Skoghelse

Skog og landskap arrangerer kurs for 20 eksperter på kronebedømmelse, fra 10 europeiske land.

Våt og kjølig sommer ga færre barkbiller, vi registrerte en nedgang for barkbillene i 2010

Rødbandsjuke er en ny sjukdom på furunåler som nå er funnet i Norge. Ved sterke angrep kan trærne dø av soppen som forårsaker sjukdommen. Hittil er det gjort funn i Troms og i to fylker i Sør-Norge.

Helsetilstanden i norsk barskog betegnes som tilfredsstilllende. Dette framgår av årsraporten fra Overvåkingsprogram for skogskader for 2009.

Bjørkerustsoppen (Melampsoridium betulinum) er vanlig i hele landet og hvert år kan en finne litt angrep på bjørkeblad. Enkelte år er angrepene store og omfattende. I 2010 ble det rapportert om store angrep i Nord-Troms og Finnmark.

Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge.

Hjortedyrene i skogene våre bidrar til å holde uønsket vegetasjon nede og fortjenestemuligheter på jakt. Men hjortedyrene kan også skade skogene.

I nr. 7-09 i serien Forskning fra Skog og landskap, presenteres årsrapport fra Overvåkingsprogram for skogskader 2008.

Bladarealindeks, eller leaf area index (LAI), er et mål på mengden blader og barnåler i trekronene. Forskning viser at laserskanning fra fly er et godt egnet måleverktøy.

I nummer 3-09 i serien "Forskning fra skog og landskap" presenteres resultater fra registreringene i 2008. Målingene går tilbake til midten av 1980-tallet, og gir en beskrivelse av skogens helsetilstand.

Etter flere år med nedgang i kronetettheten, ble det i 2008 registrert en økning. Flere lauvtrearter er imidlertid skadet av insekter og soppsjukdommer. Dette viser resultatene fra den årlige overvåkingen av helsetilstanden i Norges skoger.

"...Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allè..." sang Jens Book-Jenssen. Men disse og andre norske kastanjetrær kan nå være i fare på grunn av en brysom bakterie som sprer seg raskt gjennom Europa.

Foreløpige registreringer viser at det er en dramatisk økning i angrep av askueskuddsoppen over store deler av Sørlandet og Østlandet.

Forsøk med nitrogengjødsling alene eller i kombinasjon med andre næringsstoffer har gjennomgående vist at nitrogenet er den viktigste minimumsfaktoren for økt vekst.

Luftforurensningen fra smelteverket i Nikel i Russland påvirker fortsatt mengden tungmetaller i bær i Sør-Varanger.

Skog og landskap skal forske på klor i skogøkosystemet. Det EØS-støttende prosjektet skal gå over to år.

Lukket transport og mellomlagring fremheves som et effektivt tiltak mot etablering av nye arter, viser modellsimuleringer.

Store fangster av barkbiller i hele landet kan settes i sammenheng med varme sommere.

I sommer ble satelittdata prøvet ut for overvåkning av insektskader i fjellbjørkeskog. Metodene skal optimaliseres og kan bli et viktig fremtidig verktøy.

Nummer 7-08 i serien - Forskning fra Skog og landskap - er en samlet fremstilling av resultatene fra skogskadeovervåkingen til og med 2007.

I nummer 5-08 i serien "Forskning fra Skog og landskap" presenteres resultater fra registreringer i 2007. Overvåkingen gir en beskrivelse av skogens helsetilstand og virkninger av langtransporterte luftforurensninger belyses.

Økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren vil mest sannsynlig føre til en global oppvarming. For Norge gir dette lengre vekstsesonger, varmere vintre med flere dager med minimumstemperaturer over 0 °C, og flere tørkeperioder om sommeren, spesielt på Øst- og Sørlandet.

Skog og landskap søker å utvikle bedre metoder for å kartlegge insektangrep på skogen, og ikke minst den lokale variasjonen i styrke. I samarbeid med Universitetet i Lund har vi i sommer undersøkt mulighetene for å bruke satellittdata.

Sommeren 2008 testet forskere ved Skog og landskap ut en ny metode med satellittdata for fortløpende kartlegging av skader i fjellbjørkeskogen, etter hvert som insektlarvene spiser bjørkebladene.

Bruken av ask som skogstre i Norge må trolig revurderes. Askeskuddsjuken har spredt seg over store områder og det meste av Sørøst-Norge er infisert av soppen. Ask kan snart være på rødlista over utryddingstruede arter.

Uvanlig store fangster av barkbiller i hele landet kan trolig settes i sammenheng med høyere temperatur.

