis i Lågendalen (Lågen Skogsdrift AS) og Valdres (Sør-Valdres Skog AS).

Aske fra trevirke kan inneholde overraskende høye, naturlige konsentrasjoner av tungmetaller. Det kommer fram i en undersøkelse som er gjort i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for skog og landskap.

De fleste av oss forbinder lasere med høyteknologiske våpen eller kirurgiske instrumenter. Men laserteknologi kan brukes til mye mer. Flybåren laserskanning kan gi kunnskaper om strukturen i skogen.

Grantrær som er vaksinert med plantehormonet jasmonat kan bli nesten immune mot angrep av blåvedsopp. Trær som raskt klarer å mobilisere eget forsvar er mer motstandsdyktige mot angrep av sopp og insekter.

Blåbær er en nøkkelart i skogen og basis i mange næringskjeder. Larver som beiter på blåbærblader er livsviktige for storfuglkyllinger på våren og forsommeren. Blåbærlyng er elgens viktigste beiteplante utover høst og vinter. Men hvor mye blåbærlyng er det, og hvor finner vi mest?

Skogene i Norges kystfylker genererer verdier for rundt 17 milliarder kroner i året. Skogsarealet øker sterkt og store mengder karbon er bundet til disse skogene. Kystskogens muligheter og utfordringer ble nylig drøftet på konferanse i Bergen.

Vi har lenge hatt mistanke om at lokkrustsoppen er i stand til å angripe små granplanter i planteskoler. Men når vi har undersøkt plantene har vi ikke funnet noen sporestadier av soppen.

Skognæring i kystfylkene, sentrale aktører i skogbruket og andre interesserte er 30. og 31. januar samlet til konferanse i Bergen vedrørende Kystskogbruket.

Ved rapportering av en ny skogskade kan man nå tegne området for skadeobservasjonen rett inn på et kart.

Taksering av skog er mer enn måling av kubikkmasse og tilvekst. Innholdet i taksten har utviklet seg i takt med skogbrukets og samfunnets behov for informasjon.

Skogtakst er måling av et utvalg av arealet og trærne. Målingene blir gjort i henhold til et gitt system. Det begynte med måling langs ei linje gjennom terrenget, fortsatte med sirkelrunde flater. Nå er det etablert permanente prøveflater som oppsøkes hvert 5 år.

- I ungdommen, hvis man er mentalt innstillet på det og opplever vekslende og interessante forhold, kan man utmerket godt finne seg til rette, og trives, under nokså primitive vilkår, selv i lengre tid. -

Skogen er spredt over store arealer. Det er flere treslag og millioner av trær. Hvordan skulle en kunne skaffe seg oversikt over dette?

- Om mine beregninger, som jeg tror er nøkterne, allikevel skulle skille nogen hundre tusener fra det virkelige, de viser dog med klarhed, at våre skoge nu gaar sin undergang i møde med stormskridt -

Riktig teknikk og kunnskap om de beste planteplassene er avgjørende når ny skog plantes. Skogeiere er pålagt å sørge for tilfredsstillende forynging etter hogst.

Kjølelagring gjennom vinteren fra 0 til minus 4 grader celsius er den beste overvintringen for skogplanter som skal leveres om våren. Les mer om lagring og plantetider for skogplanter.

Samarbeid på tvers av bedriftsgrensene kan gi store gevinster. Skog og landskap bruker logistikkspillet The Wood Supply Game til lagbygging og for å demonstrere at samarbeid må til.

Pluggplanter og barrotplanter har omtrent like store muligheter for overlevelse, men har hver for seg sine unike egenskaper. Les mer om dette.

Skogplantene i Norge lages for det meste som pluggplanter. I denne artikkelen kan du lese om noen av retningslinjene for plantetyper, plantekvalitet og vraking av planter.

Den første kjente planting av skog i Europa er fra Bayern i 1368. I Norge startet først skogplanting i et visst omfang rundt midten av det 19. århundre.

