Skogproduksjon
Skogproduksjon handler om forståelse og kunnskaper om skogtrærnes vekst og utvikling fra frøspiring, via planting, ungskogpleie og tynning, til foryngelseshogst.
Nyheter og artikler
De faste, langsiktige forsøksfeltene i skog er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte er det verdifullt å følge opp på samme sted med målinger i lange tidsserier.
En sammenlikning av produksjonsevnen hos edle lauvtrær og vanlig gran på høg og svært høg bonitet i Sør-Norge viser at grana ligger betydelig over.
Kontroll av foryngelsesen i skogen gir en indikasjon på i hvilken grad investeringene i etableringen av ny skog etter hogst er tilstrekkelig for å oppfylle målene som er nedfelt i forskriften om bærekraftig skogbruk.
Tradisjonell høydebonitering i gammel, glissen fjellskog av gran kan gi en underbonitering på over 4 m.
Forsøksfelt med skog etablert for 80 år siden gir dagens forskere kunnskap om hvordan skogen best kan skjøttes – både når det gjelder tømmerproduksjon og karbonbinding.
Klimaendringer, bioenergi, biodiversitet, skogdød og tap av sjeldne og truede dyre- og plantearter – for mange av oss abstrakte og kanskje skremmende hendelser i nyhetsjungelen. For andre er det bare en naturlig del av jobben.
Foredling av skogplanter presenteres i et delikat design på det nye nettstedet skogplanteforedling.no.
Økonomiske grunner har på noen skogeiendommer gjort at planting etter hogst på middels bonitet er blitt erstattet med naturlig foryngelse. I nummer 1-2010 i serien "Forskning fra Skog og landskap" ser vi nærmere på naturlig foryngelse.
Gjensetting av frøtrærne i grupper kan være et aktuelt alternativ i vindutsatte furubestand.
Klima, planteforedling, biomangfold, landskapsverdier, snutebiller og miljøverdier. Temaene er mange når NordGen inviterer til nordisk konferanse om "Foryngelse i skogreisingsområder" i Bergen 28. til 30. september.
Tilgang og bruk av furuvirke skal analyseres i et nytt internasjonalt prosjekt.
Skogkulturens betydning for virkesproduksjon og klima debatteres på temadag i Stjørdal i mars.
I nummer 6-08 i serien ”Forskning fra Skog og landskap” presenteres nye modeller som beskriver tilveksten i vanlig norsk skog. Tidligere tilvekstmodeller har ofte vært basert på forsøksskoger med velskjøttede skogbestand.
Skog og landskap startet i 2007 arbeidet med å vurdere bakkelaserteknologi. Systemet har et stort potensiale.
De fleste av oss forbinder lasere med høyteknologiske våpen eller kirurgiske instrumenter. Men laserteknologi kan brukes til mye mer. Flybåren laserskanning kan gi kunnskaper om strukturen i skogen.
Riktig teknikk og kunnskap om de beste planteplassene er avgjørende når ny skog plantes. Skogeiere er pålagt å sørge for tilfredsstillende forynging etter hogst.
Kjølelagring gjennom vinteren fra 0 til minus 4 grader celsius er den beste overvintringen for skogplanter som skal leveres om våren. Les mer om lagring og plantetider for skogplanter.
Pluggplanter og barrotplanter har omtrent like store muligheter for overlevelse, men har hver for seg sine unike egenskaper. Les mer om dette.
Skogplantene i Norge lages for det meste som pluggplanter. I denne artikkelen kan du lese om noen av retningslinjene for plantetyper, plantekvalitet og vraking av planter.
Den første kjente planting av skog i Europa er fra Bayern i 1368. I Norge startet først skogplanting i et visst omfang rundt midten av det 19. århundre.
Tremåling (dendrometri) er et fag som omhandler registrering av trær, skogens helsetilstand og produksjonsmuligheter. Les mer om teknikker og metoder.
