Kulturminneplanter

Et europeisk samarbeidsprosjekt har levert rødlistevurderinger av 591 arter av ville nytteplanter og viltvoksende slektninger til våre dyrkede planter. 66 av de vurderte artene vurderes å være truet på europeisk nivå.

Gamle eplesortar som Ribston, Bramley's Seedling, Franskar og Torstein er igjen i bruk når Ulvik frukt og cideri på Hakastad i Ulvik lagar eplejuice og eplesider.

Genressurssenterets film "Eplet som forsvant" er utgangspunkt for et nytt undervisningsopplegg for skolen som nå i høst også inkluderer et gratis tilbud om å bestemme eplesorter. Filmen kan sees på Youtube.

Siden Norsk Roseforening startet kartlegging av historiske roser i 2007 er ca 275 roser tatt inn til prøvedyrking ved UMB på Ås. Tre tirsdager i sommer er samlingen åpen for publikum, den første 21. juni.

Gamle eplesorter kan ha gener til nye eplesorter som er rike på antioksidanter og C-vitaminer. Dette kan du høre mer om når Kristin Lichtenfeld presenterer sin mastergradsoppgave på UMB fredag 17. juni.

Poding av gamle sorter av frukttrær bør bestilles nå. Feltgenbanker spredt i alle fruktdistriktene i Sør-Norge kan levere podekvist av flere hundre historiske fruktsorter.

Villeple finnes, i motsetning til dyrket eple, i vår ville flora. Villeple har gener som er nyttige for utvikling av eplesorter, og et prosjekt, som nå har sin egen nettside, gjennomføres for å bevare eplemangfoldet. 

Moderne metoder gir oss nye plantesorter raskere enn før. Undersøkelser av hvilke egenskaper som er koblet til hvilke gener brukes i foredlingen av nye norske eplesorter på Njøs i Sogn. Nå er også eplets genom kartlagt i USA.

Mange har et forhold til frukt, og gamle eplesorter og epler er brukt som modellvekst for en ny film om verdien av å ta vare på sortsmangfoldet.  

Idar H. Jansen fra Jørpeland har fått PLANTEARVEN-prisen for 2010. Han fikk prisen for sitt arbeid med historiske roser, fra leting i litteratur og gamle hager, til innsamling og spredning av kunnskap og roseplanter.

Planteklubben for bær sørger for at jordbærsorter som ellers ikke brukes blir tatt vare på. Planter fra bevaringssamlingen hos Sagaplant i Telemark er sendt ut til dyrking hos medlemmer i planteklubben og er tilgjengelig for andre interesserte.

Et studium av kulturelle og sosiale forhold omkring hvordan frø oppformeres og grønnsaksorter bevares og brukes i Norge startes nå i september. Engelske Geoffrey Gowlland har fått et gjesteforskerstipend fra Forskningsrådet for å studere dette.

I et europeisk prosjekt blir planter av bergmynte fra 20 forskjellige land testet for kjemisk innhold og genetisk variasjon. Planter fra tre steder i Norge er samlet inn og sendes i disse dager til Wien for analyse.

Sidan 2007 er vill karve frå 71 stader i landet dyrka og undersøkt hos Bioforsk. Rapporten syner at det er store skilnader i avling, frøstorleik og innhald av eteriske oljer.

Mangfoldet av nytteplanter, både når det gjelder kulturhistorie og genetisk variasjon presenteres på Genressurssenterets stand på Hagemessa på Lillestrøm 9. til 11. april.

De to siste årene er gamle typer og sorter av matløk i Norge kartlagt og samlet inn. Omlag 50 typer er til nå tatt vare på.

Genressurssenteret får ofte spørsmål om å sortsbestemme gamle eplesorter, noe som ikke er lett. NordGen har sammen med Pometet i København gjort jobben lettere gjennom å publisere sin Æblenøgle på Internett.

Ved Bioforsk i Grimstad er det opprettet en ny samling av viltvoksende typer av rips. Plantene er samlet inn fra fjellområder i og omkring Jotunheimen.