Tremåling (dendrometri) er et fag som omhandler registrering av trær, skogens helsetilstand og produksjonsmuligheter. Les mer om teknikker og metoder.

Skog og landskap har fått mange forespørsler om hvordan man best kan beregne volumet i store trær. I denne artikkelen får du gode råd.

Det finnes 280 millioner trær i de norske skoger som er over 30 cm i brysthøgdediameter. Siden 1925 har det vært en kraftig økning i slike store trær og antallet er fortsatt økende.

I siste nummer av serien "Forskning fra Skog og landskap" presenteres resultatene fra registeringene i 2006. Overvåkingen gir en beskrivelse av skogens helsetilstand og virkninger av langtransporterte luftforurensninger belyses.

Ungskogpleie regnes som en investering for å øke bestandets verdiproduksjon.

Edellauvskog er skogbestand som er dominert av ett eller flere av våre varmekjære lauvtreslag. Det stående volumet av edellauvtrær er økende på grunn av liten avvirkning.

Det avvirkes mindre enn tilveksten i norske skoger. Andelen eldre produksjonsskog og hogstmoden skog (hogstklasser 4 og 5) er svært stor og økende.

Død ved er viktig for det biologiske mangfoldet i skogøkosystemet. Landsskogtakseringes tall i 2007 viser en stadig økende mengde død ved i norske skoger.

Nye tall fra 2007 viser at skogen i Norge øker sterkt både i volum og i tilvekst. Siden 1925 er stående volum fordoblet til 736 millioner kubikkmeter. Årlige tilvekst har økt fra 10,7 til 25,5 millioner kubikkmeter.

Aluminium (Al) hindrar opptak av viktige næringsstoff som kalsium (Ca) og magnesium (Mg) hos planter. Aluminium kan også skade røtene slik at plantene vert meir mottakelege for andre typar stress, til dømes tørke og soppinfeksjonar.

Borderceller, eller grenseceller, er levande celler som losnar frå rothetta når rotspissen kjem i kontakt med vatn. Hjå jordbruksplanter tykkjest dei å spele ei rolle i forsvaret mot nematodar og skadesopp. Hjå tre er dei knapt nok undersøkte.

Bruk av tre i kontakt med jord byr på utfordringer på grunn av fuktighet og biologiske nedbrytere i jorda.

Skog og landskap har i perioden 2003-2006 ledet forskningsprogrammet Foryngelse for et bærekraftig skogbruk eller Nyskog. Sluttrapporten fra dette arbeidet er nå trykket.

På Østlandet er bjørka mange steder svært glissen, tildels helt uten blader. Det er flere årsaker til skadene, hvor ulike klimatiske forhold har vært viktig.

Skog og landskap har utført ressursregistreringer i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er også kartlagt. Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging.

Med tynning menes planmessig hogst av en viss andel av trærne i et skogbestand som er kommet over ungskogstadiet, men som ennå ikke er hogstmodent. Man setter igjen et optimalt antall av de beste trærne av prioriterte treslag, i rimelig jevn fordeling.

En mest mulig korrekt måling av tømmerets dimensjoner under bark er avgjørende for å sikre riktig aptering og riktig oppgjør for tømmer og tømmerdrifter.

Aptering vil si en økonomisk optimal kapping av stammen i stokker. I dag beregnes kappested automatisk i hogstmaskinens apteringssystem ut fra aggregatets fysiske målinger og maskinførers angivelse av kvalitet.

Varmt og tørt vær sommeren 2006 synes å ha ført til skranting og avdøing av gran på østlandet. Symptomene kommer i sommer pga påfølgene angrep av insekter og sopp.

Overvåkningsprogrammet drives med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, og involverer skogoppsynet i 11 fylker og nær 100 kommuner.

Her er lista over de eldste grantrærne i Norge som vi kjenner alderen på.