Skog og landskap har fått mange forespørsler om hvordan man best kan beregne volumet i store trær. I denne artikkelen får du gode råd.
Ungskogpleie regnes som en investering for å øke bestandets verdiproduksjon.
Det avvirkes mindre enn tilveksten i norske skoger. Andelen eldre produksjonsskog og hogstmoden skog (hogstklasser 4 og 5) er svært stor og økende.
Skog og landskap har i perioden 2003-2006 ledet forskningsprogrammet Foryngelse for et bærekraftig skogbruk eller Nyskog. Sluttrapporten fra dette arbeidet er nå trykket.
Med tynning menes planmessig hogst av en viss andel av trærne i et skogbestand som er kommet over ungskogstadiet, men som ennå ikke er hogstmodent. Man setter igjen et optimalt antall av de beste trærne av prioriterte treslag, i rimelig jevn fordeling.
Markberedning bidrar til økt verdiskapning av den framtidige skogen. Ved Skog og landskap har vi utviklet et skånsomt markberedningsaggregat for bruk i småskala skogbruk og i områder hvor estetiske verdier må ivaretas.
Publikasjoner
Forfatter(e): Clara Antón Fernández,Rasmus Astrup
Publisert i : Forest models for research and decision support in sustainable forest management. Cost FP0603 Final meeting, Pierroton (Bordaux), France, 1-2 March 2012
År: 2012
Forfatter(e): Kjell Andreassen,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Forest models for research and decision support in sustainable forest management. Cost FP0603 Final meeting, Pierroton (Bordaux), France, 1-2 March 2012
År: 2012
Forfatter(e): Clara Antón Fernández,Harold E. Burkhart,Ralph L. Amateis
Publisert i : Forest Science
År: 2012
Forfatter(e): Gunnhild Søgaard,Rasmus Astrup
Publisert i : Nationen
År: 2012
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen,Fredrik Bøhler
Publisert i : Forskning fra Skog og landskap
År: 2011
Forfatter(e): Kjell Andreassen
Publisert i : Rapport fra Skog og landskap
År: 2011
Forfatter(e): Ram. P. Sharma,Andreas Brunner,Tron Eid,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Forest Ecology and Management
År: 2011
Redaktør(er): Aksel Granhus,Kjersti Holt Hanssen,Gunnhild Søgaard
Publisert i : Rapport fra Skog og landskap
År: 2011
Forfatter(e): Clara Antón Fernández,Harold E. Burkhart,Mike Strub,Ralph L. Amateis
Publisert i : Forest Science
År: 2011
Forfatter(e): Aksel Granhus,Kjell Andreassen,Stein Tomter,Rune Eriksen,Rasmus Astrup
Publisert i : Rapport fra Skog og landskap
År: 2011
Forfatter(e): Holger Lange,Svein Solberg
Publisert i : Colloque annuel du Centre d'êtude de la Forêt 2010, Orford/Quebec, Canada
År: 2010
Forfatter(e): Arnstein Orlund
Publisert i : Skogforskningens historie 1967-2006
År: 2009
Forfatter(e): Oddvar Haveraaen,Jørn Heggertveit,Arne Sandnes
Publisert i : Forskning fra Skog og landskap
År: 2009
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen,Per Holm Nygaard
Publisert i : TemaNord
År: 2008
Forfatter(e): Kjell Andreassen,Tron Eid,Stein Tomter
Publisert i : Forskning fra Skog og landskap
År: 2008
Forfatter(e): Simen Gjølsjø,Leif Kjøstelsen
Publisert i : Viten fra Skog og landskap
År: 2007
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Rapport fra skogforskningen
År: 2005
Forfatter(e): Tron Eid,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Scandinavian Journal of Forest Research
År: 2003
Forfatter(e): Kjell Andreassen,Stein Tomter
Publisert i : Forest Ecology and Management
År: 2003
Forfatter(e): Tron Eid
Publisert i : Rapport fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Tron Eid
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen,Kjell Andreassen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Årsmelding fra Norsk institutt for skogforskning
År: 2002
Forfatter(e): David Wei Zheng,M. Freeman,J. Bergh,Ingvald Røsberg,Petter Nilsen