Også i år er heggen angrepet av heggspinnmøll. Insektet spinner et karakteristisk tett nett rundt heggen og spiser opp alt grønt. Insektet sprer seg nordover med rekordfart.

Yijie Wu har nylig disputert for sin doktorgrad med fokus på organisk materiale i jordvann i skog.

Noe er på gang i planteskoler og i askeskogene i Østfold og Akershus. Stammer eller greiner hos ask (Fraxinus excelsior) får markante nekroser (døde vevsceller), og ovenfor nekrosene visner trærne. Asketrær på flere meters høyde ser ut til å dø.

I nummer 2-08 av Forskning fra Skog og landskap, presenteres resultatene fra 2007 av registeringer av kronetilstanden på de regionale skogovervåkingsflatene.

Når fjellbjørka skyter om kort tid, vil målerlarver – populært kalt ”lauvmakk” – begynne å ete på bladene. I våre nordligste fylker har slike insekter snauspist bjørka i flere år, og i år venter vi storangrep i Sør-Norge.

Vegetasjonsendringer i blåbærdominert granskog har vært fulgt i 10 granskogsområder i Norge siden 1988. I hvert av disse områdene følges utviklingen i 50 faste flater. Hvert femte år oppdateres registreringer av hvilke arter som finnes og hvor mye som finnes av hver art.

Trærnes finrøtter står for en betydelig mengde av karbonomsetningen i skogsjord. Ny forskning ved Skog og landskap viser at størst biomasse av finrøtter som tilhørte trær ble funnet i 30 års granbestand. Dette er også de tetteste bestandene.

Aske fra trevirke kan inneholde overraskende høye, naturlige konsentrasjoner av tungmetaller. Det kommer fram i en undersøkelse som er gjort i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for skog og landskap.

Grantrær som er vaksinert med plantehormonet jasmonat kan bli nesten immune mot angrep av blåvedsopp. Trær som raskt klarer å mobilisere eget forsvar er mer motstandsdyktige mot angrep av sopp og insekter.

Ved rapportering av en ny skogskade kan man nå tegne området for skadeobservasjonen rett inn på et kart.

I siste nummer av serien "Forskning fra Skog og landskap" presenteres resultatene fra registeringene i 2006. Overvåkingen gir en beskrivelse av skogens helsetilstand og virkninger av langtransporterte luftforurensninger belyses.

Aluminium (Al) hindrar opptak av viktige næringsstoff som kalsium (Ca) og magnesium (Mg) hos planter. Aluminium kan også skade røtene slik at plantene vert meir mottakelege for andre typar stress, til dømes tørke og soppinfeksjonar.

Borderceller, eller grenseceller, er levande celler som losnar frå rothetta når rotspissen kjem i kontakt med vatn. Hjå jordbruksplanter tykkjest dei å spele ei rolle i forsvaret mot nematodar og skadesopp. Hjå tre er dei knapt nok undersøkte.

På Østlandet er bjørka mange steder svært glissen, tildels helt uten blader. Det er flere årsaker til skadene, hvor ulike klimatiske forhold har vært viktig.

Varmt og tørt vær sommeren 2006 synes å ha ført til skranting og avdøing av gran på østlandet. Symptomene kommer i sommer pga påfølgene angrep av insekter og sopp.

Overvåkningsprogrammet drives med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, og involverer skogoppsynet i 11 fylker og nær 100 kommuner.

Et område i Åsnes i Hedmark ble sterkt angrepet av rød furubarveps sommeren 2005. Furuskog ble skadd over mange kvadratkilometer. Mange trær ble nesten totalt ribbet for bar av vepselarvene.

I fjor og i år har heggen mange steder vært dekket av et hvitt silkespinn på forsommeren. Noen ganger er hele stammen spunnet inn slik at trærne nærmest ser mumifiserte ut, andre ganger finner man små "reir" på kvistene.

Våren 2007 var asken uvanlig seint ute med skyting, og det var en del skader på knopper. Dette syntes å være en klimatisk vinterskade våren 2007.

Trenden med en svak nedgang i kronetettheten til de norske skogstrærne som ble observert i 2005, fortsatte i 2006. Dette viser resultatene fra den årlige overvåkingen av helsetilstanden i Norges skoger.

Forskere ved Skog og landskap har undersøkt utviklingen av almesjuke i Lier kommune i Buskerud. Foreløpig ser det ut til at sjukdommen utvikler seg saktere enn lenger sør i Europa og at tapet som skyldes almesjuke ser ut til å bli erstattet av tilveksten.

2006 var det kongleår. Lokkrustsoppen, som bokstavelig talt lever av grankongler, har gode tider da, og er en sterk konkurrent til de som samler granfrø. I angrepne kongler dannes det ikke frø.