Miljøregistreringer i skog skal framskaffe tilstrekkelig informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Utgangspunktet er at stedfestede miljøkvaliteter kan registreres og bearbeides med stor grad av objektivitet.

Dette er Norges eldste levende grantre med kjent alder. I 2007 er treet 483 år gammelt.

Død-ved dynamikk gir indikasjoner på hvor langt bakover i tid bestandshistorien på det aktuelle stedet kan tolkes. Vi har sett på død-ved dynamikk i granskog i Nordmarka nord for Oslo.

I kystgranskogen i Nord-Trøndelag, og i Nordmarka i Oslo, finner vi i dag rødlistede arter av sopp og lav. Den nyere hogsthistorien i disse områdene, er dokumentert i denne studien.

Et område i Åsnes i Hedmark ble sterkt angrepet av rød furubarveps sommeren 2005. Furuskog ble skadd over mange kvadratkilometer. Mange trær ble nesten totalt ribbet for bar av vepselarvene.

I fjor og i år har heggen mange steder vært dekket av et hvitt silkespinn på forsommeren. Noen ganger er hele stammen spunnet inn slik at trærne nærmest ser mumifiserte ut, andre ganger finner man små "reir" på kvistene.

Å gi bestemte høydegrenser for et økonomisk innrettet skogbruk, innebærer nødvendigvis en sterk skjematisering. I tillegg vil det i tidens løp være vekslende oppfatninger av hva et økonomisk skogbruk skal oppfattes som.

Markberedning bidrar til økt verdiskapning av den framtidige skogen. Ved Skog og landskap har vi utviklet et skånsomt markberedningsaggregat for bruk i småskala skogbruk og i områder hvor estetiske verdier må ivaretas.

Våren 2007 var asken uvanlig seint ute med skyting, og det var en del skader på knopper. Dette syntes å være en klimatisk vinterskade våren 2007.

Listen over treslag og de regionsvise anbefalingene som presenteres i denne artikkelen, bygger på vitenskapelige undersøkelser i perioden 1916-2006.

Skogen i fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland har en sterk positiv utvikling. Fra 1981 til 2002 fordoblet tilveksten seg, og det er grana som utgjør den sterkeste økningen. Mye er plantet i årene etter krigen.

Ved Skog og landskap har vi undersøkt nytte og kostnader ved individmerking av tømmer i verdikjeder i skog.

Trenden med en svak nedgang i kronetettheten til de norske skogstrærne som ble observert i 2005, fortsatte i 2006. Dette viser resultatene fra den årlige overvåkingen av helsetilstanden i Norges skoger.

I Norge har trekonstruksjoner til bruk i eksteriør tradisjonelt vært basert på bartrevirke (gran og furu) som råstoff. I de senere år er interessen for å benytte andre treslag som norske lauvtreslag imidlertid økt.

Forskere ved Skog og landskap har undersøkt utviklingen av almesjuke i Lier kommune i Buskerud. Foreløpig ser det ut til at sjukdommen utvikler seg saktere enn lenger sør i Europa og at tapet som skyldes almesjuke ser ut til å bli erstattet av tilveksten.

Trematerialer i bygninger og trekonstruksjoner er kontinuerlig eksponert for sopp. Disse soppene kan ved gitte betingelser kolonisere og bryte ned trestrukturen. Skog og landskap har derfor utviklet en lovende metode som tester råteutvikling i trevirkets naturlige bruksmiljø.

Norsk skogsektor ser i dag på om det er mulig å merke tømmerstokken så den kan følges helt fra stående skog til sluttbruker.

2006 var det kongleår. Lokkrustsoppen, som bokstavelig talt lever av grankongler, har gode tider da, og er en sterk konkurrent til de som samler granfrø. I angrepne kongler dannes det ikke frø.

Gamla på Oppkuven i Nordmarka, Oslo, er et av Norges eldste levende grantrær. Treet ble funnet i 1994 og ble da antatt å være en av Nordens eldste grantrær (463 år gammel i 2008).