Publisert i : Scandinavian Journal of Forest Research
År: 2002
Forfatter(e): Kjell Andreassen,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Forestry
År: 2002
Forfatter(e): Knut Finstad
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Terje Gobakken
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Nils Lexerød,Terje Gobakken
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen,Kjell Andreassen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Kjell Andreassen,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): David Wei Zheng,Petter Nilsen,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Petter Nilsen,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Redaktør(er): Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2002
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): David Wei Zheng,Petter Nilsen
Publisert i : Årsmelding fra Norsk institutt for skogforskning
År: 2001
Forfatter(e): Arnstein Orlund
Publisert i : Rapport fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): Kjell Andreassen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen,Kjell Andreassen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen,Bjørn Tveite
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): David Wei Zheng,Petter Nilsen,Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): Petter Nilsen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): Nils Lexerød
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): Asbjørn Svendsrud
Publisert i : Rapport fra skogforskningen. Supplement
År: 2001
Redaktør(er): Bernt-Håvard Øyen
Publisert i : Aktuelt fra skogforskningen
År: 2001
Forfatter(e): Kjell Andreassen
Publisert i : Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning
År: 2000
Forfatter(e): Asbjørn Svendsrud
Publisert i : Rapport fra skogforskningen. Supplement
År: 2000
Forfatter(e): Bernt-Håvard Øyen,Bjørn Tveite
Publisert i : Rapport fra skogforskningen
År: 1998
Forfatter(e): Stein Tomter
Publisert i : Aktuelt fra Skogforsk
År: 1996
Forfatter(e): Oddvar Haveraaen
Publisert i : Aktuelt fra Skogforsk
År: 1996
Forfatter(e): Aksel Granhus
Publisert i : Aktuelt fra Skogforsk
År: 1996
Forfatter(e): Mette Goul Thomsen,Christian Nellemann,Tore Frogner,A. Henriksen,Stein Tomter,Jan Mulder
Publisert i : Rapport fra Skogforsk
År: 1995
Forfatter(e): Kjell Andreassen
Publisert i : Aktuelt fra Skogforsk
År: 1994
Forfatter(e): Ola Børset
Publisert i : Aktuelt fra Skogforsk
År: 1994
Forfatter(e): Bjørn Tveite
Publisert i : Aktuelt fra Skogforsk
År: 1993
Forfatter(e): Tron Eid
Publisert i : Rapport fra Skogforsk
År: 1991
Forfatter(e): Mette M. Handler
Publisert i : Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning
År: 1990
Forfatter(e): Petter Nilsen
Publisert i : Rapport fra Norsk institutt for skogforskning
År: 1990
Forfatter(e): Knut Solbraa
Publisert i : Rapport fra Norsk institutt for skogforskning
År: 1989
Forfatter(e): Mette M. Handler
Publisert i : Rapport fra Norsk institutt for skogforskning
År: 1988
Forfatter(e): Helge Braastad
Publisert i : Rapport fra Norsk institutt for skogforskning
År: 1982
Forfatter(e): Oddvar Haveraaen
Publisert i : Rapport fra Norsk institutt for skogforskning
År: 1981
Forfatter(e): Helge Braastad
Publisert i : Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning
År: 1975
Forfatter(e): Majda Zumer
Publisert i : Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen
År: 1969
Forfatter(e): Helge Braastad
Publisert i : Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen
År: 1967
Temasider
Kalkulatorer
- Bonitering og produksjonsevne
- Konvertering av treslag
- Volumberegning av bestand
- Volumberegning av enkelttrær
Arbeides med i seksjoner