Skogproduksjon

Tradisjonell høydebonitering i gammel, glissen fjellskog av gran kan gi en underbonitering på over 4 m.

Forsøksfelt med skog etablert for 80 år siden gir dagens forskere kunnskap om hvordan skogen best kan skjøttes – både når det gjelder tømmerproduksjon og karbonbinding.

Klimaendringer, bioenergi, biodiversitet, skogdød og tap av sjeldne og truede dyre- og plantearter – for mange av oss abstrakte og kanskje skremmende hendelser i nyhetsjungelen. For andre er det bare en naturlig del av jobben.

Foredling av skogplanter presenteres i et delikat design på det nye nettstedet skogplanteforedling.no.

Økonomiske grunner har på noen skogeiendommer gjort at planting etter hogst på middels bonitet er blitt erstattet med naturlig foryngelse. I nummer 1-2010 i serien "Forskning fra Skog og landskap" ser vi nærmere på naturlig foryngelse.

Gjensetting av frøtrærne i grupper kan være et aktuelt alternativ i vindutsatte furubestand.

Klima, planteforedling, biomangfold, landskapsverdier, snutebiller og miljøverdier. Temaene er mange når NordGen inviterer til nordisk konferanse om "Foryngelse i skogreisingsområder" i Bergen 28. til 30. september.

Tilgang og bruk av furuvirke skal analyseres i et nytt internasjonalt prosjekt.

Skogkulturens betydning for virkesproduksjon og klima debatteres på temadag i Stjørdal i mars.

I nummer 6-08 i serien ”Forskning fra Skog og landskap” presenteres nye modeller som beskriver tilveksten i vanlig norsk skog. Tidligere tilvekstmodeller har ofte vært basert på forsøksskoger med velskjøttede skogbestand.

Skog og landskap startet i 2007 arbeidet med å vurdere bakkelaserteknologi. Systemet har et stort potensiale.

De fleste av oss forbinder lasere med høyteknologiske våpen eller kirurgiske instrumenter. Men laserteknologi kan brukes til mye mer. Flybåren laserskanning kan gi kunnskaper om strukturen i skogen.

Riktig teknikk og kunnskap om de beste planteplassene er avgjørende når ny skog plantes. Skogeiere er pålagt å sørge for tilfredsstillende forynging etter hogst.

Kjølelagring gjennom vinteren fra 0 til minus 4 grader celsius er den beste overvintringen for skogplanter som skal leveres om våren. Les mer om lagring og plantetider for skogplanter.

Pluggplanter og barrotplanter har omtrent like store muligheter for overlevelse, men har hver for seg sine unike egenskaper. Les mer om dette.

Skogplantene i Norge lages for det meste som pluggplanter. I denne artikkelen kan du lese om noen av retningslinjene for plantetyper, plantekvalitet og vraking av planter.

Den første kjente planting av skog i Europa er fra Bayern i 1368. I Norge startet først skogplanting i et visst omfang rundt midten av det 19. århundre.

Tremåling (dendrometri) er et fag som omhandler registrering av trær, skogens helsetilstand og produksjonsmuligheter. Les mer om teknikker og metoder.

Skog og landskap har fått mange forespørsler om hvordan man best kan beregne volumet i store trær. I denne artikkelen får du gode råd.

Ungskogpleie regnes som en investering for å øke bestandets verdiproduksjon.

Det avvirkes mindre enn tilveksten i norske skoger. Andelen eldre produksjonsskog og hogstmoden skog (hogstklasser 4 og 5) er svært stor og økende.

Skog og landskap har i perioden 2003-2006 ledet forskningsprogrammet Foryngelse for et bærekraftig skogbruk eller Nyskog. Sluttrapporten fra dette arbeidet er nå trykket.

Med tynning menes planmessig hogst av en viss andel av trærne i et skogbestand som er kommet over ungskogstadiet, men som ennå ikke er hogstmodent. Man setter igjen et optimalt antall av de beste trærne av prioriterte treslag, i rimelig jevn fordeling.

Markberedning bidrar til økt verdiskapning av den framtidige skogen. Ved Skog og landskap har vi utviklet et skånsomt markberedningsaggregat for bruk i småskala skogbruk og i områder hvor estetiske verdier må ivaretas.