Kulturminneårets nettsider viser serien Ukas kulturminne. Denne uka er turen kommet til tulipanen. Genressurssenterets nettsider har en ny plante og en ny husdyrrase hver uke. Denne uka presenteres fjordhest og plante nr 40, som også kalles den hvite manns fotspor.

For å stimulere bruken av gamle norske eplesorter ønsker vi at et utvalg av sorter tas inn i Slow Foods Smakens Ark. Nå inviteres publikum til å være med å foreslå hvilke sorter som skal komme med.

Hvert år inviterer mange av våre norske klonarkiv for fruktsorter publikum til å delta på arrangementer der gamle sorter står i fokus. I år kan du, i anledning Kulturminneåret 2009 også få kjøpt trær av gamle sorter.

Vi er halvveis i Kulturminneåret, og denne uka er det landbruks- og matminster Lars Peder Brekk som skriver om sin kulturminneplante. - En varm sommerdag på sjøen kan et plutselig vinddrag bære med seg kamferduft, og den kommer fra pors, skriver han.

Genressurssenteret benytter Kulturminneåret 2009 til å fokusere på husdyrraser, kulturplanter og skogtrær. En plakatserie er allerede utgitt. Nå følger vår interessante og delikate brosjyre.

Villeple er i tilbakegang over hele Europa som et resultat av endringene i jordbrukslandskapet. Her i Norge blir forekomster kartlagt og frø samlet inn for nærmere undersøkelser.

PLANTEARVEN-prisen deles ut hvert år for å påskjønne innsats for bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Frist for nominering av kandidater er 15. mai.

Hvis du ønsker deg et nytt tre av en gammel fruktsort er dette tiden for å bestille. I vår nye fruktsortdatabase kan du se hvilke sorter det kan skaffes podekvist av fra Genressurssenterets sortssamlinger.  

I år er det kulturminneår. Det vil Genressurssenteret markere på forskjellige måter. Et av tiltakene er at vi hver uke vil presentere en ny kulturminneplante her på nettsidene. 'Jærerta' er først ute.

I høst kartlegges forekomster av villeple i norsk flora, og Genressurssenteret ønsker publikums hjelp til å finne trær.

Informasjonstavler om PLANTEARVEN og om bevaring av fruktsortar er no sett opp ved dei 12 stadene som tek vare på gamle fruktsortar.

Våre norske klonarkiv for fruktsorter har hver høst arrangementer der publikum kan smake på og bli kjent med gamle fruktsorter. Her kan publikum også få hjelp til å finne navn på sin egen frukt.

Mange har svart på Genressurssenterets etterlysninger etter ulike typer rotekte plommer og etter gamle sorter av eple, pære, plomme og kirsebær. Nå er ca 50 ulike rotekte plommer samlet inn og ca 10 av de spesielt etterlyste fruktsortene er funnet.

På Finnskogen finnes mange fraflyttede og til dels nedfalne gårder, plasser og torp. Men selv om det mange steder bare er ruiner tilbake, står mange hageplanter igjen.

Omlag 400 gamle fruktsorter er samlet inn og bevart i Genressurssenterets klonsamlinger, og endel sorter som ble funnet i 2007 og i 2008 er podet opp til bevaringssamlingene. Men fortsatt mangler vi 53 sorter av epler, pærer, plommer og kirsebær.

Omlag 400 gamle fruktsorter er allerede bevart. Nå ønsker Genressurssenteret hjelp til å finne bestemte sorter som tidligere var endel i bruk, og som vi fortsatt håper det skal være mulig å få tak i.

Rundt Oslofjorden og langs kysten opp til fruktstroka på Vestlandet finst eit utal ulike typar av rotekte plommer.

Vi ønsker flere bær og grønnsaker i samlingene våre.

Bærartene formeres vegetativt, og er lette å oppformere, enten med stiklinger, utløpere eller rotdeler. Foreløpig er det etablert bevaringssamlinger av bær for jordbær, noen ville ripstyper og sjeldne arter av ville bjørnebær.