Trevirke
Trevirke er den nyttbare delen av veden i bartrær og lauvtrær. Det blir brukt som materiale og råstoff for foredling, bearbeiding og bruk.
Trevirke kan blant annet brukes som trelast til byggematerialer, som energi fra trevirke og til kunst som f.eks skulpturer.
Nyheter og artikler
Det er en naturgitt og direkte sammenheng mellom tre og vann: Vann inngår i alle treets livsfunksjoner, og så lenge treet står på rot, er vannstrømmene aktivt styrt gjennom treets livsfunksjoner. Her ser vi nærmere på forholdet mellom tørking og fukt når vi skal bruke trematerialer.
Skog og landskap er vertskap for en Nordisk-Baltisk konferanse om bevaring av trevirke.
Med skurlast mener vi vanligvis ru, uhøvlet last direkte fremstilt av rundtvirke. Skurlast er et halvfabrikata som sorteres, splittes, høvles og limes før det blir et ferdig produkt.
Stammekvisting, eller kunstig kvisting, er å ta bort de nederste greinene på unge trær for å øke produksjonen av kvistfritt virke. Vanligvis kvister man opp til 4-6 m, i én eller flere omganger.
Utendørs trekonstruksjoner må beskyttes mot vær og vind. God konstruktiv trebeskyttelse kjennetegnes av god design, rett materialvalg og nøyaktig detaljutforming.
Kjerneveden er den innerste delen av trestammen, mens yteveden ligger mellom vekstlaget under barken (kambiet) og kjerneveden.
Svertesoppvekst på overflaten av utvendig malt kledning er et synlig og alvorlig problem med stor utbredelse. De siste 15-20 årene har svertesoppveksten økt i omfang.
Fremstilling av trelast består av en prosess der man vekselvis bearbeider og sorterer trevirket. Prosessen bringer trestammen fram til en høvelig form, og sorteringen sørger for at kvalitet og dimensjon blir riktig.
Resonanstre, eller "syngende graner" har bare én ting felles med Trygve Gulbrandsens snart hundre år gamle romantrilogi "Og bakom synger skogene": De er begge forbundet med kunst og kultur.
I den varme årstiden reduseres virkeskvaliteten raskt hvis tømmer lagres ubeskyttet. Ubarket tømmer utsettes for sopp- og insektskader, og det kan oppstå sprekkskader i stokkendene. Store verdier står på spill, og for best mulig å bevare virkets kvalitet, må tømmeret våtlagres.
Impregneringsmidler beskytter mot sopp- og insektangrep og øker trevirkets levetid. Sammensetningen av impregneringsmidlene påvirker produktegenskapene til de ulike treproduktene.
300 år gamle bolverks-stokker av furu fra Bryggen i Bergen kan fremstå i overraskende god forfatning, men stivhet og bruddstyrke i tømmeret er kraftig forringet som følge av saltpåvirkning over tid.
De fleste norske treslag er svært lite motstandsdyktige mot nedbryting. Forskning på nedbryting og naturlig holdbarhet er svært tidkrevende.
En modifiseringsprosess med furfurylalkoholbehandlet trevirke tar vanligvis flere timer, men med mikrobølger reduseres tidsforbruker til minutter eller sekunder. Fikseringen var lavere enn i prøver behandlet i ovn.
En kombinasjon av borsyre og talloljederivat viser seg å sammen virke som et godt beskyttelsesmiddel mot råtesopp i tre.
Bruk av tre i kontakt med jord byr på utfordringer på grunn av fuktighet og biologiske nedbrytere i jorda.
I Norge har trekonstruksjoner til bruk i eksteriør tradisjonelt vært basert på bartrevirke (gran og furu) som råstoff. I de senere år er interessen for å benytte andre treslag som norske lauvtreslag imidlertid økt.
Trematerialer i bygninger og trekonstruksjoner er kontinuerlig eksponert for sopp. Disse soppene kan ved gitte betingelser kolonisere og bryte ned trestrukturen. Skog og landskap har derfor utviklet en lovende metode som tester råteutvikling i trevirkets naturlige bruksmiljø.
