Skogtrær

«Kjenn din Sorbus» heter rapporten som Norsk genressurssenter gir ut i disse dager. Rapporten gir en grundig beskrivelse av Norges rogn og asalarter, i slekta Sorbus, samt en oversikt over og beskrivelse av 43 viktige lokaliteter. 

Et nytt forskningsprosjekt skal videreføre de gode resultatene med bruk av foredlet plantemateriale ved foryngelse av skogen. 

På genressurssenteret sin nye internettløsning for verneområder i skog kan du finne verneområder i ditt nærområde, eller verneområder for spesielle treslag.

Et arboret med trær og busker fra hele verden er under oppbygging i Holtsmarka ved Tromsø. Plantesamlingen er utvidet med nye arter i 2011 og teller nå ca 150 ulike planteslag.

Fem plakater med fokus på trær som genetiske ressurser er nå tilgjengelig fra Genressurssenteret. Grunnskolen er målgruppe, men her finnes også mye stoff av allmen interesse.

I perioden 2001 til 2006 ble genressursarbeidet på skogsektoren gjennomført i regi av Genressursutvalg for skogtrær, med sekretariat på tidligere Skogforsk. Arbeidet ble gjennomført ihht. Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2003-2006.

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 har vært grunnlaget for Genressurssenteret sine aktiviteter knyttet til skog de siste fire årene. Smakebiter fra gjennomføring av planen kan leses nedenfor. 

Bli kjent med Norges unike rogn- og asalarter! For første gang kan du finne en nettbasert guide over disse artene.

Rogn og asal (Sorbus) er ei stor slekt i rosefamilien som teller flere hundre arter på verdensbasis. I Norge regner man i dag med tretten viltvoksende arter. Mange av disse finnes bare her og noen er truede. Flere arter er innført som prydtrær, og det antas at det også ligger et ubrukt potensiale i vårt viltvoksende materiale. Det er svært viktig å kjenne variasjonen i denne slekta for å kunne forvalte alle disse artene på en fornuftig måte. 

En europeisk database med informasjon om 127 treslag i bevaringsbestand over hele Europa er opprettet. Fra Norge finnes data om 20 treslag i tilsammen 17 vernede områder.

Gran som vokser under endrede klimaforhold. Økt volumproduksjon som bidrar til økt CO2-opptak. God kvalitet, lite råte, og bevaring av genetisk variasjon. Det er de viktigste målene i ny strategi for skogplanteforedling.

Siden Norsk genressurssenter ble opprettet i 2006 har arbeidet fulgt handlingsplaner for henholdsvis husdyr, planter og skogtrær. I 2010 kommer nye planer for de tre sektorene, og en for tverrfaglige oppgaver.

De siste 50 årene er det gjennomført mange forsøk med ulike skogtreslag. For at ikke data av verdi for framtidig foredling av skogtrær skal gå tapt gjennomføres nå en storstilt sammenstilling av resultater.

Internasjonalt samarbeid for bevaring og bruk av genressurser har gitt resultater for planter og husdyr. Nå økes den globale innsatsen for skogtrærne samtidig som genressurser hos mikroorganismer, insekter og akvatiske organismer er satt på dagsorden.

Grana har med sin kontinuerlige utbredelse i nordområdene og med sin store produksjon av frø og pollen, stor genetisk variasjon. Genetiske studier viser imidlertid at grantrær i populasjoner mange steder i landet er nært i slekt med hverandre.

Slektskap og genetiske forskjeller mellom trær er viktig kunnskap for å kunne drive optimal foredling av skogtrær. En ny studie av DNA hos gran viser at granpopulasjoner generelt er mer innavlet enn man har trodd.

Den naturlige granskogen i Nord-Europa vandret etter siste istid inn fra Russland, der det fantes et stort overvintringsområde for gran. Nyere DNA-analyser har kartlagt granas spredningsveier fra Russland og fram til dagens utbredelse.

I høst kartlegges forekomster av villeple i norsk flora, og Genressurssenteret ønsker publikums hjelp til å finne trær.

Norges største tre er Brureeika i Hardanger. Opplysninger om andre vinnere i Mitt tre konkurransen finnes i oversikten nedenfor.

Mitt tre-konkurransen i regi av Norsk genressurssenter, NRK Natur og Det norske skogselskap har vært en stor suksess.

Genotyper av hengebjørk som er tilpasset nordlige vokseforhold er en verdifull genressurs. Nå er bestand av hengebjørk i Nordland undersøkt for ulike egenskaper av betydning for vekst og produksjon av virke.

Bladfall er eit aukande problem i viltveksande og dyrka kristtorn. No vert det undersøkt om beiting med sau saman med rydding av lauvkratt kan gjere plantene friskare.

Norge deltar i et europeisk program for bevaring av genetiske ressurser i skogtrær. Som en del av dette samarbeidet skal det settes sammen et europeisk nettverk av naturreservater for utvalgte treslag i løpet av de neste tre årene.

"Mitt tre" er konkurransen om Norges største tre, det fineste bildet og den beste historien.

Alm, barlind og syv asalarter er med på den reviderte norske rødlisten som ble publisert like før jul i 2006. Kategoriene i rødlisten er blitt tilpasset en internasjonal standard.